BITIHORN - 1607 METER
Karakteristisk hornformet topp, meget godt
synlig fra Valdres. 1 ½ - 2 timer opp og ned fra Båtskaret. Omlag 3 timer opp
og ned fra bilparkering ved riksvei 51 på motsatt side av sameleiren
Adkomst:
Selv om Bitihorn kan se bratt og "ubestigelig" ut fra
Båtskaret og østsiden, er det et nokså greit fjell å bestige fra flere
retninger. Vi vil her beskrive de kanskje to vanligste rutene opp.
Fra Båtskaret:
I Båtskaret er det bilparkering som sjelden er full. Herfra krysser man
bekken som renner sydover og følger tydelig tråkk opp i siden. Litt oppe i lia
rundes knausen over parkeringen på sydsiden før man fortsetter over et
høydedrag i nordvestlig retning. Man kommer etterhvert inn i et skar hvor stien
tilslutt svinger mot venstre og stiger bratt opp en liten bakke før den svinger
ytterligere mot venstre og holder slakt oppover mot sydvest. Snart befinner man
seg på en flat høyde, hvor det er bratt ned sydover. Opp til skrå på høyre
hånd har man nå en grus / steinurd som strekker seg omlag 100 meter opp mot
fjellet. Her er det viktig å ta opp grusbakken mot høyre og ikke fortsette
rett frem mot mer ufremkommelig lende. På toppen av grusbakken går det fin vei
bratt på skrå opp i fjellsiden til man kommer til en hylle som følges ca. 10
meter og forbi ei renne som kan være snødekt tidlig på sommeren. Fra
renna fortsetter stien tydelig oppover gressbakkene og man kommer etterhvert til
et punkt hvor det pleier å ligge ei snøfonn til langt ut på sommeren. Her er
det også rester etter gamle gjerder, trolig satt opp for å hindre rein og sau
i å forville seg utfor fjellskrenten mot syd. I det man kommer over kammen her
åpner det seg en flott utsikt vestover og nordover mot Jotunheimen. Fra dette
litt flate partiet sydvest for toppen er det flere muligheter. Vi pleier å gå
opp på høyre side av steinura som ses midt i mot, mens sti også går lenger
til venstre. Oppe på toppen kan man nyte en utrolig utsikt mot Hurrungane,
Falketind, Hjelledalstind, Stølsnostind, Torfinnstindane, Kalvehøgdi,
Mugnetind, Skaget og en lang rekke av Valdres sine fjell. Går man litt ut mot
østkanten kan man stirre ca. 450 m ned på lekebilene som passerer på veien
gjennom Båtskaret.
På toppen har telenor montert masse stygt telekommunikasjonsutstyr i tillegg
til ei hytte. Dette er dessverre en del av vår moderne sivilisasjon.
Fra Bygdin / Sameleieren ved Riksvei 51:
Dersom man starter ved Bygdin
hotell er det greiest å følge Riksvei 51 omlag 1 km sydover til
parkeringsplassen på vestsiden av veien. Herfra går det vardet sti mot Yksendalsbu
(JS58).
Man runder nordskulderen til Bitihron og passerer et reingjerde gjennom en port
med gummihengsler. Like etter passering av porten tar stien til Yksendalsbu av
mot høyre, mens tydelig sti fortsetter sydover på skrå opp fjellsida.
Etterhvert opptrer også noen stygge stålstolper som antakelig fungerer som
veivisere for Telenoransatte som må opp i dårlig sikt. Stien følger noenlunde
samme rute som stålstolpene det siste stykket til toppen. Oppe på toppen kan
man nyte en utrolig utsikt mot Hurrungane, Falketind, Hjelledalstind,
Stølsnostind, Torfinnstindane, Kalvehøgdi, Mugnetind, Skaget og en lang rekke
av Valdres sine fjell. Går man litt ut mot østkanten kan man stirre ca. 450 m
ned på lekebilene som passerer på veien gjennom Båtskaret.
På toppen har telenor montert masse stygt telekommunikasjonsutstyr i tillegg
til ei hytte. Dette er dessverre en del av vår moderne sivilisasjon.
Denne turen opp til Bitihorn er en veldig grei og familievennlig tur som passer
for de aller fleste, og anbefales alle, spesielt dersom været er flott.

Bitihorn sett fra sydøst en desemberdag.
Egen turopplevelse:
På grunn av sin nærhet til våre hjemtrakter er det blitt mangfoldige
turer til Bitihorn både sommer, høst, vinter og vår. En av disse var en
maitur for lenge siden. Den første fjellturen vi
hadde sammen. Vi parkerte i Båtskaret og ruslet oppover langs den tydelige
stien. Det var et nydelig maivær med knallblå himmel som dannet en vanvittig
kontrast til de ennå hovedsaklig snøhvite fjellene. Det gikk tungt i den våte
snøen opp mot toppen, men utsikten var verdt hver svettedråpe. Det ble en lang
stund på toppen med varm te, kaker og sjokolade, hvor alle inntrykkene ble sugd
inn og lagret et sted langt inne. Ned igjen sprang vekselvis skled vi på snøen
og det tok ikke lange tiden fra vi satt på toppen til vi var nede ved bilen
igjen.
|