Replikk til artikkel 4: Toppsamlere - hvem er de?
Jovisst finns kvinnelige toppsamlere!!
Jeg kan ikke la være å kommentere denne artikkelen + svarene for her ble jeg provosert.
Jeg skal være enig at det så og si bare er menn vi (min venninne og jeg) møter på våre toppturer hvis vi i det hele tatt møter noen. Tilsynelatende virker det som om jo mindre "populær og kjent" toppen er, jo færre besøker toppen og jo mer "ekte fjellfolk" er de man møter på en slik topp.
Så til en hvis grad kan jeg være enig i de to kategoriene som toppsamlerne er inndelt i i artikkelen.
Jeg tror ikke de jentene som ikke beveger seg i bratt terreng og i mye ur, ikke gjør det fordi de ikke er i stand til det fra naturens side. Jeg tror heller det skyldes lang "tradisjon" for den oppfatningen om at det er menn som er best rustet til å klare fysisk slit, og at vi kvinner er best egnet til "snillere" og mindre anstrengende aktiviteter. Mange jenter tror faktisk ikke at de er i stand til å bevege seg i bratt terreng og i hvertfall ikke bære en sekk på 8-10 kg i tillegg i flere timer. Og selvfølgelig klarer mange ikke det heller. Men det skyldes generelt manglende grunntrening (dårlig kondisjon, utrent muskulatur) og ikke at de fra naturens side ikke er laget for det.
Jeg møter ofte jenter på egen alder (40 +/-) som ikke kan skjønne at man orker å gå på topper!!! I tillegg virker det som om de synes det er naturstridig at man i "min alder" er i stand til å bevege seg i bratt ur og fra topp til topp i mange timer.
Men tilbake til påstanden om at menn er bedre egnet til å tåle fysisk slit. Jeg vet ikke, jeg. Vi har møtt mange pesende og utrente toppsankere. Med utrent mener jeg at de er lite vant med å ferdes i ulendt terreng, lite fjellvante.
De har riktignok kommet seg til topps, men har slitt fælt for å kunne krysse av nok en topp.
Jeg vet vi er flere jenter som liker å gå på topper, som liker å ferdes utenfor stiene og liker å slite, være spent på hvilke utfordringer som møter på vei til topps, og som er vel tilfreds med å ha nådd toppvarden etter en kanskje krevende vei opp. Det er gleden over å mestre det, samt å kjenne at kroppen fungerer bra med tøffe utfordringer og rett og slett gleden over å være i fjellet som er motivasjon nok til å være toppsamler.
Hilsen Wenche Weibye
|
