RIVENOSKULEN - 1943 METER

Bilde av Rivenoskulen:
(bruk tilbakeknappen i nettleseren for å komme tilbake til denne siden.)

Toppen sett fra nordøst. Påsken 2001 (ca. 600 x 400).

Rivenoskulen er en kul i ordets rette forstand. Riktig bratt fjellskrenter eller stup finnes ikke rett rundt toppkollen. I vest og sydvesthelingene smelter snøen bort mens på øst og nordsiden er toppen i alle hovesdak bredekket. (Tverrbotnbreen).

Adkomst:
Toppen egner seg godt både for sommer og vinterbestigninger (les skibestigning). De mest naturlige utgangspunktene er Sprongdalshytta / Sprongdalen, Arentzbu eller Sota Sæter. Til Sprongdalen og Sota Sæter går det vei om sommeren (tidvis også i vintersesongen), mens til Arentzbu må en førts komme seg til fots.

Fra Sprongdalshytta følger man stien mot Sota Sæter (B09) et par km østover før man skrår opp et slakere parti mot Greinbreen i snaut 1500 meters høyde. Over Greinbreen (breutstyr). Videre over Greinbreen og opp vestflanken på Rivenoskulen. Retur samme vei, sydover til Arentzbu, eller nordover mot Sota Sæter (Ut over Syrtbyttnose og nordøst til østover ned fjellrygg til utløpet av Sumarkvilaholet og bratt ned på østsiden av elva til Syrtbyttdalen. Elva må evt. vades før man kommer inn på stien mot Sota Sæter.)

Fra Arentzbu følges Rausdalen nordover forbi fremste Rausdalsvatnet og videre opp Tverrbotnen før sydryggen følges greit videre till topps. Retur samme vei, til Sota Sæter, eller til Sprongdalshytta. Rivenoskulen frem og tilbake fra Arentzbu er en fin skitur uten de helt bratte partiene. Returen byr på en lang utforkjøring på mer enn 1000 høydemetre.

Fra Sota Sæter kan man følge sti mot Nørdstedalsseter og så ta av mot vest over Røykjeskålshøene. Videre ned i Sumarkvilsholet vest til nordvest for toppen på 1536 moh. Herfra går man vestover opp på fjellryggen sydøst for Syrtbyttnose og videre sydover breen til topps.

TUNDRADALSKYRKJA - 1970 METER

Bilde av Tundradalskyrkja:
(bruk tilbakeknappen i nettleseren for å komme tilbake til denne siden.)

Toppen sett fra nord. Påsken 2001 (ca. 600 x 400).

Tundradalskyrkja er en flott og markert topp som riktignok kommer noe i skyggen av sin større nabo i vest, Tverrådalskyrkja (2088 moh). Toppen bestiges forholdsvis greit både til fots og på ski.
Sentralt beliggende i Breheimen som toppen er kan man ikke klage på utsikten, både mot nære naboer som Tverrådalskyrkja og Holåtindane eller mot fjernere fjell som Hurrungane.

Adkomst:
Sota Sæter eller Nørdstedalsseter er naturlige utgangspunkt for en tur til Tundradalskyrkja. 
Fra Sota Sæter følges merket sti opp mot Fortunsdalsbreen. Stien forlates ved Styggvatnet og man fortsetter sydøstover opp mot Sveintjørni som ligger på 1541 moh. Man kan enten følge vannkanten på vestsiden eller gå over Sveinkollen og videre forholdsvis slakt opp på sydryggen til Tundradalskyrkja fra vest. Det siste stykke nordover til toppen er enkel gange på bred fjellrygg.
Alternativt kan man fra Sota Sæter gå direkte opp nordvestryggen, en langt brattere affære.

Fra Nørdstedalsseter følges også ruta mot Fortunsdalen opp Nørdstedalen. Oppe ved breen kan man enten gå over en del av breen og østover opp mot bandet mellom hovedtoppen og topp 1876 moh lenger syd, eller man kan følge hele Tundradalskyrkjeryggen fra syd over toppen på 1876 moh.

STRYNESKÅLA (SKÅLATÅRNET) - 1848 METER

Fra Stryneskåla ned mot Loenfjorden i bakgrunnen. Til venstre ses fjellryggen som Kloumannstårnet ligger på..

Flere bilder fra Skåla:
(bruk tilbakeknappen i nettleseren for å komme tilbake til denne siden.)

På vei opp mot Skålamassivet med Stryneskåla til venstre. Juni 2001.
På vei opp, mot Skålavatnet. Juni 2001.
Skålatårnet. Juni 2001.
Skålatårmet II. Juni 2001.
Julia ved Skålatårnet med utsikt mot fjorden. Juni 2001.
Julia og Morten på snøskavelen mot tårnet og fjorden. Juni 2001.
Utsikt mot Stryneskåla fra tårnet. Juni 2001.
Fra Stryneskåla mot fjorden og den ville botnen. Juni 2001.
Fra toppen vestover mot Brenibba. Juni 2001.
Fra toppen vestover mot Lodalskåpa. Juni 2001.
Fra toppen vestover mot Tindfjellbreen mm. Juni 2001.
Fra toppen mot Strynevatnet. Juni 2001.

Stryneskåla er kanskje mest kjent for det karakteristiske Kloumannstårnet på toppen, som ofte bare kalles Skålatårnet. Det spesielle byggverket på toppen sammen med en fantastisk utsikt og for det meste meget god sti har gjort denne toppen til et meget populært turmål. I motsetning til mange andre topper med tilsvarende høyder i dette området kreves ingen brevandring for å komme til toppen på Stryneskåla.

Mange stusser kanskje litt over byggverket på toppen, et rundt steintårn med halvannen meter tykke vegger i 2 etasjer. Tårnet har en diameter så vel som høyde på 8 meter. 
Historien om tårnet går mer enn 100 år tilbake: Distrikslege H. Kloumann i Innvik fikk ideen om å gjøre det dominerende Skålafjellet lettere tilgjengelig gjennom å bygge ei hytte på toppen. Han tok derfor initiativ til å få bygget det som kom til å hete Kloumannstårnet. I 1891 stod det ferdig, men Kloumann fikk ikke glede av byggverket spesielt lenge, for han døde allerede samme høst.
For at adkomsten skulle bli lettere ble det anlagt sti opp til toppen, et arbeide som varte i over 20 år, helt frem til 1914. Det ble bl.a. holdt basarer i Stryn og Loen for å skaffe penger til formålet.
Tårnet ble av Kloumanns enke overdratt til Oppsitterne i Loen i 1896 som året etter overdro det til Bergens Turistforening. Kloumannstårnet drives i dag som en selbetjent turisthytte med proviant av Bergen Turlag og har sengeplass for 10.

Turen opp til Stryneskåla er en lang sammenhengende oppoverbakke på mer enn 1800 høydemetre. Men den er ikke utsatt eller teknisk krevende på noen som helst måte. Alle med tilstrekkelig kondisjon og helse kan gå opp her. Men ha med tilstrekkelig med tøy for den store høyden og godt fottur!

Adkomst:
Vanligste adkomst er fra parkeringen ved Tjugen (noen hundre meter bortenfor campingplassen), et par km innover Lodalen fra Loen.
Ved parkeringsplassen står det et eget informasjonsskilt. Etter noen hundre meter på gårdsvei går det to alternative stier opp gjennom skogen, en traktorvei og en litt brattere sti. Den brattere stien anbefales fordi den tar deg rett forbi det flotteste fossefallet til Fossedøla, et ca. 50 meter høyt vannfall.
De første 3-400 høydemeterne opp gjennom skogen er bratte og tunge, og hvis været i tillegg er varmt kan det bli en del svetting opp her.
Ved Fjugenessetra (på andre siden av elva) går det bro over elva, med mulighet for å returnere ned til Lodalen ad en annen rute. Stien fortsetter på venstre side av elva i et idyllisk landskap. Barskogen gir seg, og fjellbjørkeskogen tar over. Et stykke lenger inne, ca. 650 moh, kommer man til ei betongbro. Det fortsetter en sti oppover på samme side av elva over til Oppstryn (se BAA1), men vil man til Skålatårnet krysses elva her. I slynger går stien opp fjellsiden. Vesleskåla  troner høyt over en med sine 1238 moh og vitner om at det ennå er langt igjen til toppen. Lenger til venstre ser man begynnelsen på fjellmassivet som leder opp til Skålatårnet. Lenger bak til venstre kan man ane selve Stryneskåla (som de færreste besøker).
Fjellbjørkeskogen gir seg og via et kort beltet med lyng og småkratt kommer man opp i karrig høgfjellsvegetasjon. Det siste stykke opp mot Skålavatnet følges elva og vannet (som normalt er islagt til godt ut på forsommeren) passeres på venstre side. Store varder viser veg dersom snøen dekker stien herfra og opp. Det er for øvrig en kort avstikker bort på Vesleskåla som kan by på en bedre utsikt ned mot Loen og Lodalen enn det Skåla selv kan.

Herfra skrår man oppover mot skaret mellom Rongjuvsnibba (1572 moh - til høyre) og Skålafjellet (til venstre). Selve tårnet får man ikke øye på før man nesten står på trappa, så det nytter lite å speide etter langs den vanlige veien til topps. Herfra svinger man mot nord til nordøst opp en bratt snøbakke (evt. på fjell / sva til venstre for denne) og opp til et flatere, snødekt parti. Videre opp mot toppen ligger det flotte steinheller lagt i serpentinger opp gjennom steinura, men disse er ofte dekket av snø - i alle fall frem til juli.
Etter et kort stykke dukker plutselig tårnet opp, og du er på toppen - eller i alle fall noe jevngodt med toppen for de aller fleste. Det er nemlig svært få som går så mye lenger enn akkurat opp til fjellskrenten rett ovenfor tårnet, men selve toppen er ikke dette.

Fra tårnet følges den ofte snødekte toppryggen (pass evt. på utoverhengende skavel mot avgrunnen i nord) et par hundre meter mot øst til et topp-punkt uten høydeangivelse. Utsikten er grandios, vestover mot Loenfjorden. Sydvestover mot Myklebustbreen. Syd og vestover mot Jostedalsbreen og nordover bl.a. mot Sunnmørsalpane. Man ser fint bortover Skåla og Tindfjellbreene hvor man kan gå en flott bretur vestover mot Bødalsseter (B41).

En virkelig lønnsom avstikker er å forstette nordøstover langs kanten til selve Stryneskåla (1848 moh) med sitt trigonometriske punkt. Herfra har man en flott (og ofte ensom) utsikt ned i den imponerende gryta under nordveggen på Skålatårnet med en liten bre full av imponerende digre bresprekker. Man har også en flott utsikt nordøstover mot Strynevatnet og Hjelledalen.

Alternativer:
(1) Bretur fra f.eks. Bødalssetra (se B41)
(2) Fra Oppstryn ved riksvei 15 opp Fosdalen via deler av Skålabreen og opp nordryggen.
(3) Vårskiturer i alle varianter. Bl.a. fra Bødalssetra eller også opp fra Tjugen.

PS! Ikke glem å vurdere overnatting i tårnet. Skåla er et fantastisk sted å oppleve solopp- eller nedgang fra.

Egen turopplevelse: (24.06.2001)
Etter å ha tilbrakt lørdagen med å kjøre inn og ut av trange vestlandsdaler for å besøke forskjellige brearmer på Jostedalsbreen, bestemte vi oss får å få litt mosjon denne søndagen. Vi hadde lenge hatt lyst til å bestige Skålatårnet, men det er langt hjemmefra og godvær her vest har tradisjonelt vært forholdsvis sjelden vare.
Etter en god frokost på Tjugen camping hvor vi hadde overnattet ruslet vi de få hundre meterne bortover veien til starten på selve stien. Klokka var ennå ikke 10 denne søndagsmorgenen, og de fleste sov vel ennå etter St. Hans feiringen kvelden før. Det hadde jo vært en nydelig kveld for St. Hans feiring. En tysk motorsyklist stoppet og begynte å gå rett bak oss. Ellers var vi alene. 
Man ser ikke toppen nedenfra, og det kan kanskje være like greit, for det er en lang oppoverbakke man har foran seg. Iflg. Erik W. Thommessen i boken Kremen av topper er det bare Store Kalken (1880 moh) ved Sunndalsøra som har en lengre oppstigning. Været var lettskyet og sola holdt seg borte, noe som var like greit opp de første svettende bakkene. Tyskeren forsvant etterhvert et stykke bak oss og vi innbilte oss plutselig at formen ikke var så verst som vi trodde. Litt senere traff vi en Belgier som etter å ha fått oss til å ta et bilde av seg, umiddelbart distanserte oss. Det var nok altså bare en innbilning det at formen ikke var så verst. Bortsett fra noen pustepauser holdt vi det jevnt gående nesten opp til Skålavatnet, men her var det duket for en pause med påfyll av energi. Tyskeren hadde også holdt koken bra og han kom snart bort til oss for å prate. Julia holdt sin tyske identitet skjult med vilje og det gikk på engelsk.
Etter en kort pause sa vi farvel til Tyskeren eller Udo som han fortalte oss at navnet var. Litt lenger oppe, omtrent ved snøkanten stod Belgieren som for øvrig het Ben og ventet. Han var ikke sikker på dette med snø og lurte på om han kunne slå følge, han mente man kunne kanskje falle gjennom huller i snøen. Vi prøvde å forklare ham at det var på isbreer og at dette bare var vanlige snøfelt. Men han var uansett glad for å få følge virket det som.
Han deltok på en forretningskonferanse ved hotell Alexandira i Loen, men skulket denne for å få seg en fjelltur.
Selv om det hadde vært lite snø i området denne vinteren var det såpass tidlig på sommeren at snøen ennå lå i rikelige mengder. Vi fulgte vardene. Vi ble snart passert av en nordmann som kom fort bakfra. Han fikk fort kallenavnet "joggeren" etter tempoet han holdt. Ganske plutselig dukket Kloumannstårnet opp i siktet og fra vi fikk øyet på det var det baret et par minutters gange frem til inngangsdøra.

Været var som bestilt. Sola hadde holdt seg unna under hele den anstrengende oppstigningen, men nå - som på kommando - sprakk skylaget plutselig opp. Etter en kort tur opp til snøskavelen bestemte Ben og Julia seg for å gå bort til tårnet for å spise, mens jeg fortsatte bortover mot Stryneskåla. Jeg fulgte kanten på oversiden av Skålabreen bort til og opp på toppen. Herfra var utsikten om mulig enda noen hakk flottere enn fra tårnet. Jeg knipset en håndfull bilder før jeg returnerte til tårnet hvor tyskeren Udo i mellomtiden hadde kommet seg opp.
Sammen holdt vi følge nedover, og for Ben som ikke hadde noen erfaring med snø, var det svært gøy å rutsje ned snøfeltene.
Et par timer senere kunne vi nyte en is på Tjugen camping i stekende sommervarme. Vi kjørte Ben bort til hotellet før vi tok et forfriskende bad i Loenfjord som et verdig punktum på en kjempeflott dag.

BINGS BREKUPPEL - 1880-1900 METER

Bilde av Bings brekuppel:
(bruk tilbakeknappen i nettleseren for å komme tilbake til denne siden.)

Bings brekuppel er som navnet tilsier en snø / breddekt kuppel. Den ligger midt på fjellrekka som strekker seg fra Lodalskåpa (2083 moh) nordvestover mellom Stryn og Loen.
Det er mange mulig adkomster til toppen, hvorav ingen er merket. Alle krever kortere eller lengere partier på bre.

Forslag 1:
Start på Bødalssetraog følg ruta mot Skålatårnet B41 opp til toppen og returner samme vei.

Forslag 2:
Gå opp fra Loen til Skålatårnet, og ta 2 overnattinger der oppe og gjør en dagstur fra Skålatårnet til toppen.

VONGSEN - 1757 METER

Vongsen er en isolert topp som ruver godt i landskapet sydvest for Spørteggbreen. Toppen er et populært turmål for Jostedølene og egner seg godt både til sommer og vinterbestigninger. 

Adkomst:
Fra bygda nede i Jostedalen, 3-4 km syd for Gjerde på østsida av elva, følges anleggsvei eller stølssti opp fjellsiden gjennom skogen og videre innover Vanndalen (Anleggsveien deler seg etter et stykke og venstre vei fortsetter inn Store Geisdalen, mens man tar til høyre mot Vanndalen).
Innerst i Vanndalen på ca. 1100 moh kommer man til Vanndalsvatnet rett nord for toppen. Korteste vei herfra er rett sydover opp til toppen, men på vinterstid er det et mindre bratt alternativ å gå nordøstover fra vannet til man kommer opp på en bredere fjellrygg og så følge denne i en halvsirkel. Først østover, om ei hytte som ikke står merket av på kartet. Den trekantformede hytta på ca. 1550 moh er åpen for fjellfolk hele året. Videre går man sydover ned i et søkk og over sydvestlige deler av Spørteggbreen og til sist sydvestover over en kolle og opp den siste bakken til Vongsen.
En førsteklasses utsiktstopp er Vongsen med først rads utsikt mot Jostedalsbreen, nærhet til Hurrungane og god kontakt med det øvrige Breheimen.

Sommerstid er en alternativ adkomst å gå fra Åsen, litt syd for Krokagjelet i Jostedalen og på setersti opp forbi Skåldalstjørni og opp på bandet mellom Geitanosi (1317 moh) og Vongsen. Fra bandet går man østover inntil fjellsiden i syd blir overkommelig bratt.