Gaustatoppen

GAUSTATOPPEN - 1883 METER

KART	RJUKAN BLAD 1614 IV
KARTREFERANSE	MM804 355
VANSKELIGHETSGRAD	LETT
KOMMUNE	TINN

Kart over toppen er nederst på denne siden

Klikk her for et lite bildegalleri fra Gaustatoppen.

Gaustatoppen er toppunktet på en ca. 7 km lang fjellrygg som ligger like ved Rjukan i Telemark. Gaustatoppen ligger meget isolert til og det finnes ikke fjell som når opp i tilsvarende høyder i mils omkrets. Dette gjør at utsikten fra toppen blir så vid - Utsikten fra toppen er faktisk den videste i hele Norge. På klare dager kan man se over 50000 km². Til sammenligning kan man se omtrent 35000 km² fra Galdhøpiggen (2469 moh), Norges høyeste fjell.
Gaustatoppen skjemmes noe av at det i en årrekke har vært militær virksomhet her. Denne virksomheten består i et stort brummende tårn på toppen og en tunnellbane inne i fjellet (ikke tilgjengelig for turister). I tillegg driver Skien Telemark Turistforening en turisthytte på toppen (Eldre steinhytte med overnatting mot bestilling. Hytta er utvidet og modernisert i 1999.) - slik at den helt store naturopplevelsen er det kanskje ikke å komme opp på Gaustatoppen i dag, men utsikten er så spesiell at en tur til Gaustatoppen kommer man ikke forbi. I tillegg er adkomsten meget enkel, noe som gjør at en bestigning egner seg godt også for familier med relativt små barn.
Som allerede nevnt er utsikten fra toppen fantastisk. Det meste av østlandet kan faktisk sees. For å nevne noe: I vest omlag 100 km unna reiser Sandfloeggen (1719 moh), Hardangerviddas høyeste fjell, seg. Litt lenger nord den karakteristiske Hårteigen (1690 moh) før Hardangerjøkulens hvite kuppel møter blikket i nordvest og til høyre for den det karakteristiske Hallingskarvet. Foran alt dette ligger Hardangerviddas enorme vidder med tusenvis av små blinkende fjellvann. På virkelig klare dager kan man videre skimte noen av Jotunheimens topper i nord, bl.a. Uranostinden (2157 moh) omlag 200 km unna. I øst kan man se Tryvannstårnet ved Oslo og de skogkledde åsene i Sverige. I sydøst reflekterer havet sola og i syd ligger Lifjell. I tillegg ser man mer enn 1600 meter ned i den dype Vestfjorddalen.

Adkomst:
Fra Sauland, 17 km vest for Notodden langs riksvei 11 til riksvei 37 i Vestfjorddalen like ved Rjukan går den vakre fjellveien via Tuddal over fjellet (vinterstengt). Dette er den mest benyttede adkomsten til Gaustatoppen. Like vest for Heddersvatnet ligger en parkering (som ofte er overfylt på fine dager). Herfra går det tydelig sti nordvestover i skaret vest for Store Stavsronuten (1298 moh), men det er uansett umulig å gå feil her under gode væreforhold, til det er stien alt for god og tydelig.
Det første stykket går man hovedsaklig på jord og sand, men etterhvert som man kommer høyere opp dominerer steinen underlaget, men stien er hele tiden grei og lettgått. Omlag 1 km sydøst for toppen kommer en annen, mindre sti inn fra høyre, dette er stien fra Svineroi, et annet - mindre benyttet utgangspunkt. Omtrent der stien svinger markant nordover mot den siste stigningen opp til toppen kommer det enda en sti innpå. Denne gangen fra venstre. Dette er stien fra Gausdalen, en mye flottere adkomst, men noe lengre og mer krevende enn hovedstien fra sydøst. Det siste stykket opp mot Gaustahytta svinger stien seg oppover steinura og ikke lenge etter befinner man seg ved inngangen til til steinhytta som nylig har gjennomgått modernisering og utvidelser.
Her sier mange seg fornøyd og erklærer at toppen er nådd, før de går inn å kjøper postkort med spesialstempel og andre souvenirer. Men den virkelige toppen, omlag 30 meter høyere ligger en drøy halv kilometer videre nordvestover selve toppryggen. Det er først her at det begynner å bli litt krevende. Først går man opp bak hytta og forbi det heslige tårnet til forsvaret før man fortsetter bortetter fjellryggen. Til å begynne med er den lettgått men etterhvert gjør en del store fjellblokker at man må gå litt berg og dalbane mellom disse. Hvis man ikke lider av ekstrem høydeskrekk og har god helse anbefales det på det sterkeste å ta turen fra hytta og bort til toppen (ca. 15 minutter). Det er først her man virkelig får følelsen av å være på en fjelltopp, i tillegg til at utsikten er mye bedre herfra. Man kan heller ikke helt med rette si at man har vært på Gaustatoppen hvis man har snudd ved hytta.
Turen som er beskrevet her fra Stavsrobekken, sydøst for toppen, opp den vanlige stien kan gjennomføres av nesten alle, små barn så vel som bestemødre og storrøykere bare man tar tiden til hjelp. Folk i normalt god form vil trolig bruke ca. 3 timers gangtid opp og ned til hytta plus en halvtime ekstra dersom de går det siste stykket bort til selve toppen.

Alternativ rute 1:
For de som ønsker litt mer ut av Gaustaturen enn å gå i tog sammen med mange andre langs den ordinære veien finnes det flere, til dels flotte alternativer: Alternativ rute 1: Fra Rjukan følger man riksvei 37 vestover mot Rauland. Noen hundre meter etter å ha passert tunnellen ved Rjukanfossen tar man av til venstre på en grusvei innover mot Selstallisetrene i Gausdalen (bomvei). Herfra går det sti innover den skogkledde Gausdalen langs kraftlinja. Etter drøyt 2 km, omtrent rett under toppen deler stien seg, og man følger den stien som skrår oppover til venstre. Etterhvert blir det brattere og stien slynger seg i svinger oppover mens utsikten stadig blir bedre. Oppe på bandet mellom Gaustaråen og toppen kommer man inn på hovedstien som følges til toppen. Det er merket sti hele veien.

Alternativ rute 2:
Man parkerer ved Svineroi langs fjellveien mellom Rjukan og Tuddal, omtrent der man forlater skogen på vei opp fra Rjukan.
Svineroi ligger på høyre side av veien når man kommer fra Rjukan og består av to-tre gamle, tildels forfalne tømmerbygninger. Fra Svineroi (det er begrensede parkeringsmuligheter her) går det merket sti sydover som etterhvert svinger vestover før den kommer innpå hovedstien. Det siste stykket til toppen følges hovedstien. Det er merket sti hele veien.

Alternativ rute nr. 3:
Dette er kremruten, og min personlige favoritt som i tillegg til å være en flott naturoppplevelse også byr på noen mindre utfordringer. Man starter enten ved Selstalia nord i Gausdalen (se alternativ rute nr. 1) eller ved Svineroi øst til nordøst for toppen (se alternativ rute nr. 2). Fra Selstalie tar man seg først gjennom den tette skogen (ingen sti) østover før man svinger mot sydøst i retning nordvestryggen på Gaustatoppen. Fra Svineroi følger man sti nordvestover til man kommer til kraftlinja. Denne følges videre vestover. Et lite tjern passeres på venstre side og kort tid etter dette forlater man kraftlinja og går sydvestover bratt oppover i retning nordvestryggen som man etterhvert runder inn på. Ryggen smalner en del av når man kommer opp på toppeggen, og det er ett punkt hvor man må ta hendene til hjelp (tips: Det ser bratt ut rett forfra, men ta litt ut på venstre side så går det greit se for øvrig bilde av dette punktet her), men spesielt vanskelig er det ikke (klyving / klatring grad 1+). Ca. 1 km følges toppeggen sydøstover før man står på toppen (Det siste stykket mot toppen er det på ny litt klyving). Hele tiden med en gigantisk utsikt som sannsynligvis kan nytes ganske så alene. Ved toppen vil man sannsynligvis begynne å møte folk igjen.
En fin rundtur er å fortsette eggen sydøstover til hytta og følge merket sti ned igjen til Selstali eller Svineroi (avhengig av hvor man startet). På den måten får man en flott rundtur. Ruten ad nordvestryggen er i all hovedsak ikke merket.

PS! Det siste stykket før man kommer opp på eggen er det en del grov og ustabil ur som fort settes i bevegelse (har selv opplevd dette) så vær obs på dette. Det blir spesielt advart mot denne steinrøysa, og det er ikke noe morsomt hvis en 1000 kg stein velter over leggen.

Gaustatoppen om vinteren:
Gaustatoppen er fullt mulig å bestige om vinteren, men man må allltid vurdere eventuell rasfare. Fra Rjukan er veien opp mot fjellet brøytet omtrent til avkjørselen mot Gaustablikk. Her er det også parkeringsmuligheter.
Herfra går man sydover og runder opp på bandet sydøst for toppen der stigningene er slakest. Det siste stykket fra hytta og bort til toppen går man uten ski. Det er også mulig å gå fra Tuddal over Gaustaråen om vinteren. Dette er en drøy tur, men absolutt overkommelig ved godt skiføre.

Andre fjelltopper rundt Gaustatoppen:
Bonsnosi 1304 moh. Fra Tuddal kjører man veien opp Tveitådalen mot Bondal (ca. 15 km fra Tuddal) . Herfra går det sti nordøstover langs kraftlinja. Rett nord for toppen, like etter at man kommer over skogsgrensa svinger man sydover og følger fjellryggen til topps. Ned igjen kan man følge samme vei eller fortsette syd til sydvestover ned til Bonsvatnet før man følger veien tilbake til bilen.

Heddersfjellet 1461 moh. Man kan godt benytte parkeringsplassen vest for Heddersvatnet på fjellovergangen mellom Rjukan og Tuddal. Man følger så veien et lite stykke i retning Rjukan før man tar av på en sti som runder vannet i nordenden. Ved Hestegråi (her ligger det flere hytter og buer) forlater man stien og skrår østover, temmelig rett mot toppen de siste snaue 2 km. Denne turen tar snaut 3 timer opp og ned fra parkeringsplassen.

Egen turopplevelse:
Det har etterhvert blitt mange turer til Gaustatoppen på meg. Første gang var ad den tradisjonelle veien en krystallklar septemberdag, andre gangen var på ski en gnistrende kald januardag, senere er det som regel blitt Gaustaryggen fra nordvest på meg, en utrolig flott tur. Den kanskje mest spennende om ikke flotteste turen var en høsttur i slutten av oktober 1995. Jeg og ei til fra ungdomsgruppa i Skien Telemark Turistforening hadde vært på turlederkurs på Finse denne sommeren og jeg skulle nå prøve meg som turleder. Turen skulle gå til toppen av Gausta ad nordvestryggen med overnatting på hytta før vi skulle gå ned igjen den vanlige veien dagen etter.
Vi var ca. 8 stykker som dro fra Skien denne dagen. I tåke og kaldt vått vær ankom vi Svineroi litt utpå lørdag formiddag. Stemningen var likevel god. Jeg hadde gått denne nordvestryggen et par ganger før, men aldri fra Svineroisiden, alltid fra Selstalie på andre siden, men regnet ikke med at det skulle bli noe problem å finne veien.
Vi fulgte kraftlinja et stykke før vi bestemte oss for å skrå oppover mot ryggen. Tåka var tett, stein ura glatt og forrederisk - men det gikk jevnt og trutt oppover. Som så ofte når en går i tett tåke ventet jeg at vi skulle komme opp på ryggen lenge før så var tilfelle, men da det plutselig begynte å gå nedover ringte det en alarmbjelle. En rask kontroll mot kompasset viste at vi var i ferd med å rote oss ut i den bratte vestsiden nedenfor ryggen. Vi snudde og fant relativt raskt ryggen og da var på en måte orienteringsarbeidet gjort. Oppe på ryggen kan man ikke gå feil, det er omtrent som å følge et skinnespor. Jeg var likevel spent på om alle ville komme forbi det ene litt vanskelige punktet, spesielt nå som det lå nysnø oppe på ryggen. I sekken hadde jeg pakket et tungt tau for sikkerhetsskyld, noe det viste seg at jeg ikke fikk bruk for i det hele tatt. Et par av turdeltakerne kviet seg noe for å gå her, men med litt oppmuntrende snakk og ei hjelpende hånd gikk det greit.
Omtrent samtidig med mørkets frembrudd kom vi frem til hytta, noen mer slitne enn andre. Nå var det store spenningsmomentet om nøkkelen vi hadde fått utlevert ville fungere. Overraskelse: Det gjorde den.
Ovnene i hytta ble satt på full styrke, og matlaging ble igangsatt. De fleste var nok ganske trøtte, for til tross for at dette var en fellestur i ungdomsgruppa var det bare et par tre stykker som ikke var langt inne i drømmeland ved midnatt.
Dagen etter var været om mulig enda verre med en kraftig vind, men det var heldigvis nedover, og store snømengder i løpet av natta gjorde at vi kunne ake og rulle ned snøen et godt stykke.
Det var ikke mye fint vær vi hadde på denne turen, men vi hadde funnet frem, opplevd mye fjell, vær og vind likevel og det var om ikke en flott tur, så i alle fall en spennende tur.

Kart over Gaustatoppen: