MUGNETIND - 1738 METER
Mugnetind er et av de virkelig flotte turmålene i Valdres.
Toppen ligger ca. 10 km vest for Beito, og noe lenger vest for
det langt mer kjente turiststedet Beitostølen.
Mugnetind byr på en fantastisk utsikt dersom en har været på
sin side, først og fremst nordover mot Gjendealpene i nord, og
de de nærliggende fjellene rundt, men også syd og østover mot
store deler av Valdres.
Toppen egner seg godt både for sommer- og vinterturer, ja helt
til et stykke ut i mai kan man ha fine skiturer til toppen.
Mugnetind anbefales på det sterkeste for dem som har en dag til
disposisjon i Valdres, kanskje spesielt om vinteren.
Klikk her for
en liten fotoserie fra Mugnetind.
Adkomst om sommeren:
Det er flere mulige adkomster, den vi som oftest benytter ved
fotturer er å kjøre bygdeveien ned til Beito og videre
vestover inn Rauddalen. Man kan enten parkere i området ved
broen over Kalvedalsbekken dersom man vil spare noen bompenger eller kjøre Slettefjellsveien de ca. 3 km
fra bommen til Mugnestølen. Fra Mugnestølen går det sti
vestover langs elva Mugna. (Hvis man kommer gående helt nede
fra Rauddalen går man helst rett sydvestover fra Fleinsendin.
Det går her en utydelig sti langs en bekk.)
Stien fra Mugnestølen følger norsiden av Mugna oppover mot et
tjern på 1274 moh. Før man kommer til dette tjernet krysses
elva. Stien (stedvis utydelig) fortsetter vest til sydvestover
langs sydsiden av en bekk. Veien gir seg på mange måter selv,
og man kommer etterhvert til et vann som ligger på 1460 moh.
Stien runder vannet på nordsiden og fortsetter videre opp
bekkedalen mot vest. (De klyveglade som ikke liker lange slake
omveier kan her forlate stien og ta bratt opp fjellsiden mot
nord og på denne måten spare ca. 1 km.)
En snau kilometer etter å ha passert vannet på 1460 moh
åpenbarer Skavletjern (1541 moh) seg nokså plutselig over en
bakkekam. Her gjør ruten en markant sving mot høyre og følger
ryggen nordøstover mot sadelen syd for toppen. Mugnetind har
flere toppunkt, men det er østtoppen som er "selve" toppen,
noe den store varden vitner om.
Fra toppen er det en førsteklasses utsikt i alle retninger: Jotunheimen, Vennisfjell,
Bitihorn (1607 moh), Skaget (1686
moh), Beitostølen og mye mer.
Hvis man ennå føler seg pigg kan man legge turen videre over
en serie på ytterligere 5 topper like over eller under 1700
moh som ligger i en hesteskobue rundt Skavletjernet. Den
høyeste av disse er St. Skræmartind på 1714 moh.
En alternativ adkomst om sommeren er å kjøre Slettefjellveien
(enten fra Rauddalen ved Beito nedenfor Beitostølen ved
riksvei 51 eller fra Hensåsen ovenfor Vangsnes ved E16) helt
til det høyeste punktet, dvs. nesten 1300 moh. (Bomvei 50 kr.i 2000). Herfra følger
en delvis vardet og i begynnelsen synlig sti Slettefjellsflya nordvestover.
Man går videre forbi tjernet på 1470 moh (mellom Belgenosi og
Mathammarskarven). Man passerer over en sadel og fortsetter
nordover ned dalen mot Mugnebotnen. Fra vannet på 1460 moh
forløper resten av ruta som beskrevet under adkomsten fra
Mugnestølen.
Man kan alternativt holde litt lenger syd fra den nevnte
sadelen og komme ned mot Skavletjernet fra syd.
Et siste alternativ som vi vil nevne er muligheten for å legge
turen mellom Beito / Rauddalen og Yksendalsbu over Mugnetind,
det er en tur som ikke er merket, men som er et flott
alternativ på en godværsdag for dem som gjerne finner frem på
egenhånd.
Om vinteren.
Vinterstid er veien over Slettefjell stengt. Veien er brøytet
omtrent frem til bommen fra begge sider.
Fra Beitosiden følger man noenlunde samme trasé som
sommerruten (vær oppmerksom på rasfare, området har mange
meget store snøskavler.)
Fra Hensåssiden følger man veien opp mot Slettefjell et stykke
før man forlater veien og går nordover opp fjellsiden i
retning Belgenosi. Den enkleste veien er trolig å ta opp i skaret vest for
Belgenosi og holde seg oppe på fjellet til man ca. 3 km
senere kommer ned til Skavletjern. Fra Skavletjern er det
enkelt temmelig rett frem nordøstover til toppen (ca. 1 km fra
vannet). Er skiføret godt og kreftene i overflod er det fint
også om vinteren å fortsette fra Mugnetinden i hestesko over
de 5 andre toppene som ligger rundt Skavletjernet.
På grunn av svært lang sammenhengende stigning, og ofte is og
skareføre anbefales skifeller.
Tidsforbruk.
Om sommeren fra Mugnestølen 4-5 timer, muligens noe lenger fra
toppen av Slettefjellveien.
Om vinteren fra Rauddalen 4-6 timer, litt avhengig av skiføret
og noe lenger fra Hensåssiden.
Egen turopplevelse
Som naturlig er når en bor i Valdres(?) har det blitt en del
turer i området rundt Mugnetind både på ski og til fots.
Første gang var en novemberdag i 1998. Været var nydelig,
snøen hadde så langt vært ganske tilbakeholden så vi
satset på at en fottur ville være ganske problemfritt.
Vi parkerte bilen ved broa over Kalvedalsbekken i
Rauddalen og begynte turen langsetter veien som var dekket av
et tynt hvitt lag med snø. Toppen lyste hvit mot blå himmel og
ble behørig fotografert.
Vi regnet med at det ville være vanskelig å følge en eventuell
sti på grunn av snøen, så vi gikk ganske rakt mot toppen fra
Fleinsending (innsjø). Det var stedvis ekkelt å balansere på
steiner dekket med et tynt, upålitelig lag snø, men med stor
forsiktighet kom vi oss trygt oppover. Vi steingikk Mugna like
nedenfor et tjern hvor isen ennå ikke hadde fått festet grepet
og fortsatte langs en bekk hvor en og annen varde viste vei.
Både på kartet og i terrenget ga veien seg egentlig selv.
Rett syd for toppen kom vi til nok et lite vann som var
islagt. Etter litt forsiktig prøving tok vi sjansen på å følge den frosne vannkanten i steden for stien som gikk
gjennom snødekt steinur.
Bortsett fra et og annet dyrespor var det ingenting som vitnet
om at andre mennesker hadde vært her, men så er vel heller
ikke november den store sesongen for fotturer i høyfjellet.
Været holdt seg desverre ikke, og det skyet etterhvert til.
Spisepausen ble gjennomført ved Skavletjernet i all hast i før
vi slitne vasset i snøen det siste stykket opp til toppen. På
toppen fikk vi en kort stund med sol. Bilder ble tatt og
utsikten nytt. Her oppe på toppen var for øvrig vinteren for
alvor kommet og det ville ikke vært problemer å gått på ski
her oppe.
Novembersola dalte raskt og det siste stykket ned til bilen
var kvelden allerede i ferd med å avløse dagen.
Dette var første og foreløpig siste fotturen til Mugnetind,
siden den gang har skiene alltid vært med til toppen.
Se for øvrig et par bilder fra denne turen på bildesiden
fra Mugnetind.
|