BITIHORN - 1607 METER

KART GJENDE BLAD 1617 IV
KARTREFERANSE MN893 956
VANSKELIGHETSGRAD LETT
KOMMUNE VANG / ØSTRE SLIDRE

 

Karakteristisk hornformet topp, meget godt synlig fra Valdres. 1 ½ - 2 timer opp og ned fra Båtskaret. Omlag 3 timer opp og ned fra bilparkering ved riksvei 51 på motsatt side av sameleiren


Adkomst:
Selv om Bitihorn kan se bratt og "ubestigelig" ut fra Båtskaret og østsiden, er det et nokså greit fjell å bestige fra flere retninger. Vi vil her beskrive de kanskje to vanligste rutene opp.

Fra Båtskaret:
I Båtskaret er det bilparkering som sjelden er full. Herfra krysser man bekken som renner sydover og følger tydelig tråkk opp i siden. Litt oppe i lia rundes knausen over parkeringen på sydsiden før man fortsetter over et høydedrag i nordvestlig retning. Man kommer etterhvert inn i et skar hvor stien tilslutt svinger mot venstre og stiger bratt opp en liten bakke før den svinger ytterligere mot venstre og holder slakt oppover mot sydvest. Snart befinner man seg på en flat høyde, hvor det er bratt ned sydover. Opp til skrå på høyre hånd har man nå en grus / steinurd som strekker seg omlag 100 meter opp mot fjellet. Her er det viktig å ta opp grusbakken mot høyre og ikke fortsette rett frem mot mer ufremkommelig lende. På toppen av grusbakken går det fin vei bratt på skrå opp i fjellsiden til man kommer til en hylle som følges ca. 10 meter og forbi ei renne som kan være snødekt tidlig på sommeren.  Fra renna fortsetter stien tydelig oppover gressbakkene og man kommer etterhvert til et punkt hvor det pleier å ligge ei snøfonn til langt ut på sommeren. Her er det også rester etter gamle gjerder, trolig satt opp for å hindre rein og sau i å forville seg utfor fjellskrenten mot syd. I det man kommer over kammen her åpner det seg en flott utsikt vestover og nordover mot Jotunheimen. Fra dette litt flate partiet sydvest for toppen er det flere muligheter. Vi pleier å gå opp på høyre side av steinura som ses midt i mot, mens sti også går lenger til venstre. Oppe på toppen kan man nyte en utrolig utsikt mot Hurrungane, Falketind, Hjelledalstind, Stølsnostind, Torfinnstindane, Kalvehøgdi, Mugnetind, Skaget og en lang rekke av Valdres sine fjell. Går man litt ut mot østkanten kan man stirre ca. 450 m ned på lekebilene som passerer på veien gjennom Båtskaret.
På toppen har telenor montert masse stygt telekommunikasjonsutstyr i tillegg til ei hytte. Dette er dessverre en del av vår moderne sivilisasjon.

Fra Bygdin / Sameleieren ved Riksvei 51:
Dersom man starter ved Bygdin hotell er det greiest å følge Riksvei 51 omlag 1 km sydover til parkeringsplassen på vestsiden av veien. Herfra går det vardet sti mot Yksendalsbu (JS58). Man runder nordskulderen til Bitihron og passerer et reingjerde gjennom en port med gummihengsler. Like etter passering av porten tar stien til Yksendalsbu av mot høyre, mens tydelig sti fortsetter sydover på skrå opp fjellsida. Etterhvert opptrer også noen stygge stålstolper som antakelig fungerer som veivisere for Telenoransatte som må opp i dårlig sikt. Stien følger noenlunde samme rute som stålstolpene det siste stykket til toppen. Oppe på toppen kan man nyte en utrolig utsikt mot Hurrungane, Falketind, Hjelledalstind, Stølsnostind, Torfinnstindane, Kalvehøgdi, Mugnetind, Skaget og en lang rekke av Valdres sine fjell. Går man litt ut mot østkanten kan man stirre ca. 450 m ned på lekebilene som passerer på veien gjennom Båtskaret.
På toppen har telenor montert masse stygt telekommunikasjonsutstyr i tillegg til ei hytte. Dette er dessverre en del av vår moderne sivilisasjon.
Denne turen opp til Bitihorn er en veldig grei og familievennlig tur som passer for de aller fleste, og anbefales alle, spesielt dersom været er flott.


Bitihorn sett fra sydøst en desemberdag.

Egen turopplevelse:
På grunn av sin nærhet til våre hjemtrakter er det blitt mangfoldige turer til Bitihorn både sommer, høst, vinter og vår. En av disse var en maitur for lenge siden. Den første fjellturen vi hadde sammen. Vi parkerte i Båtskaret og ruslet oppover langs den tydelige stien. Det var et nydelig maivær med knallblå himmel som dannet en vanvittig kontrast til de ennå hovedsaklig snøhvite fjellene. Det gikk tungt i den våte snøen opp mot toppen, men utsikten var verdt hver svettedråpe. Det ble en lang stund på toppen med varm te, kaker og sjokolade, hvor alle inntrykkene ble sugd inn og lagret et sted langt inne. Ned igjen sprang vekselvis skled vi på snøen og det tok ikke lange tiden fra vi satt på toppen til vi var nede ved bilen igjen.