Det mange ikke er seg bevisst når
de ferdes ute i naturen, men som er et voksende problem, er konsekvensene som
friluiftsliv og fotturisme har for naturen. Når man beveger seg utendørs får
man kanskje mange ganger inntrykk av at naturen er så stor og mektig, og
at det ikke har noen betydning i den store sammenheng at en selv går der. Dette
stemmer ikke helt, naturen er delvis svært sårbar og flere steder ser man
klare eksempler på negative konsekvenser av menneskelig ferdsel.
Men ved å bruke hodet, ta hensyn til naturen og følge noen gode
tommelfingerregler kan man minimalisere innvirkningene friluftslivet vårt har
på naturen og overlate vår kjære natur til våre etterfølgere så uberørt
som mulig.
Hvilke skadelige konsekvenser kan
friluftslivsaktiviteter som fottuerer, telting, riding osv. ha på naturen?
Først og fremst er høyfjells naturen ekstra sårbar, med bare ofte et tynt lag
med jord og vegetasjon som slites raskt bort. I tillegg har høyfjellet en
svært kort vekstsesong (mange steder så lite som 2 måneder eller mindre) som
gjør at sår som påføres i løpet av kort tid kan ta årevis før de er
noenlund reparert. Igjenlagt søppel bruker mye lenger tid på å nedbrytes i
høyfjellet (hvis det i det hele tatt er nedbrytbart) enn ellers, slik at selv
organisk avfall bør tas med tilbake når en ferdes i fjellet. Å legge igjen
appelsinskall på skituren er miljøsvineri til de grader og absolutt tabu
(dette kan nok gi mange litt dårlig samvittighet fra utallige tidligere
påsker), appelsinskall rotner ekstra langsomt, ser ikke pent ut for de som
kommer dit om sommeren, og inneholder i tillegg giftstoffer.
Videre er det tabu å kutte ned frisk buskvegetasjon i høyfjellet for en kort
kosestund foran et røykfylt bål. Bål hører i det hele tatt ikke til i
høyfjellet, i skog og mark ja, men ikke i høyfjellet.
Vi ømsler ikke at folk ikke skal ferdes i naturen hvis noen skulle få det
inntrykket, tvert i mot ønsker vi at så mange som mulig skal få oppleve alt
det deilige naturen vår har å by på, og nettopp derfor er det jo ekstra
viktig med hensynsfullhet. (Jo flere som ferdes ute, jo større er
ødeleggelsespotensialet fra denne ferdselen.).
Planlegging
og sikkert og skånsomt friluftsliv:
Planlegg turen alltid utfra egne forutsetninger og gruppens deltagere, og vær alltid forberedt på og utstyrt for dårlig vær selv om det ser bra ut når du/dere legger i vei.
Ta alltid med kart og kompass på lengre turer, og vær sikker på at minst en i turfølge kan bruke det, selv om turen i utgangspunktet følger merkede stier (som man fort kan miste dersom været er i det rette humøret).
Ofte er naturopplevelsene større dersom man ikke går akkurat på de stedene "alle" andre går. Dette kan man oppnå ved å velge ruter litt utenom de aller mest populære og / eller gå utenom hovedsesongen. Man kan med dette også bidra til å lette presset på de værste pressområdene noe.
Forsøk og unngå å gå med for store turfølger. 4-6 deltagere er det ideelle. Å gå alene kan også være en fin opplevelse, men man må ha risikoen ved dette i bakhodet, og alltid gi noen beskjed om hvor man går og hvor lenge man blir borte på forhånd. Dette siste gjelder også dersom man er flere i turfølge. Dersom man går med et større turfølge enn 4-6 deltagere, bør man alltid følge merkede stier så lenge man ikke går på snø eller bre. (20 par føtter som går etterhverandre på sårbar fjellvegetasjon klarer nesten alene å lage en ny sti.)
Gå gjerne utenfor stier, men dersom det allerede eksisterer en sti som går i samme retning, vær snill og benytt denne. Det er som regel uansett raskere, og i alle fall bedre for vegetasjonen. Når man går utenfor sti kan man også redusere slitasje ved bevisst å planelegge neste skritt. Man kan f.eks. bevisst velge å trå på en stein, istedenfor en blomst eller myk mosedott som ligger like ved siden av. Hvis man er flere sammen, kan man redusere slitasjen på ett sted ved å gå ved siden av hverandre i steden for på rekke og rad. En plante har større sjanser til å klare seg etter å ha blitt trampet på av en fot en av fem.
Dersom en del av stien er slitt ned eller fylt med gjørme, og den tilsynelatende beste veien er å gå en liten omvei, så ber vi deg om ikke å gjøre dette. Når et par hundre stykker har gjort det samme som deg blir et stadig større området med vegetasjon slitt bort, og man må gå stadig lengre omveier for å unnslippe det ekle partiet. Ta deg enkelt og greit sammen og gå gjennom. De fleste stedene er dette uproblematisk, og hvis det er problematisk så har du antakeligvis feil fottøy. Joggesko er f.eks. uegnet for mange av høyfjells stiene våre.
Opptre hensynsfult ovenfor dyre og fugleliv: Ikke skrem fugler unødvendig, og gå ikke så nær at dyrene flykter i panikk dersom dette ikke er helt uungåelig. Dette er spesielt viktig om våren og forsommeren, da de nye ungekullene akkurat er kommet til verden og foreldrene trenger ro. Dersom man f.eks. treffer på en Boltit som springer foran føttene dine i steden for å fly, kan du være sikker på at den gjør dette for å trekke deg vekk fra reiret sitt, og ikke fordi den synes det er morsomt å løpe foran føttene dine. Spill med og la deg lure og ikke prøv å finne reiret, for å unngå å gi fuglen unødvendig stress.
Ta
med så og si alt avfall ut av naturen, det er både moralsk og
lovmessig forbudt å forsøple naturen. Dessverre er det likevel en del som
gjør dette. Noen mister ting, noe som er tilgivelig, mens andre gir faen og
legger søplet igjen med vilje - de sistnevnte har i grunnen ingen ting i
naturen å gjøre. Appelsinskall og sigarettsneiper som mange legger igjen
med altfor god samvittighet er fy fy!
Dersom man legger igjen toalettpapir og det som hører til, så gjør det i det
minste på en diskré måte, f.eks. under en stein - grav det under ingen
omstendigheter ned dersom du er i fjellet, fordi da ødelegger du unødig mye vegetasjon.
Dersom du kommer over søppel når du ferdes ute, ta det med deg dersom du
har anledning til det, selv om det ikke var deg som la det der (den som la
det igjen kommer sikkert ikke tilbake for å hente det). Du kan til
gjengjeld koste på deg en stor porsjon god samvittighet og med rette være
litt stolt av deg selv etterpå.
Forsøk
å unnagjøre toalettærender litt unna der andre ferdes, det vil si
ikke like ved stier, teltplasser, og godt unna bekker og vann. Gjem gjerne
avfallet under en stein
Telting:
De fleste hyttene i fjellet har en 1 km sone rundt seg, hvor telting kun er tillatt på bestemte steder, etter registrering i resepsjonen. Ellers kan man i Norge så og si telte hvor man vil i naturen. Forsøk å unngå plasser som på grunn av tidligere telting begynner å bli erodert, og ikke la teltet stå for mange dager på samme sted - 1 uke er maksimum, men selv det er egentlig for lenge.
Vær sparsom med oppvaskmiddel og såpe. Forsøk å unngå skylle det direkte ut i rennende bekker. Helst bør oppvaskvannet spres litt utover, et stykke unna rent vann for at jorden kan filtrere det før det kommer ut i vannet.
Forlat teltplassen akkurat som den var før du kom, ikke la det være igjen noen spor av at du har vært der.
Bare tiden vil vise om allemannsretten vil kunne bestå i samme form som i dag, og om man også i fremtiden kan bruke naturen på en så fri måte som det vi kan her i Norge. (De fleste land i verden har det mindre fritt på dette området.). Til slutt vil få ønske deg masse moro og glede med friluftsliv og fotturer i tiden som kommer.