Turtips:

På denne siden har vi samlet noen få generelle turtips. Flere kommer sikkert til etterhvert. For informasjon og tips som direkte har med utstyr å gjøre, ta en titt på utstyrssidene.
Følgende temaer er hittil beskrevet:

Elvekryssing
Fjellvettreglene
Oppfyring av bål
Vær og værtegn
Skismøring
Snøskred

Kryssing av elver:

Å krysse elver innebærer mange ganger en risiko, og det er skjedd flere dødsulykker i forbindelse med elver, enten ved forsøk på å krysse dem, eller ved at man rett og slett ufrivillig er falt uti. Mange steder har imidlertid DNT og andre bygd broer og lagt ut klopper som gjør elvekryssing til en enkel affære, selv om enkelte synes det gir mer enn nok spenning å huske seg frem på en hengebro 10 meter over de skumhvite, frådende vannmassene. Dersom man beveger seg utenfor merkede stier hender det derimot rett som det er at en elv er "i veien" for videre fremrykning. Dersom det ikke er noen annen utvei enn å krysse elva, så må man i alle fall sørge for at deg gjøres sikkert. Vannmassene i elvene er naturlig nok størst i forbindelse med snøsmeltingen om våren, dette varierer fra fra sted til sted, men i fjellet, og langs vassdrag som frakter mye smeltevann fra høyfjellet er mai, juni og begynnelsen av juli den perioden med sterkest vannføring. Lenger ut på sommeren er det som regel mindre vann i elvene.

Vær forberedt:
Ha gjerne med et ekstra par tykke ullsokker til vading, ha gjerne en vadestav til å støtte deg på, og et tau dersom man vet at det kan bli snakk om å krysse strie elver. Normalt har man ikke med hjelm på tur, men dersom man skulle skli og slå hodet mot en stein i elva kan en hjelm redde deg. En tykk ullue eller lignende kan også redusere slaget mot hodet ved et fall. Les kartet på forhånd og se for deg hvor du kan unngå elvekrysninger, og hvor uunngåelige elvekrysninger trolig er enkles å gjennomføre.

Vading av Leirungsåe i Sydøstjotunheimen. En elv som er grei å vade på mange steder. Det var riktig nok litt "eklere" da vi kom tilbake samme vei sent på kvelden og mått over i stummende mørke.

Selve krysningen:

Mange småelver og bekker kan krysses tørskodd ved å hoppe fra stein til stein, en såkalt steingåing av vannløpet. Vær obs på at steiner (spesielt i breelver) som er våte kan være meget glatte slik at det er lett å skli og falle, noe som kan få alvorlige konsekvenser (benbrudd, slag mot hode, etc.)
Dersom det ikke er trygt å steingå elva der man er, kan man gå litt opp eller ned langs elva å lete etter andre steder (normalt blir elva enklere å krysse lenger oppe). Følg med på kartet, er det steder hvor elva f.eks. deler seg i flere mindre løp? Slike steder kan være enklere å komme over enn et enkelt stort løp, se også på kartet etter steder hvor elva trolig flyter roligere.
Hvis det er helt klart at elva ikke kan steingås, må den vades. Generelt vades elver der de er bredest og grunnest, og hvor strømmen ikke er for sterk. Gå alltid mot strømmen, noe som gir deg bedre kontroll. Ved vading av enkle elver kan sko tas av, mens man beholder et par tykke ullsokker på som gir god friksjon mot steinene på bunnen. Vad ikke barbent - sjansene for å skli og slå seg, samt få hele oppakningen våt er betydelig. Dersom elva er vanskeligere å vade bør man beholde skoene på, det gir mye bedre stabilitet på de ofte løse og ustabile steinene på bunnen av elva. En vandrerstav kan være uvurderlig når vannmassene røsker i kroppen og prøver å dytte deg over ende. Dersom elva er riktig lumsk bør man være forsvarlig sikret med tau før kryssing. Kryss aldri en vanskelig elv alene ! Dersom man ikke er forsvarlig festet i tau, og føler at vannmassene er i ferd med å rive fotfeste vekk under en, må en komme seg tilbake raskest mulig.
Å vade elver er ofte en bitende kald opplevelse, men man får som regel fort varmen tilbake når man går videre.

De 9 fjellvettreglene:

Fjellvettreglene kjenner mange gjennom at NRK hver eneste påske opp gjennom årene har sendt små filmsnutter med påminnelse om disse reglene. De fleste som har vært en del ute i naturen på tur innser fornuften i disse reglene, og etterlever dem nærmest ubevisst etterhvert. Dersom man har lite erfaring med fjellturer og friluftsliv kan det være lurt å ha fjellvettreglene bevisst i bakhodet underveis. Det kan i ytterste konsekvens redde liv. Selv om regler som fjellvettreglene kan være greie å ha "med seg" på tur er det ingen tvil om at det som kanskje er det aller viktigste er sunn fornuft i kombinasjon med kunnskap om eventuelle faremomenter.

1. Legg ikke ut på langtur uten trening
   Valg av terreng, lengde og vanskelighetsgrad på turen bør samsvare med den erfaring man har og hvilken form man er i. Tren eventuelt frem mot turen. Bruk skiene flittig frem mot skitur i høyfjellet dersom dette er mulig. Venn deg til å være ute i all slags være og tren på å lage og spise mat ute, slå opp telt o.l.,dersom man føler at man har behov for det.

2. Meld fra hvor du går
   Det er vanlig folkeskikk å si i fra hvor man går, og går man i fjellet er det dessuten en sikkerhetsfaktor dersom noe skulle skje. Vær imidlertid klar over at det lett kan oppstå misforståelser som kan resultere i dyre leteaksjoner som var helt unødvendige. Ta høyde for en viss sikkerhetsmargin hva tiden angår, slik at det ikke blir satt i gang noen leteaksjon bare fordi man blir litt forsinket eller legger litt om på planene underveis.

3. Vis respekt for vær og værmeldingene
   Her er det en ubetinget fordel med mye erfaring fra fjellet. Værmeldingene slår ofte ikke helt til i fjellet. Dager hvor det var meldt kjempevær, blir heller middelmådige, og dager hvor det var meldt ganske trist vær kan vise seg å bli ganske bra, men er det meldt skikkelig uvær bør man ta hensyn til det.
   Nedbør og vind er mye farligere ved temperaturer rundt null eller like over enn ved noe lavere temperaturer, og en god regel er å alltid være forberedt på uvær, selv om dagen ser meget bra ut. Se for øvrig vær og værtegn.

4. Lytt til erfarne fjellfolk
   Dette er en god regel, men hvem har erfaring? Hyttevertene på fjellhyttene rundt omkring sitter som regel på en mengde erfaring, eller de vet om folk som har det. Det kan være forhold som rasfarlige steder, spesielt skumle breområder, eller ruter til topper som det kan være nyttig å forhøre seg om før man legger ut på tur.

5. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyr fjellet krever. På lengre turer om vinteren: Alltid snøspade!
   Man skal være mentalt forberedt på at det uventede kan skje, f.eks. at man må grave seg ned i snøen eller overnatte under en steinhelle. (Se for øvrig nødbivuakk og snøhule). Se også utstyrsliste for lengre sommer og vinterturer.

6. Husk kart og kompass
   Jo mer man trener på bruk av kart og kompass desto bedre er det. (Se for øvrig orienteringssidene). Ha alltid utstyret fremme og følg med på kartet, også i godvære - det gir god øvelse og man vet hvor man er dersom tåka skulle dukke opp helt plutselig. Kart og kompass skal alltid være festet til kroppen dersom det er vind. Blåser en av delene vekk er man ganske hjelpesløs. Studer kartet over den ruten man skal gå kvelden før eller på morgenen før avmarsj.

7. Gå ikke alene
   Dette er en regel jeg og mange andre ikke er helt enig i. Dersom man er helt uerfaren ja, men ellers kan man godt gå alene bare man melder fra hvor man går og hvor lenge man blir borte. Skal man holde seg unna en fin tur bare fordi man ikke har noen å gå med? Eller hva med friheten, roen og den spesielle følelsen av nærkontakt med naturen det kan gi å bevege seg alene i naturen? Er man forsiktig og bruker hodet, er det dessuten lite sannsynlig at noe alvorlig hender, og skjer det noe har man vel sagt fra hvor man gikk slik at det blir lett etter en. Det er nok mye farligere å sette seg bak rattet i bilen enn det er for en med mye erfaring å ta seg en fjelltur alene. De fleste setter seg bak rattet i bilen, gjør de ikke?

8. Vend i tide, det er ingen skam å snu
   Det bør være selve turen, det å være ute og ha det fint, som er selve målet. Ikke toppen , eller det å komme fra A til B. Man må alltid ha i bakhodet hvor langt det er tilbake og vurdere utviklingen i været. Har man f.eks. gått en tredjedel av en skitur i fjellet og en forverring av været begynner å gjøre det tungt og slitsomt å gå, bør man vurdere om kanskje ikke været sannsynligvis kommer til å bli enda værre, og om ikke det er mye tryggere å gå en tredjedel av distansen tilbake enn å forsere to tredjedeler frem mot målet. Et annet eksempel: Dersom man skal bestige en topp, men forholdene er ekle og man ikke føler seg helt komfortabel, kan det beste være å snu. Toppen er der fortsatt neste gang man kommer tilbake i bedre vær!.

9. Spar på krefter og grav deg inn i snøen om nødvendig vinterstid
   Hard vind, dårlig føre og kulde tærer på kreftene. Forsøk å gå jevnt og rasjoner med kreftene. Man bør jevnlig drikke, selv om surt vær gjørt at man ikke har lyst på noe. Glem heller ikke å spise i løpet av en lang dagsmarsj. Energibomber som sjokolade og nøtter bør spares til man virkelig får bruk for dem, og ikke inntas tidlig på turen.  Gå ikke turer som er helt opp mot det man er i form til under gode værforhold, ha alltid litt å gå på, spesielt om vinteren.