FJELLSJØKAMPEN - 812 METER
Denne siden er i sin helhet laget av
Thomas Aurdal, kun tilpasset til etojm.com lay-out av oss. Spørsmål og
kommentarer til denne siden rettes best til: Thomas
Aurdal.
Akershus' høyeste "fjell" reiser seg opp fra terrenget i Hurdal litt vest for Hurdalssjøen. Skogen når helt til topps på dette berget, noe som begrenser utsikten litt, men på det høyeste punktet er det bygd et utkikkstårnet av tre. Klatrer man opp dit, kommer man over tretoppene og får fritt utsyn i alle retninger. På klare dager skal man kunne se Jotunheimens sørøstlige topper derfra, og selv Rondane hevder noen å ha kunnet skimte i det fjerne. Dette krever imidlertid skarp luft, og høsten er antageligvis den beste årstiden for å besøke Fjellsjøkampen. Da er det heller ikke så sterk varme og store insektmengder, noe som ellers kan være en plage i dette området. Fjellsjøkampen ligger langt nord i Akershus, og like ved ligger et annet berg, Bjørnåsen, som med sine 825 meter over havet faktisk er litt høyere enn Kampen, men denne ligger innenfor fylkesgrensen til Oppland.
Adkomst:
Kjør Riksvei 180 til tettstedet Hurdal ved Hurdalssjøen og følg den derfra vestover et lite stykke. Ut fra høyre går det da en liten vei opp til høyre. Følg denne til du kommer til bommen, der er det god plass til å sette en bil. Fra Oslo-området er det ca. en times biltur hit. Gå så forbi bommen og videre bortover den lille veien i noen minutter, da vil du få øye på et treskilt som viser hvor stien til Fjellsjøkampen begynner. Stien går først bortover gjennom skogen et lite stykke før den svinger til venstre opp mot toppen. Det kan være litt vått enkelte steder, men det er ellers lett og fint å gå. Når du nærmer deg toppen, kommer du til en liten varde. Her er det en liten åpning i skogen, og det er god utsikt vestover. Dette kunne godt vært toppen, for herfra går stien litt nedover igjen, men er det ikke. Følg stien innover i skogen et lite stykke til, og du kommer til Fjellsjøkampens høyeste punkt, 812 meter over havet. Her er det ingen varde, men det store utkikkstårnet står der. Det tar ca. en halvtime-tre kvarters tid å komme seg hit.
Egen turopplevelse (30.06.2002):
Jeg var på hyttetur i Hurdal med et par kamerater. Det var sommerferie og vi hadde mye tid å slå i hjel, så jeg bestemte meg for å ta en tur opp på Fjellsjøkampen. Vi hadde besøkt fjellet i juleferien et halvt år tidligere også, men da hadde vi blitt lurt av varden i ca. 800 meters høyde og trodd at dette var det høyeste punktet. Herfra begynner stien å gå nedover igjen, og skogen gjør at det ikke er mulig å se at det er et toppunkt til som er litt høyere et lite stykke lenger borte. Lykkelige i den tro at vi hadde besteget Fjellsjøkampen tok vi fatt på nedstigningen igjen, og irritasjonen var stor da jeg et par måneder senere leste en artikkel i en utgave av "Fjell og vidde" som fortalte om et utkikkstårn på Fjellsjøkampens høyeste punkt. Vi hadde overhodet ikke sett noe utkikkstårn og det gikk opp for meg at vi ikke hadde nådd kampens topp likevel. Slik må det føles for Mount Everest-klatrerne som må snu et par hundre meter før toppen pga utmattelse eller snøstorm også tenkte jeg, og sverget på at jeg snart skulle tilbake til Fjellsjøkampen, og da skulle jeg ikke gi meg før jeg holdt rundt pålene til et utkikkstårn! Og denne dagen i slutten av juni var jeg altså i Hurdal igjen. Været så ikke så alt for lovende ut, men jeg la i vei likevel - alene denne gangen, for kameratene mine var av den oppfatning at VM-finalen i fotball var viktigere enn disse 12 høydemeterne som avgjorde om man kunne regne Fjellsjøkampen som besteget eller ikke. Med hytta til kameraten min som utgangspunkt ble turen en god del lengre, og jeg måtte trenge meg gjennom et par kilometer med tett skog uten sti til jeg kom til bomveien under fjellet. Da hadde det selvsagt begynt å regne også, men denne dagen skulle ingenting få hindre meg i å gå til topps. På vei opp støtte jeg på en annen kar som var på vei ned, noe som forbauset meg litt, men det var jo betryggende å vite at det fantes flere enn meg selv som var villige til å trosse vær og fotballfinaler for å nå et lite fjell som dette. Da jeg nådde toppen hadde det det heldigvis sluttet å regne, og solen tittet frem mellom skyene. Utkikkstårnet så en smule falleferdig ut, men jeg klatret opp likevel, og lever den dag i dag, så det holder vel noen år til. Det var mye dis denne dagen, og ikke spesielt god sikt, men jeg kunne likevel se en del fjell i retning nordvest og nord. Bl.a. så jeg noe hvitt i det fjerne som antageligvis var Jotunheimen. Ellers var utsikten her oppe fra preget av skog og åkre. Under meg i øst strakte Hurdalssjøen seg utover i det skogkledte landskapet, og enda lenger øst lå Mjøsa. Ingen dramatisk utsikt, men jeg var likevel glad jeg hadde tatt turen opp hit. Jeg anbefaler Fjellsjøkampen som søndagsutflukt til alle som er bosatt i Ake
|
