HØGSTE BREAKULEN - ca. 1957 METER

Å kalle Høgste Breakulen for en topp i vanlig forstand blir kanskje litt feil. Selve toppunktet ligger ikke fast og høyden varierer. Høgstre Breakulen er det høyeste punktet på Jostedalsbreens store snøflaten. Litt sydvest for den høyeste flata ligger et breskjær på drøyt 1950 meter og breen er heller ikke særlig tykk under Breakulen. Høgste Breakulen er den høyeste av en rekke "snøkoller" som man finner på Jostedalsbreen. Disse kollene dannes på grunn av vindforholdene og terrengets formasjon under snøen. Et par km. sydvest for Høgste Breakulen finner man nok en brekul, den ca. 1930 meter høye Kvitekulen.

Adkomst:
Det er vel de færreste går på som "Høgste Breakulen" (hvis man i det hele tatt finner det nøyaktige toppunktet) bare for å komme seg opp. De fleste stikker nok innom i forbindelse med turen "Josten på langs" eller en krysning av breen (se f.eks. rute B23).
Vil man på toppen for toppens skyld er enkleste adkomst å kjøre til Bergset i Krundalen, en sidedal til Jostedalen.
Herfra går en svært bratt sti opp fjellsiden øst for Tuftebreen og man kommer etterhvert til hyttene oppe ved Steinmannen (1633 moh). Videre inn på noenlunde rett vestover innover breen i retning Høgste Breakulen. Fra Steinmannen er det ca. 5 km i luftlinje til den høyeste brekulen på Jostedalsbreen. Tidlig på sommeren kan man vurdere å bære skiene opp den bratte stigningen for å kunne gli innover breflatene. 
Ved denne adkomsten slipper man å forsere bratte brepartier eller skumle sprekkfelt, men likefult er det en bre man beveger seg på og man bør ta sine forholdsregler deretter.

For den riktig spreke er det et alternativ å fortsette sydover over Kvitekulen og videre sydøstover ut til Tverranibba og ned til Krundalen via Røykjedalsstølen. For en slik tur bør man ha ski. Nedturen bør dessuten legges om Røkyjedalsstølen siden det er noe mindre bratt her enn opp fra Bergset til Steinmannen.

KVITEKOLL - ca. 1915 METER

Kvitekoll er en delvis bredekket og markant knaus sydvest for Høgste Breakulen (ca. 1957 moh). Den er en av mange toppunkter inne på selve breplatået, den er også en av de høyeste og mer tydelige. En tur opp til Kvitekoll tas neppe utelukkende for toppens skyld, men mer trolig som en avstikker på turen Jostedalsbreen på langs, eller for de som går ruta Brigsdal - Tungestølen (B25).

SÆTREFJELLET - 1892 METER

Denne toppen er en lokal kjempe som ruver godt på fjellryggen mellom  Erdalen og Sunndalen. Toppen byr på en upåklagelig utsikt, bl.a. til Lodalskåpa (2083 moh) og Tindefjell i vest. Spesielt folksomt blir det neppe her oppe, selv en finværsdag, men det kan jo være grunn nok til å begi seg hit for noen?!

Adkomst:
Den bratteste delen av turen er på "stien" fra Vetledalsseter og opp til kanten av Vetledalsbreen (se også B07). På breen går man nordøstover en snau km. til en slags "krok" og fortsetter nord til nordvestover opp fjellet (markert slakere parti til høyre for svært bratt skrent). Videre greit nord til nordvestover til toppen. Returen kan legges sydøstover fjellryggen over Svartefjellet og ned på Jostedalsbreen før hele Vetledalsbreen gås til bake.

TVERRFJELLET - 1888 METER

Tverrfjellet er en markert fjellrygg mellom Teibreen og Strupebreen. Sammen med storebror Lodalskåpa (2083 moh) en drøy km i sydvest er den en av de mer markante toppene på Jostedalsbreen.

Adkomst:
Eksempelvis kan man fra Vetledalssetra gå opp til Erdalsbreen (inngang nord på breen) og opp hele breen og i en bue mot syd og vest inn mot punkt 1583 moh på karet. Videre opp nordøstryggen til toppen.

SKÅLEFJELLET - ca. 1920 METER

Toppen er en markert, bredekt høyde på nordsiden av Kåpevatn som rager opp i ca. 1920 meters høyde. 

Adkomst:
Toppen bestiges enten som en avstikker på ruta mellom Slæom og Bødalssetra (B08) eller som en dagstur fra Bødalssetra. Turen er mindre bratt og krevende enn Lodalskåpa (2083 moh) som ligger midt i mot i syd, men likefullt en spennende tur.
Fra Bødalssetra følges samme rute som til Lodalskåpa (2083 moh) opp til utløpet av Kåpevatnet. Ved utløpet vades elva og man holder nordover et stykke på motsatt side og siden østover fjellryggen. Når terrenget på venstre hånd flater noe ut svinger man nordover opp breen til toppen.

Med Erdalen 1400 meter under seg følger man virkelig at man er høyt oppe her oppe. Utsikten sydover mot Lodalskåpas ville nordflanker er dessuten enestående.

SNØNIPA - 1827 METER

Snønipa er høyeste punkt på Jostedalsbreens nabo i vest, Myklebustbreen. Myklebustbreen er kanskje ikke så kjent, men den er faktisk norges 7. største bre. Utsikten fra toppen er selvsagt upåklagelig, både utover Myklebustbreens hvite flater og mot kjempen i øst, Jostedalsbreen.

Adkomst:
Fra Stardalen går det kjerrevei opp Haugadalen til Haugastølen (og merket sti videre gjennom Oldeskaret til Oldedalen, se B26). Ca. 1 km innenfor Haugastølen forlates ruten mot Oldeskaret og man går opp til tunga på Haugabreen og opp denne. Man går forbi, under, toppen og i en nordlig bue før man kommer inn mot toppen fra nordøst.

GRENSEVARDEKULEN - CA. 1766 METER

Selve kulen ligger i Luster, men breskjæret noe lenger vest er faktisk grensemarkering mellom tre kommuner; Jølster, Balestrand og Luster.
Toppen er en markert brekul tronende høyt over Langedalen både i øst og vest.

Adkomst:
Toppen ligger like ved breruta mellom Fonn i Stardalen og Tungestølen. Se for øvrig rute B27.