Den kjente klatreren Jon Gangdal, som bl.a. har vært på Mt. Everest (8848 moh), har i sin bok Klatring - en håndbok i fjellsport gitt følgende beskrivelse, som en ledetråd for vanlige folk som ikke har klatret så mye, om hva de forskjellige graderingen betyr i praksis:

|
En "fysisk" beskrivelse av de forskjellige vanskelighetsgradene i klatring. |
|
|
Grad 1: |
En mellomting mellom Karl Johans gate og Besseggen |
|
Grad 2: |
Svært enkelt. Mange gode tak å velge i. Sjelden særlig bratt og luftig. |
|
Grad 3: |
Fremdeles ganske rikelig med tak som kan brukes på forskjellig måte. Kan være bratt og luftig, men da er takene tilsvarende store og gode. |
|
Grad 4: |
Valgmulighetene blir færre, men takene er fremdeles ganske gode, og du kan variere bruken av dem. Balanse og smidighet kan bli satt på prøve. Vedvarende 4+ kan være tungt. Kan være bratt og luftig. |
|
Grad 5: |
Avhengig av å finne de rette takene, som ofte kan være små og stille krav til fingerstyrke, balanse og dynamikk. Ofte bratt og luftig. Det er på 5 nivå du virkelig begynner å få følelsen av å gjøre det umulige mulig. |
|
Grad 6: |
Helt avhengig av å finne de rette takene, riktig tyngdeoverføring og god balanse. Takene er ofte så små at du enten må være ekstremt fingersterk eller bevege deg veldig dynamisk for å komme opp. |
|
Grad 7: |
Ytterst få muligheter i valg av tak. Krever stor fingerstyrke, god balanse og dynamiske bevegelser. Krever regelmessig trening. Vedvarende 6'ere blir ofte gradert tiil 7. |
|
Grad 8: |
Enda mer vedvarende enn 7. Stiller krav både til akrobatiske ferdigheter og at du trener og lever som en toppidrettsutøver. |
|
Grad 9: |
Bare et fåtall klatrere greier det. |
|
Grad 10: |
"Umulig" uten sugekopper. |
Et minustegn betyr at klatringen befinner seg ned mot en lettere grad, mens et plusstegn betyr at klatringen er opp mot neste grad.
