Ski og vinterutstyr:

Ski:
I tillegg til vinterbekledning er det først og fremst ski man trenger til vinterturer i Norge. Det er mange ting å ta hensyn til når man kjøper ski: Det såkalte innsvinget, vekt, bredde, kanter og såle. Dersom man utelukkende skal gå i pent preparerte skispor kjøper man enkelt og greit et par smale "løypeski", og dersom man utelukkende skal gå på høyfjellet kjøper man et par solide fjellski med stålkanter (bredde minst 60 mm). Skal man gjøre begge deler er det selvsagt best med et par ski til hvert formål, men det koster mer penger. Selv har jeg klart meg utmerket med et par solide fjellski, også i løypene. Jeg blir som regel forbigått av folk på smale løypeski når jeg går i løypene, men til gjengjeld følger ikke de etter meg når jeg svinger av fra løypa og opp i fjellet. Mer om løypseki får du få vite fra sportsforretningen din - Vi skal i fortsettelsen beskrive noen kriterier for et par brukbare "utenforløypeski".
De bør som nevnt være brede for å bære vekten av deg pluss evt. sekk, bedre i løs og ustabil snø. Stålkanter vil jeg si nesten er en nødvendighet på fjellet. Vanlige skikanter på panserskare gir ikke mye feste. Skiene bør ha litt spenn og innsving, men mindre spenn enn løypeski og mindre innsving enn telemarkski. Smørefrie ski bør unngås, glien blir betydelig dårligere og det er ikke alltid smørefrieski hindrer glipptak 100 % likevel. Et par skifeller, som gir bunnsolid feste uavhengig av skiføre, bør man absolutt vurdere dersom man går mange og lange stigninger i høyfjellet.

Noen merker / produsenter av skiutstyr på det norske markedet:

Åsnes (norsk) - (fjellski, telemarksski og turski)
Madshus - (fjellski, telemarksski og turski)
Fischer - (alle slags ski)
Atomic - (alle slags ski)
Montana - (skifeller)
Swix (norsk) - (skismøring og skistaver)
Crispi - (skistøvler)
Alfa (norsk) - (skistøvler)
Rottefella (norsk) - (skibindinger)

Et par gode fjellski koster fort opp mot 1500 kr, mens virkelig dyre ekstremski egnet for bratte skibestigninger med tilhørende utforkjøringer koster en del mer. Det kan ofte lønne seg å kjøpe ski etter påske dersom man har anledning til det. Hør også gjerne med skiutleiefirmaer etter sesongen om de skal selge unna noe.

Staver / bindinger / skistøvler:
Som for ski, varierer behovet her med bruken. Vi skal kun beskrive staver, bindinger og skistøvler til fjellskiløping. Stavene bør rekke en minst til armhulen, personlig foretrekker jeg noe lenger staver, bl.a. fordi stavene gjerne synker litt ned i snøen når man går utenfor løype, i tillegg til at jeg føler det er lettere å "dra seg opp" etter armene med litt lengre staver. De bør være solide, og med store trinser. Unngå glassfiberstaver, de brekker nesten før du får sakt b.. Et par solide tåbindinger er det rimeligste alternativet, men også en solid vaierbinding kan være verdt å vurdere. Tåbindingene bør være av rottefelle typen, og ikke disse hvor man stikker tåspissen ned i bindingen slik at støvelen låses fast med et "klikk". Disse har en tendens til å fylles av snø og tettes slik at det kan være meget vanskelig å få dem på igjen. Skitsøvlene bør være av lær, og ganske stive. Fjellskiløping stiller helt andre krav til stabilitet i bindings og støvelleddet en ordinær skiløping i preparerte løyper.

Gode staver koster rundt 500 kr., bindinger omlag det samme, mens solide skistøvler koster fra kr. 1000 eller mer. Ski, støvler og bindinger selges ofte i "pakker" til en noe gunstigere pris

Snøspade:
Snøspaden er obligatorisk på vinterturer i fjellet. Den bør være solid og sterk. Mange spader tåler ikke den motstanden en hardpakket snøskavel i fjellet byr på, og bladet bøyer seg, eller til og med brekker.

Diverse:
Truger: Trugene er nok ikke så veldig vanlig å se i bruk i Norge, mens nedover i Mellomeuropa er det langt vanligere å se folk gå på trugetur. Har selv aldri brukt truger eller sett det store behovet så lenge skiene stort sett har tatt meg dit jeg har villet om vinteren. Naturligvis kan truger ha sin misjon noen ganger, f.eks. om våren hvor snøen ligger for spredd til å benytte skiene, effektiv og mens snøen ennå er for råtten til å gå oppå uten å synke langt gjennom.

Se for øvrig vinterutstyrsliste for tips om hva man bør ha med seg på tur om vinteren.