KIRKEBERGET - 630 METER

Eikelitjenn med Slavasshøgda bak. (foto: Thomas Aurdal)

Denne siden er i sin helhet laget av Thomas Aurdal, kun tilpasset til etojm.com lay-out av oss. Spørsmål og kommentarer til denne siden rettes best til: Thomas Aurdal.

Østfold er et av de få fylkene i Norge der det ikke finnes ordentlige fjell. Store deler av fylket er dekket av barskog og det er mange småvann. En del høydedrag og små åser finnes det, og den høyeste av dem er Slavasshøgda som ligger noen få kilometer unna fylkesgrensen til Akershus i en nordøstlig utstikker av fylket som utgjøres av Rømskog kommune og noe av Marker kommune. Hele Slavasshøgda er dekket av barskog, og derfor er utsikten temmelig begrenset. Det er flere høyder oppe på toppen, og på grunn av all skogen kan det være vanskelig å avgjøre hvilken som er den høyeste. En prinsippfast toppbestiger bør derfor kanskje vurdere å gå en liten runde der oppe og få med seg alle sammen, noe som ikke tar lang tid da avstandene ikke er store. På to av høydene er det satt opp småvarder og fra den første av disse man når om man kommer sørfra etter beskrevet rute er det en åpning i skogen slik at man får ganske lang sikt sørøstover og ser et godt stykke innover i Sverige. 

NB! 
 - På enkelte lister over de høyeste toppene i hvert fylke, står Sloråshøgda på 336 moh oppført som høyest i Østfold. Dette er imidlertid bare et annet navn på Slavasshøgda og ikke en annen, jevnhøy ås.

 - En utbredt oppfatning er at den mer kjente åsen Linnekleppen lenger sør er Østfolds høyeste punkt. Dette stemmer ikke da denne er målt til 327 moh. På Linnekleppen er det riktignok bygd et brannvakttårn som er mange meter høyt og overstiger Slavasshøgdas 336 moh, men ting bygd av mennesker regnes selvsagt ikke med.

Adkomst:
Slavasshøgda er merket av i NAFs veibok, men kan være noe vanskelig å finne i og med at den ikke akkurat ruver i terrenget. Kommer man fra Oslo-området, er det trolig raskest å kjøre gjennom Lillestrøm, Fetsund, Aursmoen og Bjørkelangen. I sistnevnte tettsted fortsetter man langs Riksvei 170 til man kommer ned til Riksvei 21 der man tar til høyre. Man kommer så etter en stund til Rømsjøen som man kjører langs til man kommer til nok et veiskille. Derfra fortsetter man på Riksvei 170. Ut fra denne veien går det en del grusveier sperret med bom. Parker ved den tredje bomveien til høyre, det er akkurat nok plass til å sette en bil ved bommen. Følg så denne veien til fots til du er rett vest eller sørvest for det lille tjernet Eikelitjenn. På veien her er man svært nær toppen, men ser den fremdeles ikke pga skogen. Enten kan man gå rett inn i skogen og satse på at man får en åpning slik at man får et glimt av Slavasshøgda, eller man kan følge en liten bekk som renner fra Eikelitjenn og ned til veien til man kommer inn til dette lille tjernet. Fra tjernet ser man toppen og kan sikte seg rett inn mot denne. Videre er det småbratt og kronglete gjennom skogen og litt i underkant av 100 høydemeter opp til toppen. Som retur kan man om man vil ta seg ned på nordsiden mot Røyktjenndalen der man kommer inn på grusveien igjen eller man kan ta seg ned på østsiden og gå ned til Slavannet og videre til man kommer til en annen grusvei som fører ned til den forrige slik at man får en liten rundtur. Det er imidlertid mye skog og lett å miste oversikten.

Egen turopplevelse (07.06.03):
Jeg har satt meg som mål å bestige det høyeste fjellet i hvert fylke, og en lørdag i første del av juni måned med lettskyet vær og ingenting på programmet bestemte jeg meg derfor for å ta en tur til Slavasshøgda i Østfold, sannsynligvis den minst spennende "toppen" på denne listen. Etter ca. en times biltur nådde jeg veiskillet mellom Riksvei 21 og Riksvei 126 og tok der til høyre. På mitt splitter nye 1:50000-kart over området var det merket av noen bomveier ut fra Riksvei 21, og jeg hadde sett meg ut den tredje til høyre som det beste utgangspunktet for turen. Det viste seg heldigvis at kartet var oppdatert og stemte overens med virkeligheten så jeg parkerte bilen der og la i vei til fots. Fra denne grusveien gikk det flere sideveier og jeg måtte følge nøye med på terrengdetaljer og på kartet for ikke å gå feil. Etter å ha passert et kryss der det går en vei ut til begge sider og det ligger et gammelt hus hadde jeg håp om å se Slavasshøgda fra veien slik at jeg visste hvor jeg skulle gå, men det gjorde jeg ikke, skogen var for tett. Etter en liten stund kom jeg frem til den lille bekken fra Eikelitjenn og visste ut i fra det at det var på tide å forlate veien og gå inn i skogen på høyre side av veien, så jeg trengte meg gjennom skogen og plutselig kom en skogkledt åsrygg til syne foran meg mellom tretoppene. Dette kunne ikke være annet enn Slavasshøgda, så jeg tok fatt på oppstigningen uten å vite helt hvor jeg skulle gå for å komme til det høyeste punktet. Etter en ganske bratt og kronglete bakke med mye trær og busker, flatet det ut litt og det dukket opp et lite sva med en liten varde på toppen. Der oppe fra var det en åpning i skogen slik at jeg fikk en viss utsikt utover mot Sverige. Det var samme slags terreng så langt jeg kunne se med barskog og enkelte åser som stakk opp. Til tross for varden følte jeg meg ikke overbevist om at dette var det høyeste punktet og fortsatte derfor et stykke til inn gjennom skogen etter en liten rast, og det tok ikke lang tid før jeg kom til en ny varde som trolig var et par høydemeter høyere oppe enn den forrige. Derfra fikk jeg øye på nok en høyde, denne riktignok uten varde, og gikk en liten runde før jeg startet nedstigningen mot veien. Jeg møtte ikke ett menneske på hele turen, så riktig fredelig var det der inne med kun en og annen gjøks evinnelige "koko-koko-koko" til selskap.
Slavasshøgda er temmelig avsidesliggende og ligger i et terreng mange nok vil beskrive som nokså kjedelig. Utsikten var heller ikke stort å skryte av, så denne turen vil jeg ikke anbefale for andre enn "spesielt interesserte", et begrep hvorunder antageligvis kun nettopp de som samler på de høyeste punktene i hvert fylke hører til. Skjønt, liker man fredelige turer i skog og mark er det ganske store forholdsvis uberørte områder rundt Slavasshøgda. Det er også et ganske stort nettverk av grusveier stengt med bom for motoriserte kjøretøyer der syklister kan boltre seg fritt, samt flere småvann som sikkert egner seg til fisking dersom man har myggmiddelet med.