Klatregrader:

Den kjente klatreren Jon Gangdal, som bl.a. har vært på Mt. Everest (8848 moh), har i sin bok Klatring - en håndbok i fjellsport gitt følgende beskrivelse, som en ledetråd for vanlige folk som ikke har klatret så mye, om hva de forskjellige graderingen betyr i praksis:

En "fysisk" beskrivelse av de forskjellige vanskelighetsgradene i klatring.

Grad 1:

En mellomting mellom Karl Johans gate og Besseggen

Grad 2:

Svært enkelt. Mange gode tak å velge i. Sjelden særlig bratt og luftig.

Grad 3:

Fremdeles ganske rikelig med tak som kan brukes på forskjellig måte. Kan være bratt og luftig, men da er takene tilsvarende store og gode.

Grad 4:

Valgmulighetene blir færre, men takene er fremdeles ganske gode, og du kan variere bruken av dem. Balanse og smidighet kan bli satt på prøve. Vedvarende 4+ kan være tungt. Kan være bratt og luftig.

Grad 5:

Avhengig av å finne de rette takene, som ofte kan være små og stille krav til fingerstyrke, balanse og dynamikk. Ofte bratt og luftig. Det er på 5 nivå du virkelig begynner å få følelsen av å gjøre det umulige mulig.

Grad 6:

Helt avhengig av å finne de rette takene, riktig tyngdeoverføring og god balanse. Takene er ofte så små at du enten må være ekstremt fingersterk eller bevege deg veldig dynamisk for å komme opp.

Grad 7:

Ytterst få muligheter i valg av tak. Krever stor fingerstyrke, god balanse og dynamiske bevegelser. Krever regelmessig trening. Vedvarende 6'ere blir ofte gradert tiil 7.

Grad 8:

Enda mer vedvarende enn 7. Stiller krav både til akrobatiske ferdigheter og at du trener og lever som en toppidrettsutøver.

Grad 9:

Bare et fåtall klatrere greier det.

Grad 10:

"Umulig" uten sugekopper.

Et minustegn betyr at klatringen befinner seg ned mot en lettere grad, mens et plusstegn betyr at klatringen er opp mot neste grad.