STORE HESTEDALSHØGDI - 2091 METER

Store Hestedalshøgdi er et skrått, avrundet platå med stup mot nordøst. Toppen ligger på den lange fjellryggen som strekker seg vestover fra Lom med en rekke topper som så vidt rager over 2000 meter.

Adkomst:
Fra Tundradalssætri i Tundradalen nord for toppen er det raskest å gå rett syd til sydvøstover opp bratte lia. Det er ganske bratt rett opp fra Tundradalssætri. Vil man ha en litt slakere oppstigning kan man gå et stykke oppover langs sydsiden av elva Tundra og følge sydvestsiden av Grjotåi oppover.
Etter et par hundre høydemetre er uansett det bratteste unnagjort og man fortsetter i en sørlig retning forbi kolle 1726 moh på østsiden og opp til toppen i høyre kant av Grjotåbreen. (Høydeforskjell på denne turen: ca. 1200 meter, 7-8 km pr. vei)

Alternativt kan man starte på Heimste Ludedalssætri (se også også B50). Når man er over på vestsiden av Skjøli igjen (rett på sydsiden av Grjotåi) følges fjellrygg på sydsiden av elvegjelet bratt opp og vestover. Senere slakere inn vestover mot Hestedalshøgdi. Videre over østre Hestedalshøgdi (1978 moh) og bort til toppen.
(Høydeforskjell ca. 1400 meter, ca. 12 km pr. vei).

Vinter:
Hestedalshøgdi er et fremragende fjell for skibestgigniner på ettervinteren og våren. Fra toppen kan man få oppimot 1600 meters utforkjøringer nordover mot Dønnfoss bru. På godt vinterføre er det også mulig å kombinere Hestedalshøgdi med bestigninger av Holåtindane.

Se også turartikkel fra en tur til denne toppen.

HESTEHØE - 2021 METER

Hesthøi er en massiv Såteformet topp som domineres av høyre fjell både i øst og vest.

Adkomst:
De to vanligste utgangspunktene for en bestigning er Heimste Lundedalssætri nordøst for toppen eller Netosætri i syd.

Fra Heimst Lundedalssætri:
Stien i retning Trulsbu (B50) følges noe forbi toppen og på bro over fra nord til sydsiden av vassdraget. Herfra går man oppover fjellsiden mot Kvilingskulan og senere sydøstover på venstre side av Hestfonni opp til toppen.

Fra Netosætri:
Man følger enklest terrenget mer eller mindre rett nordover mot toppen der terrenget virker å gi minst motstand. Man kan velge å gå over høyde 1812 moh eller lenger øst nedenfor denne. Ingen av delene byr på spesielle problemer.

Generelt:
Toppen er som de fleste toppene i området meget godt egnet til vårskiturer, og på gnistrende skiføre sent i april eller tidlig i mai går kilometerne over vide flater unna i et helt annen tempo enn når man trasker til fots. De forholdsvis slake formasjonene gjør at utforkjøringene kan være til stor glede også for de av oss som ikke er noen tekniske vidundere på ski.
Fra toppen er det grei adkomst videre nordøstover mot Moldurhøi eller vestover mot Hestbrepiggane.