SKAGET - 1686 METER

Skaget er et temmelig isolert fjell som kan by på trolig den beste utsikten i hele Valdres. Toppen er lett å nå for de fleste, og anbefales både sommer som vinter, men kanskje spesielt som en skitur om vinteren. Det er en tur som også egner seg for familier.

Skaget sett fra Yddestølen ca. 12 km syd for toppen en gnistrende flott kveld i mars.

Flere bilder fra Skaget: 
(bruk tilbakeknappen i nettleseren for å komme tilbake til denne siden.)

Mot Skaget, februar 2000 (ca. 600 x 400)
Nesten på toppen, februar 2000 (ca. 600 x 400)
Ved snøskulptur like under toppen, februar 2000 (ca. 400 x 600)
På ski opp de siste bakkene med Jotunheimen i bakgrunnen, februar 2000 (ca. 600 x 400)
Skaget i kveldslys, januar 2001 (ca. 600 x 400)

Adkomst:
Den vanligste adkomsten både sommer som vinter er å ta av fra riksvei 51 i Heggenes mot Yddin. Ved Robøle må man betale bompenger, f.t. (2000) kr. 25, en meget edruelig pris sammenlignet med mange andre bomveier.
Om vinteren er det parkering 2-3 km forbi Yddin feriehytter, mens om sommeren kan man kjøre nesten helt innunder toppen.
På sommeren er det greisete utgangspunktet DNTs selvbetjente hytte Storeskag (Alternativt parkere et par kilometer før). Ved å følge stien vestover mot Titrabu / Okskampen (se VSxx) kan man følge merket lettgått sti helt til bandet mellom Svarthamartinden (1471 moh) og Skaget før man forlater stien og svinger nesten 180º mot øst. Hele veien videre til toppen er lettgått. De siste drøye 100 høydemeterne er det noe brattere.
Fra toppen kan man nyte det som trolig er den videste utsikten i hele Valdres. Man ser Jotunheimen, Rondane, Gausdal Vestfjell, Valdres, Golsfjellet og Norefjell, man ser mot Skarvheimen og på klare dager til og med Gaustatoppen (1883 moh) i Telemark.
Returen kan legges ned østsiden av fjellet ned mot Storeskag. Vær oppmerksom på at det er bratte skrenter mot syd og stedvis mot sydøst, spesielt ved tåke og dårlig sikt.

Alternative adkomster om sommeren:
Fra Jotunheimeveien mellom Bygdin og Vinstra ved det smale sundet mellom Vinstri og Sandvatnet kan man følge den merkede stien mellom Okskampen og Storeskag til man er oppe på bandet mellom Svarthamartinden (1471 moh) og Skaget og så forlate stien og gå østover til toppen.
Fra syd kan man gå rakt mot toppen over Kringlehøgdi (1474 moh) og så svinge ut mot høyre når det begynner å bli for bratt (Ikke merket) slik at man kommer opp på det østligste av de 3 toppunktene på Skaget, og så fortsette vestover til hovedtoppen.

På vinteren er det greiest å følge oppkjørt løype til Jordstølen og så fortsette tilnærmet i luftlinje mot bandet mellom Svarthamartinden (1471 moh) og Skaget (ses helt til venstre på bildet ovenfor). Oppe på bandet svinger man mot øst. Det siste stykket kan det være greit å ta av skiene og gå til fots på grunn av bratt terreng og / eller lite snø.

Egen turopplevelse:

En lørdag midt i februar hadde vi bestemt oss for å ta en skitur til Skaget. Det hadde vært mye blå himmel hittil i vinter, men som regel sammen med en forferdelig vind, eller temperaturer på feil side av 0’en (eller begge deler samtidig) – men denne dagen lovet godt. Vi stod opp før sola og frostrøyken fra munnen sammen med den knasende sprø knirkelyden fra føtter mot kald tørrsnø vitnet om at dette lå an til å bli en vinterdag med stor "V". Allerede i nærheten av Melbybråten da de første solstrålene hårfint berørte de høyeste toppene i Gjendealpene med sitt milde morgenrøde skjær begynte hjertet å banke fortere.

Ved Yddin stoppet vi. Frostnatten hadde kledd hver eneste fjellbjørk i en kunstferdig drakt av "isnåler", og her i morgensola var det et uimotståelig fotomotiv (se et bilde). En tysk turistbuss stod parkert i veikanten – men ikke et menneske å se eller høre. De lå vel alle å sov ennå, men en ting er sikkert: Med en dag som denne vil de garantert ta med seg flotte minner fra Norge. Vi kom oss raskt inn i bilen igjen, med stivfrosne "knipsefingre" etter fotograferingen og kjørte det siste stykket opp til vinterparkeringen. Det ser ikke så langt ut til Skaget fra parkeringen, men det er lenger enn det virker over flyene til selve foten av fjellet. De første kilometerne kunne vi følge flotte nypreparerte løyper, men vi måtte snart forlate disse og lage våre egne dersom vi ville til Skaget. Vi siktet oss inn mot bandet vest for toppen. Heller ikke i dag ville vinden holde seg unna: Et teppe av snø satte seg i bevegelse og forvandlet det jevne laget med puddersnø til en mosaikk av småskavler, dumper og skareflak.

Det gikk jevnt oppover mot toppen mens stadig mer av fjellnorge åpenbarte seg for oss. Barblåste steiner stakk opp av snøen over alt, men det var likevel ikke noe problem å gå på ski mellom steinene. I bunnen av den siste stigningen, ca. drøyt 100 høydemetre under toppen lot vi skiene bli stående, og gikk til fots.
Oppover mot toppen ble formasjonene mer og mer fasinerende. Vinden hadde formet de vakreste skulpturer av "snønåler" med steiner og knauser som grunnlag og med snøen som materiale. Det var surt og forblåst på toppen, men på noen hyller i sydsiden rett under toppen var det en helt annen virkelighet: Totalt vindstille, steikende sol, og hvilke formasjoner! Bakken var dekt av et lag med urørt puddersnø, og opp av dette hvite "havet" stakk de flotteste kunstverk av snø opp. Laget av vinden.
Vi tok en hel del bilder og nøt en lengre pause i solsteiken - nesten 1700 moh i Februar.
Før vi begynte nedturen måtte vi ta et par obligatoriske bilder fra toppen. 10 sekunder med knipsing uten votter her oppe og fingrene var stivfrosne - og vi som hadde sittet en time uten votter 10 meter lenger nede. Dette var nok en påminnelse om hvilken forskjell vinden gjør når man er ute.
Men utsikten var like flott for det. Dette må vel omtrent være Valdres flotteste utsikt ble vi enige om. Skaget ligger temmelig isolert og det er fri sikt i de fleste himmelretninger. Store deler av Øst- og Sydjotunheimen så vi, sammen med Gausdal Vestfjell, Dovrefjell, Rondane, Ringebufjellet, Gålåfjellet, Skeikampen, samt de fleste fjellene i Valdres. Vi mente og å kunne se Norefjell men var ikke helt sikre på det. Man skal også kunne se Gaustatoppen uten at vi klarte å plukke den ut.
Nedturen gikk som en drøm, og ved foten av fjellet møtte vi de første andre, på vei til toppen, men folksomt var det ikke denne en av de flotteste lørdagene i vinter.

Turdata fra vinterparkeringen: Ca. 22 km, og en høydeforskjell på ca. 750 meter. Tidsforbruk, rundt 5 timer med pauser.

SVARTHAMARTIND - 1471 METER

Markant topp mellom Skreddalsfjellet og Skaget i Øystre Slidre / Valdres. Toppen bestiges som en liten avstikker fra ruten mellom Okskampen og Storeskag (se VS xx).
Toppen ligger ca. 3 km vest for Skaget (1686 moh) og er grei å bestige både sommer som vinter, men den ligger litt i "skyggen" av Skaget og blir nok ikke så altfor ofte besøkt.