Nødbiuakk:

Nødbiuakk, eller en ikke planlagt overnatting utendørs, kan mange ganger være det beste alternativet dersom man blir overrasket av uvær, eller dersom man roter seg skikkelig bort. Nødbiuakk er noe man som regel venter for lenge med, fordi tanken på en natt ute under kummerlige forhold ikke frister. Men som regel er det det tryggeste alternativet. Selv om det er litt kaldt og trist, så har man det i alle fall trygt og godt til neste dag dersom utstyret er i orden. Det er ikke sikkert man klarer seg like bra dersom man fortsetter i det lengste i håp om å komme frem, men kollapser uten krefter til å organisere en nødbiuakk. Det er skjedd en del tragiske ulykker der folk er dødd av utmattelse, først og fremst i vinterfjellet.
Om sommeren er de vanligste måtene å nødbiuakkere å finne seg en plass under noen steinheller, under et fremspring, naturlige huler, eller rett og slett rigge seg til i vindsekken. Om vinteren er kanskje en snøhule den vanligste formen, men de som har bygget en skikkelig snøhule vet hvor mye arbeid dette er, noe man kanskje ikke har krefter til når man har kommet så langt som til å bestemme seg for en overnatting ute. I tillegg er det ikke alltid det kryr av plasser hvor snøen er dyp nok til å grave en snøhule. Alternativer kan være å krype inn i vindsekken i le av en skavel, eller å hule ut en enkel snøkrypt.
Så snart man aner at en nødbiuakk kan bli aktuelt, bør man begynne å se seg om etter egnede steder selv om man fortsetter et stykke til. I mange områder kan det være smått med godt egnede steder, og å skulle begynne å lete når man er helt utmattet kan være for sent. Likevel, har man utstyr til å komme i le av vinden samt holde varmen kan man sannsynligvis klare seg godt utendørs en ufrivillig natt nesten hvor som helst i Norge.

Snøhule:

Klikk her for å se en liten bildeserie fra snøhulegravingens gleder.

Man kan skille mellom to typer snøhuleovernatting. Planlagt og ikke planlagt. Ved planlagte snøhuleovernattinger er snøhulebyggingen en del av turen man ønsker å gjennomføre, og man setter på forhånd av tid til bygging, i tillegg til at man mange ganger allerede vet om steder som egner seg til snøhulebygging. Ikke planlagt snøhuleovernatting er som regel et resultat av at man er blitt overrasket av uvær i fjellet. Den første typen er bare kos, mens den andre typen kan være litt mer så som så, men uansett klarer man seg godt en natt i en snøhule. Dersom den er riktig utformet med kuldegrop vil aldri temperaturen synke til mer enn noen meget få minusgrader.
Først skal vi kort beskrive det snøhulealternativet som er mest aktuelt dersom det er snakk om nødbiuakk, for beskrivelse av en ordinær overnattingshule hopp ned hit.

Nødly:
Man finner en snøskavl på minimum 2 meters høyde og graver en nisje - dvs. en sittebenk med et lite hulrom foran. Åpningen lukkes ved at skiene stilles som reisverk mot åpningen før man legger snøblokker mot skiene. 1 times tid tar det å lage en slik sittehule for 2-3 personer. Er det enda mindre snø kan man måtte nøye seg med et lite snitt inn i en leskavl, og bygge opp en vegg av snøblokker. Det er ikke nok å rygge seg til innunder en leskavl uten graving, for en stadig sky av snø som virvles rundt i luften vil hele tiden gjøre tilværelsen utrivelig. Dersom det er godt over meteren med snø, helst nærmere 2, kan man også grave en snøhule på flatmark.

Overnattingshule:
En overnattingshule krever en skikkelig snøskavl på godt over to meters tykkelse omlag tre meter innover, og det er en ubetinget fordel om den ligger i en hellende skråning (vurder alltid rasfaren) slik at det er lettere å skuffe bort snøen som man tar ut. Grav ut hulen så langt oppe i skavelen som mulig i tilfelle taket skulle rase sammen, men aldri slik at taket på noe sted er tynnere enn 50 cm. En overnattingshule tar fra 2 timer opp til nesten en dag å lage, avhengig av hvor kompakt snøen er, og hvor stor og komfortabel snøhulen skal være. Før man starter er det en fordel om man har en sondestang eller lignende (på minimum 3 meter) å stikke horisontalt inn i snøskavelen slik at man på forhånd kan få bekreftet at skavelen er dyp nok til å lage en rommelig snøhule. Det er egentlig bare fantasien som setter grensen for hvordan snøhulen skal se ut (unngå de helt enorme takflatene) , men her er noen eksempler :

Huler som graves inn i en hellende skråning:

Snøhule for 2 personer. Man graver en ca. 2 og en halv meter korrider innover i ståhøyde. Bredden på denne korridoren kan være omlag 75 cm.  Ca. en halv meter over korridorgulvet omlag ¾ meter innenfor inngangen begynner man å grave seg inn i siden. I tillegg graver fortsetter man dette platået omlag en halv meter lenger inn enn det korridoren går. Inngangen lukkes til sist igjen med snøblokker.

En annen variant av snøhulen over, men her trenger man ikke å grave korridoren så langt innover, man lager åpningen isteden litt breder slik at to personer kan sitte ved siden av hverandre på kanten.

Samme prinsipp som den hulen i illustrasjon 1, men man graver to parallelle korridorer slik at flere kan grave samtidig. Denne hulen blir en hule for omlag 4 personer. Korridoren ved inngang fylles med den siste snøen fra uthuling av hulen, og inngangen tettes helt. Inngang A tettes også.

         
Tverrsnitt av den første illustrasjonen.

Videre kan man bl.a. bygge snøhule på flatmark ved å først grave en lang dyp smal korridor og deretter grave ut sovekamre til sidene. Taket tettes med store snøblokker. Vil man prøve seg på noe riktig utfordrende kan man lage en igloo. Dette forutsetter imidlertid at det er god blokksnø tilgjengelig.

Tips. Forsøk å få taket så jevnt som mulig. Ujevnheter i taket vil etterhvert bli til dryppunkter hvor smeltevannet drypper ned fra taket. Stikk gjerne en skistav dypt inn i veggen og bruk den utstikkende enden som klesstagn o.l. (pass på spissen). Ha god klaring mellom veggen og soveplassen, soveposen blir både kald og våt hvis man stadig kommer inntil veggen i snøhula. Det er ingen grunn til å engste seg over at taket synker litt sammen i løpet av natta, det er helt normalt. Sørg for at man har gode snøspader, dårlige spader gjør jobben mye vanskeligere, i værste fall nesten umulig.