STORSKRYMTEN - 1985 METER

Fra Larstelet mot (fra venstre) Storskrymten, Litlskrymten og Grytkollen. (Foto: Dagfinn Sten, 5. mai 2001)

Storskrymten er grensesteinen mellom Oppland, Møre og Romsdal og Sør Trøndelag. Et lite besøkt fjell er det, delvis fordi at fjellet er uinteressant for de fleste 2000 m toppsamlere.
For dem som heller er opptatt av flotte turer i storslagen natur enn om et fjell er over eller under en viss grense, så er Storskrymten et flott turalternativ. 
Foruten 2000 meters fjellene samt en topp på Skredahøin finner man ikke høyere topper i Dovrefjell - Skrymtheimen. Vestover er det ikke et eneste fjell som ruver høyere før man kommer til Tafjordfjella.
For den riktig spreke er det mulig å bestige toppen på en dagstur, da helst fra nord (bilvei på hhv. 16 og 9 km til Hallen og Middagshjellen fra Gjøra), men vi skal nøye oss med å beskrive en mulig adkomst fra enten Grøvudalshytta eller Åmotdalshytta to hytter som begge ligger et stykke unna nærmeste bilvei.

Fra Grøvudalshytta:
Følg stien mot Åmotdalshytta (D08). Det greisete er kanskje å følge stien til man er mellom Nørdre og Midtre Salhøtjønne. Her forlater man stien og går utenfor sti østover i forholdsvis slak stigning forbi tjernene på 1591, 1636 og 1634 moh.
Passerer man tjernenen på nordsiden er trolig det greieste å svinge nordover det normalt snødekte skaret og så følge den slake nordryggen sydover til topps. Det er også greit å gå opp den betydelig brattere sydryggen.
For å få litt variasjon kan man gå opp sydryggen og gå nordryggen ned igjen.

Fra Åmotdalshytta:
Fra hytta følges stien mot Grøvudalshytta (D08) ca. 6  km til man befinner seg ved stidele for sti til Skamdalssetra (rett nord for Varden - 1438 moh). Her forlater man stien og tar av nordover opp dalen. Man passerer på østsiden av to tjern før man sikter seg inn på sydøstryggen mot toppen. Ryggen er stedvis ganske bratt, men ikke spesielt krevende.
Vil man ha det mindre bratt kan man svinge vestover rett nord for tjern 1420 moh, og ta seg opp på den vestlige armen av sydryggen.
Det er også mulig å gå langt mer direkte ruter, men på grunn av mer kupert terreng er det tvilsomt om det er noe raskere.

Det korteste dagsturalternativet er å starte ved Middagshjellan, ca. 8 km kjøring fra Gjøra. Herfra er det ca. 30 km tur / retur opp Reppdalen og senere Stegådalen (bratt). Videre vest for Istjønna og opp på nordryggen.

Det korteste alternativet er fra Åmotdlashytta, en tur på drøyt 20 km tur / retur og i overkant av "skarve" 700 høydemetre.

Fra toppen er det en rimelig bra utsikt hvis man har være med seg. I sydøst er 2000 meters toppene på Dovrefjell synlige. I nord og nordvest reiser Trollheimen seg, mens Tafjord- og Sunndalsfjella åpenbarer seg i vest. I sydvest ser man Reinheimen med sin ene 2000 meterstopp, Gråhø (2004 moh). Langt i syd kan man til og med se deler av øst Jotunheimen.

På toppen av Storskrymten med Snøhettamassivet bak til høyre i bildet. (Foto: Dagfinn Sten, 5. mai 2001).

STORSKARDHØA - 1871 METER

Storskardhøa er en flott utsiktstopp i Skrymtheimen. For folk som velger å bli over en ekstra natt på Raubergshytta er det en forholdsvis behagelig dagstur til toppen.

Fra Raubergshytta følger man stien mot Aursjøhytta (D31) drøyt 3 km før man forlater hovedstien og følger mindre sti sydøstover opp mot Søløypet (skard mellom høyde 1583 moh og toppen). Fra Søløypet følges nordryggen enkelt til topps.
Fra Raubergshytta er bare 6-7 km og snaut 600 høydemetre hver vei.

Hvis man vil bestige toppen fra parkeringsplass kan man enten kjøre til Vangshaugen nordøst for toppen eller parkere ved veien mellom Sunndalen og Eikesdalen omtrent der Håkedalselva kommer ned fra fjellet (rett øst for Sandvatnet / Langevatnet).
Disse to alternativene er lenger enn fra Raubergshytta, men godt innenfor det som normalt hører til begrepet "dagstur".

SØRE KNUTSHØA - 1691 METER

Søre Knutshøa er en isolert fjelltopp som kan by på en fantastisk utsikt mot stortoppene på Dovrefjell og i Rondane så vel som vid utsikt over andre fjellområder. Toppen ligger kun 3,5 km i luftlinje fra europavei 6 og Kongsvoll fjellstue og er derfor også et forholdsvis lett turmål også for de som ikke har tenkt seg så langt inn i fjellheimen. Alt man trenger er 3-4 timers moderat gange tur / retur.
Knutshøene er i første rekke kjent for den rike fjellfloraen som her finnes innen et konsentrert område. For mer informasjon om botanikken på Knutshø eller fjellplanter generelt, besøk vår Knutshø side eller våre Fjellplantesider.

Man parkerer på parkeringen rett syd for Kongsvoll fjellstue. Fra tunet på fjellstuen følges samme trasé som Kongevegen og ruta mot Kvitdalssetra (D07), (rett utenfor tunet passerer man den botaniske fjellhagen på høyre hånd). Etter et kort stykke forlater man Kongevegen (man holder til venstre)og kort tid etter tar man nok en gang til venstre (ca. 1 km fra Kongsvoll). Stien mot Søre Knutshøa holder seg på venstre (nord) side av Blesebekken opp gjennom fjellskogen, forbi flere vakre småfosser. Etterhvert tynnes skogen før den til slutt helt må gi tapt for høyfjellsnaturen. Bakover får man en stadig bedre utsikt mot Dovrefjells stortopper med bl.a. Snøhetta sentralt.
S. Knutshøa er også godt synlig rett fremfor en. Det ser ikke så langt ut, men det er drøyere enn det ser ut til. Mot syd ser man tydelig hvordan kongevegen strekker seg over Hjerkinnshøa og litt lenger til venstre i bakgrunnen ser man Rondane hvis det er klarvær.
Stien blir etterhvert mer utydelig, men hvis man har sikt opp til toppen, så gir veien seg nesten selv. Man kan i grunnen gå rake veien.
På toppen er det bare å sette seg ned å nyte utsikten fra varden, nesten 800 høydemetre over utgangspunktet.

Dersom man har lyst på en litt lengre, men flott rundtur kan man fortsette nordover over midtre og nordre Knutshøa og ytterligere ca. 3 km nordover til Vårstigåa. På andre siden av denne kommer man til Vårstigsætra- Herfra går det sti ned til Kongevegen hvor man tar til venstre og går den mest kjente delen av Kongevegen opp Vårstigen. Den eneste bakdelen med denne rundturen er at man må gå langs E6 de siste kilometerne tilbake til Kongsvoll.

SVARTHØE - 1883 METER

Fra Aursjøhytta i nord eller Lesjaskog / Bjorli i sør følger man rute D33 et godt stykke.
Dersom man kommer fra nord forlater man stien like etter at man har passert gjennom Meløypet, mens dersom man kommer fra sør tar man av rett sør for Nedre Mølmsvatnet.

Til toppen følger man den brede og slake sydøstryggen ovenfor Inste Mølmsvatnet opp til det forholdsvis store topplatået.

Ingen topper i den nærmeste omkretsen er like høye som Svarthøe og utsikten er naturlig nok fremragende utover Tafjordfjella, Romsdalsfjella, Sunndalsfjella, Dovrefjell / Skrymtheimen, Reinheimen og mere til.

STORHØE - 1868 METER

Kjegleformet fjell rett nord for Lesjaskog. Bestiges enkelt som en dagstur fra Lesjaskog eller som en avstikker fra stien mellom Lesjaskog og Aursjøhytta (D33).
Toppen er nest høyest i dette området, bare nabotoppen Svarthøe (1883 moh) i nordvest er høyere, og byr således på en flott utsikt.
Sannsynligvis tar en tur til toppen 6-7 timer frem og tilbake fra Lesja, noe lenger fra Aursjøhytta.

DRUGSHØE - 1957 METER

Fin topptur med utgangspunkt på Åmotdalshytta.

Forslag til adkomst:
Merket sti følges sydvestover langs Åmotsvatnet til stidele hvor man tar til venstre, sydover opp lia. Rett nord for tjernet på 1415 moh forlates stien og man følger ryggen opp på Drugshøeggen, via høyde 1812 moh og opp til toppen. Returen kan legges ned i Langvassdalen et stykke vest for toppen og på stien langs Langvatnet tilbake til utgangspunktet.