OKSSKOLTEN - 1916 METER

Oksskolten sett fra nedre del av østre Okstindbreen.

Flere bilder av og fra Oksskolten: 
(bruk tilbakeknappen i nettleseren for å komme tilbake til denne siden.)

Oksskolten og Okshornet med telelinse fra nordøstenden av Grasvatnet I. April 2003.
Oksskolten og Okshornet fra nordøstenden av Grasvatnet. April 2003.
Toppen fra breen I. April 2003.
Toppen fra breen II. April 2003.
Toppen fra breen III. April 2003.
Fra oppstigningen med blikk oppover nordøstryggen mot toppen. April 2003.
Utsikt fra nordøstryggen, snaut 1400 moh. April 2003.

På toppen av Skolten. Foto: Jon-Ivar Holmslet

Oksskolten er med sine 1916 meter Nord Norges høyeste fjell. Sammen med sin nabotopp i sør, Okshornet og Suliskongen ved Sulitjelma er disse de eneste toppene i Nordnorge som når over 1900 metersgrensen.
Oksskolten ligger i Hemnes kommune, øst for tettstedet Korgen i Nordland fylke. Nærmeste by er Mo i Rana i nordvest.
Oksskolten er en del av Okstindmassivet, et svært dominerende fjellmassiv. Området har rundt 15 topper (litt avhengig av hva man definerer som selvstendig topp), de fleste ligger i en hesteskoform rundt den østlige delen av hovedbreen.
Breene er sentrale i okstindområdet. Med sine 46 km² er Okstindbreen norges 8. største i tillegg ligger en del adskilte breer inntil hovedbreen i øst og syd. Til tross for alle breene er selve Oksskolten mulig å bestige selv om man ikke har breutstyr, men stegjern eller isøks kan uansett være en fordel.

Oksskolten brekker av i bratte stup mot syd. I sydøst ligger Charles-Rabot breen og på hele vestsiden strekker Austre Okstindbreen seg flere kilometer mot nord. I nordøst ligger den mindre Oksskoltbreen og mellom denne og Chalres-Rabotbreen går en smal fjellrygg øst til nordøstover via en fortopppå 1720 meter, noe som er en flott adkomst for klatrevante. For alle oss andre blir nordvestryggen eneste mulighet til å komme oss opp. Den er ganske bratt over flere hundre høydemetre, men ikke værre enn at de fleste nokså greit kommer seg opp under gode forhold.

Utsikten som venter en på toppen er fantastisk. I syd blinker Røssvatnet - Norges nest største innsjø. I vest skimter man havet i det fjerne. I nord ligger Saltfjellet og Svartisens hvite vidder. I øst kan man skue langt innover søta brors territorium. Langt nedenfor seg ser man hvite breflater og oppsprukne brefall på de fleste kanter med kvasse tinder og smale rygger som stikker opp fra breene. Det er vilt og det er vakkert. Okstindane kan på en måte minne litt om Smørstabbtindane i sør. Selv om Smørstabbtindane i høyeste grad kan konkurrere med Okstindane hva villskap angår er utsikten og omgivelsene ellers definitivt mer variert og storslagne her.
Nesten like fantastisk er det også å betrakte Oksskolten nedenfra. Fra Gressvatnet reiser toppen seg mer enn 1300 meter rett opp fra det ellers forholdsvis rolige landskapet. Fra øst / nordøst får man nesten et uvirkelig inntrykk der de enorme tindene plutselig tårner opp.

Adkomst:

Fra Kjennvasshytta
Den vanligste adkomsten er å kjøre sommeråpen vei fra E12 litt nord for Umbukta fjellstue (ca. 35 km fra Mo i Rana) og inn til Kjennvasshytta. Et par km. videre inn for Kjennvasshytta turisthytte går det sti opp lia mellom Kjennvasshammaren (til høyre) og Ridarn (til venstre). Etter et par km. kommer man til nedre del av Austre Okstindbreen, et flott og oppsprukket brefall, men den nedre delen er passerbar utpå sommeren når snøen som dekker sprekkene er borte. Isen kan imidlertid være glatt så stegjern og eller isøks kan være kjekt å ha med, men ellers trenger man ikke tau og annet breutstyr så lenge man ser hvor man går. Denne korte krysnigen av bretunga er en drøy halv kilometer før man kommer inn på fast fjell. Herfra følger en lang og delvis bratt motbakke sydover mot toppen. I starten holder man et lite stykke bort fra breen, men etterhvert (fra fortopp på 1353 moh) følger man ryggen ut mot breen. På ca. 1450 meter blir det brattere og det går bratt opp til snaut 1800 meter før man kommer opp på det litt brede og langt slakere topplatået. Borte ved toppvarden er det imidlertid slutt. Vil man videre her må man ha vinger eller tau.
Returen følger omlag samme vei, evt. via breen fra ca. 1300 moh for de som har breutstyr.

Alternativt til å krysse bretunga kan man følge vestkanten av breen opp til ca. 1200 moh før man krysser breflata (her oppe er den for øvrig også virkelig flat !) i retning punkt 1353 moh, nord for Oksskolten. Denne varianten krever breutstyr.

Fra Gressvasshytta
Gressvasshytta er et alternativ som utgangspunkt for dem som har tilstrekkelig tid. Herfra slipper man hasardiøse elvevadinger eller kryssing av bretunger, men det er stedvis bratt. Fra Gressvasshytta går man vest til sydvestover og opp markert rygg mot punkt 1287 moh på 1:50.000 kart. Denne ryggen er meget bratt mellom 1100 og 1200 moh.
 Videre på skrå under Oksskoltbreen mot punkt 1353 moh og opp nord og nordvestryggen som beskrevet fra Kjennvasshytta.

Fra Korgen / Leirskarddalen
Dersom man kommer sydfra er dette det alternativet som innebærer minst kjøring. Fra Korgen sentrum går det vei inn Leirskarddalen til Tverå gard. Her er det slutt på offentlig vei, men anleggsvei går videre innover med parkeringsmuligheter litt lenger inne.
Fra parkering følg dalen innover på merket sti mot Kjennvasshytta. Forlat stien omtrent rett vest for det markerte skaret som skiller Kjennvasshammaren og det langt høyere Okskalvmassivet (like etter bro over Leirskardelva). Videre på sydsiden av Kalvtjerna og opp på breen. Følg høyre kant av breen et stykke opp til markert flate hvor man skrår øst til sydøst over breen. Breen forlates i ca. 1300 meters høyde før man forstetter opp på til ryggen som følges syd, senere sydøstover til toppen.
Retur kan fint legges om skardet nord for Okskalvan med evt. bestigning av Okstinden.

PS! Turen krever breutstyr, i alle fall om sommeren.

Om vinteren.
Vi har forsøkt oss på en mislykket vinterbestigning, men vil likevel anbefale en vinterbestigning. Holder man seg midt på nordvestryggen er rasfaren minimal, men stegjern og isøks kan man med fordel ha med, spesielt dersom snøen er hard.
Adkomsten er vanskeligere om vinteren. Enkleste adkomst er Leirskarddalen, men med noe begrensede parkeringsmuligheter rundt Tverå gård. Annen adkomstmulighet er riksgrensen ved E12, men herfra må man ha med telt.

Okstindbreen er et flott sted å ha som teltbase hvor man kan plukke en rekke topper. Husk likevel at til tross for at store deler av breen er trygg på ski om vinteren er det likevel farefulle sprekkområder også da, spesielt ved dårlig sikt bør man være uhyre forsiktig.

For mere informasjon om Okstindane generelt, besøk de utmerkede sidene til Øystein Aasen.

Egen turopplevelse:
Vi prøvde oss på Oksskolten påsken 2003, men på grunn av uflaks med en binding som gikk i stykker og dårlig vær ble det ikke noen bestigning på oss. Vi snudde på ryggen i ca. 1400 meters høyde på grunn av væromslag. Ødelagt binding gjorde at vi måtte helt ut til Umbukta igjen. Ny tur inn med tunge sekker fristet så lite at vi reiste sydover igjen. Men vi kommer tilbake! Da trolig på sommerstid.

OKSHORNET - 1901 METER

OKSTINDEN - 1804 METER