FOLARSKARDNUTEN - 1933 METER
Folarskardnuten er det høyeste fjellet i Buskerud fylke og
samtidig det høyeste syd for Jotunheimen. Likevel er toppen kanskje ikke blant
de aller mest kjente? Fjell som Gaustatoppen
(1883 moh) og Hårteigen (1690 moh)
som også ligger i området rundt Hardangervidda er nok mer kjent.
Toppen er et avrundet platå med bratt skrent mot syd og nordøst.
Hallingskarvet som toppen er en del av, er et langt vest-øst gående
fjellmassiv som er delt på midten av det markante Folarskardet. På vestsiden
av dette skardet ruver den.
Adkomst:
Toppen nås greit på en god dagstur både fra Haugastøl
i sydøst og Raggsteindalshytta
i nordøst. Begge disse utgangspunktene krever imidlertid en nokså lang anmarsj
(9-11 km hver vei). Telting er selvfølgelig
også en mulighet på begge sider av fjellmassivet.
Det er flere veier å komme seg til topps ad. Vi skal her kort beskrive de kanskje to
vanligste:
Fra nordvest:
Fra Raggsteindalshytta langs bilveien til broa over Raggsteindøla (eller
med bil hit). På sydøstsiden av elva går det en gammel umerket sti
oppover dalen på sydsiden av elva. Omtrent halvannen kilometer oppetter elva
tar stien litt opp i fjellsiden vekk fra elva på oversiden av myrområdet.
Flere bekker krysses før man rett øst for Raggsteinnuten (1586 moh) må over
en noe større elv (deler av smeltevannet fra
Hellevassfonn) som krysses der denne går i to parallelle løp.
Videre opp på en fjellrygg på høyre side av elva og i en bue rundt
Veslebotnen. Man svinger så mot sydøst og runder topp 1731 moh på sydsiden og
opp skard på østsiden av denne. Videre ca. 2,5 km i stadig slakere terreng
sydøstover til toppen. Man går en del på snø og nærmere toppen stort sett
på steinur. De store snødekte flatene man ser til høyre er Hellevassfonn, den
største av «breene» på Hallingskarvet.
Fra toppen er det mulig å ta seg bratt ned i Folarskardet og tilbake til
Raggsteindalen via meket sti (fin rundtur).
Regn 6-7 timers gangtid fra Raggsteindalshytta.
Fra sydøst:
Fra Haugastøl eller Raggsteindalshytta følges merket sti i retning Folarskardet
(FH15).
Ved sydenden av det lille tjernet oppe i Folarskardet på ca. 1600 moh forlater
man den merkede stien. Varder viser vei opp fra skardet. Vardingen holder i
venstre kant av snøflak. (Kan være litt ekkelt tidlig
om sommeren ved mye snø, men det er greit og gå opp litt lenger til venstre..)
Litt lenger til venstre ser man ei bratt fonn som ligger i fjellsiden her. Ofte
ser man her også noe is og en tverrsprekk.
Stigningen går fort unna og etter et litt slakere parti inn mot toppen står
man ved toppvarden og kan nyte en fantastisk utsikt.
Det er småbratt et par steder opp fra Folarskardet ellers er dette en helt
uproblematisk tur for de aller aller fleste.
Regn 7-9 timers gåtid avhengig av fysisk form og startsted.
Egen turopplevelse:
I juni 1997 fant jeg ut at jeg skulle ta meg en helgetur på
Hallingskarvet.
Jeg kjørte fra Porsgrunn grytidlig en lørdag morgen i retning Geilo. Været
var spådd å skulle bli av aller beste sort og på vei oppover tydet alt på at
dette skulle stemme. På fjellovergangene mot Geilo var det en nydelig stemning.
Jeg parkerte ikke så langt fra Prestholtseter (hytte
med servering i enden av bomvei fra Geilo og innover mot Hallingskarvet)
og gikk en tur over østre deler av Hallingskarvet denne dagen. I løpet av kort
tid forsvant finværet og tunge regnskyer kom sigende innover «skarvet» fra
sydvest. Dette fikk meg
til å legge vekk planene om å gå «skarvet» på langs. I steden endte jeg
opp på en fin teltplass omtrent på stedet merket Hyllun på kartet (syd
for Hallingskarvet).
På søndagen så været langt bedre ut igjen og jeg fikk lyst til å prøve å
komme meg opp på Folarskardnuten.
I fint driv gikk jeg langs det flatere partiet under brattveggen på
«skarvet». Snaut halvannen time tok det opp til Folarksardet og jeg var riktig
så godt fornøyd med meg selv og mitt eget tempo. Det ble tid til en god pause
i sola her ved tjernet oppe i Folarskardet. Veien videre opp mot toppen så noe
bratt ut, men det var vardet oppover mot toppen så det ut som.
Jeg fulgte vardene, men det var ennå tidlig på sommeren og merkingen forsvant
inn i en bratt snøfonn som jeg syntes virket ubehagelig å gå opp. Jeg snudde
og gikk tilbake, litt skuffet.
Det viste seg imidlertid at det gikk greit å ta seg opp litt lenger til
venstre. Her var fjellet tørt og fint og ikke minst snøfritt. Veien videre var
som å gå i store trappetrinn. Noen meter ganske bratt, så slakere et lite
stykke og så litt brattere igjen, men hele tiden veldig greit, stort sett fast
fjell og lite steinur.
Det siste stykket var litt drøyere enn det hadde sett ut nedenfra
Folarskardete. I stedenfor at toppen dukket opp rett etter det bratteste stykket
som jeg forventet gikk hovedstigningen over i en stadig slakere steinur. Det var
nok ikke mer enn noen hundre meter men jeg syntes det virket drøyt. Det var
selvfølgelig ikke selve toppen jeg hadde sett nee fra Folarskardet, på grunn
av det flate toppartiet "forsvinner" den når man kommer litt innunder
fjellet.
Været holdt seg flott og utsikten var virkelig en belønning denne dagen. Jeg
ble overveldet og ble sittende lenge og bare nyte øyeblikket.
Jeg gikk samme vei tilbake og fremme ved teltet var jeg god og sliten. Etter en
god time i horisontal stilling pakket jeg sekken og lesset den tunge børa på
ryggen før jeg begynte på en 11 kilometer lang ettermiddagsmarsj mot
Prestholtseter og bilen, en marsj jeg visste kom til å bli lang. (Det ble den
også!)
S. KONGSNUTEN - 1738 METER
Markant nut i nordøsthjørnet på Hardangerjøkulen.
Adkomst:
Fra Finse
kan man følge stien inn til Blåisen (FH13).
Til venstre for selve brefallet på Blåisen krysser man over snøfelt (det
er is under, og sprekker kan forekomme selv om det ikke er spesielt mange av dem
helt ut til venstre) og opp til fast fjell på oversiden. (Ca.
på 1500 meters koten.)
Fjellet følges langs brekanten et stykke før man svinger rett opp mot toppen.
Det er fint fjell å gå på hele veien. Ikke noe særlig løs ur, og heller
ikke spesielt bratt.
På toppen har man en sjelden fin utsikt vestover ut over Hardangerjøkulen.
Også mot Hardangervidda, Gaustatoppen
og Hallingskarvet pluss mye mer.
Regn 4-6 timer opp og ned fra Finse.
Dersom man vil holde seg helt unna alt som kan lukte av brepassasjer kan man
holde sydover fra blåisen, under S.Kongsnuten på østsiden og bratt opp mot
vest mellom toppen og høyde 1691 moh til lite vann og videre enkelt nordover
til toppen.
Egen turopplevelse:
En helg i september 1999 fant vi ut at vi ville sykle en tur langs rallarvegen
opp til Finse fra Haugastøl. Det var heller dårlig vær den lørdagen vi
syklet opp til Finsehytta
og alt som var av fjelltopper var gjemt i et lavt skydekke. Ekstra gledelig var
det derfor da vi våknet søndag morgen og fikk se en skyfri himmel da vi tittet
ut vinduet.
Vi bestemte oss umiddelbart for å gå en litt lengre tur før vi syklet
tilbake. S.Kongsnuten så ut som et flott turmål, både fordi den ligger rett
ved den flotte brearmen Blåisen og fordi den er såpass høy at vi ville få en
vid utsikt.
Vi fulgte stien i retning Blåisen men ved Styggelvane var det ingen bro slik at
vi valgte å følge elva oppover mot Middalsbreen. Elva var ikke god å komme
over noe sted og vi gikk helt opp til Middalsbreen før vi kom oss over. Oppe
på breen spiste vi litt mat i solsteken før vi gikk bort til Blåisen under
brattveggen opp mot nordre Kongsnuten.
Vi fulgte kanten av blåisen sydøstover mot høyde 1431 moh før vi bestemte
oss for å ta sjansen på å krysse rett over det som er tegnet inn som bre på
kartet.
Vi hadde ikke med noe breutstyr men en vurdering av sprekkmønstrene vurderte vi
dette feltet å være temmelig trygt. Vi passerte riktignok en 5-6 meter fra en
mindre sprekk. (Jeg har generelt stor respekt for
breer, men følte det helt trygt å gå over her. Men andre må selv gjøre sine
vurderinger om de vil krysse over her dersom man ikke har breutstyr. Det er et
par hundre meter fra fast fjell til fast fjell hvor "bre" må
passeres. Alternativet er å gå rundt søndre Kongsnuten og opp på toppen fra
syd.)
Været holdt seg strålende og vi nøt den flotte utsikten bort på Blåisen.
Fjellet var fast og fint og gå på og ikke spesielt bratt. Flere steder var det
tydelige spor naturkrefter i arbeid. Lyse striper dannet vakre og fasinerende
bølgemønstre i fjellet. På toppen lå et reingevir og en flokk snøspurv
koste seg ikke langt fra toppvarden.
Blant alt man kunne se i alle retninger var utsikten utover den breflaten på
Hardangerjøkulen det mest fasinerende.
På vei ned igjen traff vi på en ung Heilohann som var alt annet enn beskjeden.
Vi kunne ikke dy oss og tok nærbilder, men dessverre ble bildene langt
dårligere enn vi hadde håpet.
Nede på Finse unnet vi oss en velfortjent brus før sykkelturen ned til
Haugastøl.
SANKT PÅL - 1694 METER
Topp like ved stien mellom Finse og Geiterygghytta (FH16).
Mange stusser kanskje litt over navnet. Sankt Pål er et litt uvanlig navn på
en norsk fjelltopp. Navnet har fjellet fått av lord Garvagh d.e. som var mye i
området i siste halvdel av 1800 tallet. Han syntes toppen i kveldssol minnet om
den langt mer kjente katedralen hjemme i London (St.
Paul's cathedral).
Rett syd for toppen ligger Klemsbu, bygget av midler donart av Fred Olsen til
minne om den markante direktøren ved det gamle erverdige Finse hotell, Andreas
Klem. Hytta er bygget i 1937 og er nå restaurert. Her er i vintersesongen av og
til servering.
Adkomst:
Fra Geiterygghytta eller Finse følger man stien til man er rett øst
for toppen. Fra den merkede stien er det kun en snau halvkilometer vestover bort
til toppen. Flott utsikt!
FLAKVASSNUTEN - 1746 METER
Høyeste av flere topper med navnet Flakvassnutane vest for det
store Flakavatnet. Nord for toppen ligger den lille "breen"
Flakvassfonn som strekker seg helt ned og ut i vannet.
Toppen er lett tilgjengelig fra merket sti mellom Finse og Geiterygghytta (FH16).
Fra stien er det en avstikker på ca. 1 km (15-20 minutter hver vei) østover
til toppen. Kort småbratt parti opp mot toppen. Dette er en av de høyeste
toppene i området og utsikten er naturlig nok: Hardangerjøkulen,
Hurrungane,
Folarskardnuten, Gaustatoppen
og mye mer.
RAMNABERGNUTEN - 1729 METER
Todelt fjell med stup mot syd og vest. På nordsiden ligger en
bre / fonn.
Adkomst:
Dersom man ikke har med telt er adkomsten nokså lang. Den nærmeste
turisthytta er Rembesdalsseter
mens også overnattingsstedene på Finse
er mulige utgangspunkt for en dagstur (men det er
langt!).
Enkleste vei til toppen er fra Rembesdalsseter langs stien mot Finse (FH08)
til man har passert elva fra Nutavatnet på sommerbro. Her forlater man stien og
går østover. Elva som renner inn i Nutavatnet må vades før man fortsetter
langs nordøstbredden på Nutavatnet under en bratt skrent. Et stykke til
østover før man skrår opp til lite tjern ved foten av toppen. Herfra
fortsetter man nordøstover mot skard mellom toppen og Hardangerjøkulen.
Så snart stigningen til venstre blir overkommelige svinger man mot toppen og
tar fatt på de siste drøye 200 høydemterne vest til nordvestover mot toppen.
Flott utsikt!
Vanskelig å anslå tidsforbruk, men det er ca. 17-18 km tur / retur fra
Rembesdalsseter (en god del mer fra Finse).
Se også turartikkel
fra en tur over Hardangerjøkulen med avstikker opp til toppen april 2002.
KYRKJEDØRSNUTEN - 1790 METER
Markant nut helt vest på Hallingskarvet.
Adkomst:
Fra Finse følger man stien mot Raggsteindalen (FH14)
opp til stiens høyeste punkt (markant skard øst for
Flakavatnet i ca. 1620 meters høyde).
Her forlater man stien i østlig retning, forbi høyde 1686 moh og snaut 2 km
videre nordøstover til toppen. Bratt det siste stykke mot toppen.
Fra toppen er det mulig å fortsette nordøstover ned mot Kyrkjedørsvatni og
komme inn på stien mot Raggsteindalen igjen rett nord for Ljøtebotnberget
(1698 moh). Vær obs på bratte skrenter. Ikke tåkeværstur!
BLÅBERGE - 1802 METER
Blåberget er et av de høyeste fjellene i Skarvheimen nord
for riksvei 50. Toppen er lett oppnåelig som dagstur takket være sin
beliggenhet rett ovenfor veien.
Adkomst:
Følg merket sti fra Strandavatnet mot Iungdalshytta (FH51).
Snaut 400 høydemetre opp til det første høydedraget. Her forlater man stien
og følger ryggen mot Blåbergsnuten (1744 moh). Småbratt enkelte steder opp
ryggen her. (Bratt stup på høyre hånd.)
Videre slakt en snau kilometer nordvestover til toppen.
Mektig utsikt mot bl.a. Hurrungane,
Reineskarvet, Folarskadnutenog Blåskavlen.
Regn ca. 4 timer opp og ned. (Netto 800 høydemetre.)
STORE FINSENUTEN - 1599 METER
Flott dagsturmål fra Finse
med en vidunderlig utsikt som mot sydøst rekker helt til Gaustatoppen
i Telemark.
Adkomst:
Fra Finse følger man rallarvegen til man er over Finseåe. Herfra opp
gjennom Finseskardet og opp mot toppen fra vest. (Fra
syd og sydøst er det brattere.).
Fra toppen er det mulig å gå nordøstover ned Finsesåta i retning stien
mellom Finse og Geiterygghytta (FH16)
og følge den ned igjen til Finse slik at man får en fin rundtur. (Vær
obs på eventuelle problemer med å komme over Finseåe.)
Fra Finse kan man regne en time eller snaut det ad korteste vei til toppen, og
2-3 timer på en rundtur via toppen.
VARGBREFJELLET - 1764 METER
Fjellmassiv rett nord for ruten mellom Hallingskeid og
Geiterygghytta (FH18).
Adkomst:
Det mest naturlige er å bestige toppen i forbindelse med turen mellom
Hallingskeid og Geiterygghytta.
Rett øst for vannet øverst i Såtedalen forlater man stien og går nordover
til venstre for bratt skrent og forbi topp på 1761 moh og slakt innover
topplatået til toppen som ligger midt inne på platået. (Selve
toppen er ikke synlig fra stien når man begynner på selve oppstigningen.)
SKOMANOSI - 1640 METER
Markert topp like ved stien mellom Hallingskeid og
Geiterygghytta (FH18).
Kort avstikker fra stien. Også lønnsom dagstur uten sekk fra Hallingskeid.
Adkomst:
Fra Hallingskeid langs stien (FH18)
til man er rett nord for toppen (ca. kote 1500 moh på kartet). Herfra 140
høydemetre (600 m i luftlinje) til toppen.
Flott utsikt! Ca. 12 km og snaut 600 netto høydemtre fra Hallingskeid.
|