LODALSKÅPA - 2083 METER

Lodalskåpa og Veslekåpa (til høyre) sett fra bunnen av Brattbakken en tidlig junimorgen 2001. Ruten til toppen går fra høyre mot venstre under den mørke veggen rett under toppen og bort til et skard og så opp den snødekte ryggen midt i mot. Foto: (c) Jürgen Brenneis.

Bilder av Lodalskåpa:
(bruk tilbakeknappen i nettleseren for å komme tilbake til denne siden.)

Toppen sett fra Sottjørnin i Breheimen gjennom telelinse. Påsken 2001 (ca. 600 x 400).
Toppen sett fra Skåla (1848 moh) i Stryn. Juni 2001. (ca. 600 x 400).
Deler av toppen med Veslekåpa sett fra Bødalssetra. April 2001. (ca. 600 x 400)

Lodalskåpa eller "Vestlandsdronninga" som fjellet også blir kalt tilhører ikke de aller høyeste fjellene i Norge, men hører definitivt hjemme blant de flotteste og mest majestetiske. Fjellet ligger ganske fritt. Tidligere var den nok en nunatak som såvidt stakk opp av breen, mens nå er det smeltet frem nokså høye fjellsider på alle kanter. Fra mange kanter fremstår toppen med en monolittlignende form, forholdsvis flat på toppen og med stup eller steile fjellsider på 3 kanter. Den fjerde kanten er heller ikke akkurat slak, men den er i allefall slik at det er noenlunde greit å komme seg opp for fjellvante folk under gode forhold.
Når det gjelder førstebestigningen hersket det lenge tvil om Gottfried Bohr allerede i juli 1820 besteg toppen, men man antar at han var på Veslekåpa og at Gabriel Rustøen sammen med to kamerater var førstemann på toppen i 1844.
For de som ikke vil begi seg ut på en bestigning av Lodalskåpa finnes det flere firmaer som har topptur til toppen som et av sine tilbud. Se f.eks. under aktivitetsfirmaer på Breheimenportalen vår.

Adkomst:
Den utvilsomt vanligste adkomsten er fra Bødalssetra i Bødalen på vestsiden av Jostedalsbreen. Fra Loen kjører man inn langs Lovatent og i grenda Bødal svinger man inn på bomvei som tar av til venstre (30 kr. i 2001). Etter ca. 5 km er det parkering på ca. 560 moh. Noe som betyr at man har netto over 1500 høydemetre foran seg (noe mer brutto siden man må litt ned, bl.a. fra Veslekåpa).
Fra Bødalssetra krysses elva på bro og man følger merket sti innover mot Bødalsbreen. Videre nok en gang over elva og over endemorenen til Bødalsbreen. Videre opp gjennom skogen og østover langs elva fra Kåpevatnet.  
Etterhvert bøyer man mer av mot syd og kommer opp på en fjellrygg hvor man har Kåpevatnet på venstre hånd. Man følger ryggen slakt oppover, over eller forbi et høydedrag på ca. 1330 moh, før man tar fatt på selve Brattbakken hvor stien slynger seg bratt oppover mot breen. Tidlig på sommeren ligger det gjerne snø et stykke nedover her. 
Ved brekanten står en stor varde, noe som kan være kjekt når man tenker på at det både til høyre og venstre for Brattbakken er svært vanskelig å komme seg ned igjen. Fra den stor varden begir man seg ut på den store breflata i sydøstlig retning. Ca. 1 km i luftlinje er det før man befinner seg ved vestfoten på Lodalskåpemnassivet. Her går man gjerne som man selv finner best. Det er temmelig bratt en 50-60 høydemetre i starten før det igjen blir slakere opp mot en fortopp på ca. 1940 moh. Neste topp man må over / forbi er Veslekåpa på ca. 1980 moh. Det enkleste er å runde den på syd og østsiden. Videre skrår man bortover et bratt snøflak og over sadelen mellom Veslekåpa og toppen. Her er det ofte en stor bresprekk som man bør være oppmerksom på. Nå har man den mektige vestsiden på Lodalskåpa midt i mot. Herfra skrår man bortover breen mot nordøst med Kåpevatnet 700 meter under seg. Målet er et markert skar litt til venstre for toppen med ei markert nål på andre siden.
Fra skardet er det meget bratt opp mot toppen et stykke på ca. 60 høydemetre. Under gode forhold er det uproblematisk for de fjellvante, men her oppe er uvær en hyppigere gjeste enn godvær. Ved vått fjell, eller snø og isdekte steiner kan både tausikring og utstyr som isøks og stegjern være til hjelp. På det bratteste er det omlag 50º helning.
Vel oppe det bratteste partiet blir det slakere opp mot toppen hvor det er bygget to store varder.

Utsikten fra toppen kan vel med rette kalles en kremutsikt dersom en har været på sin side. Ingen topper på flere mils avstand ruver høyere, og det er i sannhet et vakkert landskap en skuer utover. Det meste av Jostedalsbreen ligger for ens føtter. Det samme gjør mange andre fellområder i Sør og Vestnorge. Jotunheimen, Skjåkfjella, Tafjordfjella, og mange andre fjellpartier. I den umiddelbare nærhet ser man rett ned på det beryktede brefallet Småttene i syd. Et brefall som er svært oppsprukket og derfor vanskelig eller tilnærmet umulig å forsere på sommerstid. Selv om vinteren kan det by på problemer å komme seg opp her dersom det er lite snø. 

På tilbakeveien kan man ta avstikkeren sydover i en vestlig bue bort til Brenibba (2018 moh). Noe som medfører et par timer ekstra.

Alternativer:
Man må ikke bestige Lodalskåpa fra Bødalen i vest. Det er også mulig å gå fra Jostedalen i sydøst, men det blir mye drøyere. Man kan gå fra Fåbergstølen opp Stordalen, Lodalsbreen og opp Småttene. Sistnevnte kan by på problemer utover sommeren. Når man er gjennom brefallet kan man fortsettet rundt Ståleskaret og opp fra vest, eller man kan skrå opp mot nord noe før Ståleskaret. Det siste stykket forløper som beskrevet ovenfor.

Man kan også gå opp til Fåbergstølsbreen og opp fjellet på nordsiden av denne (se rute B22) opp til brekanten. Man får her en svært drøy tur innover breflatene og det kan være vanskelig å finne tilbake dersom sikten blir dårlig. Fordelen er at man slipper å passere Småttene. På vei mot Lodalskåpa passerer man da her Brenibba (2018 moh).

På ski:
Til tross for at det er bratt opp til toppen er det en del som bestiger Lodalskåpa på senvinteren / våren, gjerne i forbindelse med at de går den populære turen Josten  på langs. Man kan også gå på ski fra Fåbergstølen opp Stordalen, Lodalsbreen og Småttene (som er lettere å forsere på våren enn senere) og videre som beskrevet lenger oppe.
Det er også mulig å gå fra Bødalssetra. Det er riktignok bratt, og man må vurdere snøforholdene i tillegg kan det være kronglete opp gjennom skogen på råtten vårsnø.

Det følgende avsnittet er oversatt fra tysk. Opprinnelig ved Jürgen Brenneis. De som forstår litt tysk bør ta en titt på hans sider, han har besøkt en uhorvelig mengde flotte fjell i europa og ellers i verden.

Tur til Lodalskåpa 13.06.2001:


Innledning:
For et fjell! Det høyeste punktet på Jostedalsbreen som med sine 480 km² utgjør den største isbreen på det europeiske fastland. Denne formskjønne dobbelttoppen ruver som en nunatak 3-900 meter over breen. Ytterligere superlativer ved turen er utgangspunktet Nordfjord og Lovatnet som ligger like innenfor med fjellvegger som stiger 1500 meter steilt til værs og med lysende blå isstrømmer som styrter ned fra det 60 km lange isplatået som utgjør Jostedalsbreen og nesten helt ned til havnivå.
Utgangspunktet var Nordfjord. På smal vei kan man kjøre langs nordsiden av Lovatnet 14 km inn til Bødal. I Bødal tar en bomvei (kr. 30.- i 2001) opp til venstre.  Etter ca. 5 km., på omtrent 550 moh er kjøreturen slutt og lenger kommer man ikke med bil.

Opptsigningen:
Fra parkeringen når man Bødalssetra i løpet av få minutter. Deretter på merket sti  over elva og inn i øvre Bødalen. Etter et par kilometre ser man tungen på Bødalsbreen i syd. Videre, bratt ved siden av en foss opp gjennom et skar. I dalen ovenfor fortsetter man avhengig av snøforhold det venstre (nordlige) henget, der dette virker minst bratt opp på den brede ryggen som demmer opp Kåpevatnet (1211 moh). Denne sjøen er normalt frossen til langt utpå sommeren. Når man fortsetter oppover denn ryggen når man en kolle på 1340 moh. Videre blir det stadig brattere med stegjern opp nordryggen på Brattbakken opp til det flate breplatået på Bohrsbreen. 
Breen krysses i sydøstlig retning til foten av Lodalskåpemassivets vestflanke. Fra breen går det bratt, ca. 50 meter opp til man når et mindre bratt, trekantformet snøbasseng. Fra det vestligste høydedraget går det ned til en bred sadel og opp vestsiden til Veslekåpa (ca. 1980 moh).
Det neste målet er en sadel på ca. 1915 moh mellom Veslekåpa og toppen. Man går bratt og noe utsatt ned en snøegg for å komme dit. Fra den brede sadelen skrår man under vestveggen på toppen bort til det markante skaret (overheng mot nord!) med en hakeformet fjellformasjon. Det påfølgende partiet opp vestryggen er den vanskeligste delen av hele oppstigningen. En strekning på 50 høydemetre er det rundt 50 graders stigning. Med isøks og stegjern på brestøvler av plastikk var denne svært utsatte passasjen grei å forsere under de rådende snøforholdene.
På grunn av vind og kulde som ofte hersker i juni blir nysnøen umiddelbart presset sammen til et ishardt snøpanser som gjør at stegjern og isøks ofte er nødvendig for å komme opp.
De siste meterne oppover den lett "bakoverlente" toppkronen er lette. På toppen var varden omgjort til en snømann av isnåler.
Stemningen var arktisk: So langt øye kunne se var det bare is og snø. I syd virket toppene på Jostedalsbreen som valrygger. Skyer som kom sigende og de hvite snøflatene forandlet seg tidvis til et komplett konturløst intet.
Dersom nok tid og kondisjon er tilstede byr muligheten seg for å bestige den tre kilometer lenger syd liggende Brenibba (2018 moh), den andre 2000 meterstoppen på Jostedalsbreen. Til dette trenger man ytterligere ca. 3 timer.
Denne bestigningen var i juni uproblematisk med truger opp nordvestsiden. Det blir praktisk talt ikke mørkt her på denne tiden av året.

Turdata:
Tid - Fra Bødalssetra til Lodalskåpa: 5 og en halv time. Ytterligere 3 timer for avstikkeren til Brenibba. Total tid knapt 13 timer.

Høydeforskjell - Lodalskåpa totalt 1600 høydemetre. Ytterligere 340 for Brenibba.

Vanskelighet - Middels - Snø opptil  50°

Farer - Overhengende snøskavler, snøras og bresprekker. Hovedfaren er trolig det vekslende været med plutselig snø- / sludd og kraftig vind som kan resultere i forfrysninger og at man mister orienteringsevnen. Man er avhengig av å finne rette nedstigningen som tross alt er en ganske smal passasje, kan man få problemer med å komme ned igjen.

Utstyr - Varm bekledning, brestøvler og stegjern sammen med truger var utstyret på denne dagen.

Turartikkel: (Gjengitt med tillatelse fra www.tilltopps.com , oversatt til norsk av Morten Helgesen. Alle bilder i artikkelen © www.tilltopps.com),  

På toppen av Veslekåpa mot Lodalskåpa i det toppen titter frem fra tåka.

«....vi befant oss nå ett stykke utenfor Stryn, nærmere bestemt på Sande camping rett ved Lovatnet. Fra campingplassen kunne vi skue høye fjell og flotte breer som speilte seg i vannet. Her hadde vi også litt flaks i det vi traff en jente som hadde jobbet som brefører i mange år. Hun kjente området godt og kunne gi oss noen tips om veivalg ved bestigning av Lodalskåpa. Det skulle også vise seg at man kunne melde seg på tur med fører på campingplassen dersom man ønsket det.

Klokka var bare syv om morgenen og vi stod allerede startklare. I Bødal svingte vi inn på den smale, svingete bomvegen opp til Bødalssetra. Fra parkeringen gikk vi omtrent en kilometer før vi nådde den selvbetjente DNT hytta. Et par kilometre på flatene med utsikt mot Bødalsbreen ble tilbakelagt før stigningen ble påbegynt. Det ble etterhvert brattere og stien gikk i tettere slynger før vi nådde den beryktede Brattbakken. Normalt er dette en bratt, lang og sei snøbakke, men i år var det ikke snø hele veien. Framme ved brekanten så vi den store stenvarden som man normalt går ut i fra.

Ferden fortsatte over Bohrsbreen og vi gikk i sydøstlig retning med peiling på en bratt snøbakke. Været begynte å bli riktig surt med tåke og vind. Vi kunne ikke lenger se Lodalskåpa en gang. Men den bratte snøbakken fikk raskt opp temperaturen og svetten begynte å renne realt. Neste bre var imidlertid mye flatere og vi fortsatte over høyderyggen og videre til den lille toppen (Veslekåpa) rett før skaret mot Lodalskåpa. Sikten var fortsatt dårlig, så dårlig at vi bestemte oss for å bli og lage middag i venten på bedre vær. Etter en time lettet det og vi fikk se den mektige Kåpa. Det ble stegjern som gjaldt då vi begynte på skrå opp den bratte breryggen. Det var riktig deilig å passere oppe på ryggen og kunne se Kåpevatnet langt nede til venstre og Småttene nede til høyre. Ved foten av Lodalskåpa ventet en bratt snøbakke som senere gikk over til fast fjell. Tau og stegjern ble slengt av og vi klatret de siste høydemeterne til toppen. Herlige skuer! Vi så samtidig også at to andre taulag var på veg. Etter en stor svensk sjokoladekake var vi fornøyde, så vi tok fatt på nedturen.

Været tok igjen til å bli dårligere og regn dryppet ned fra den tåkegrå himmelen. Nede ved snøkanten traff vi de andre taulagene og det viste seg å være den guidede turen som var på vei. Dessuten var en av guidene en svensk jente. Vi konkluderte med at det trengs minst en svenske for å gjennomfør slike avanserte operasjoner. Vi gikk nøyaktig samme vei tilbake. I den slyngete stien etter Brattbakken begynte det å kjennes i knærne. De sist kilometerne var dessuten veldig lange, men bilen ble nådd til slutt....»

På toppen av Lodalskåpa en gårværsdag. I bakgrunnen ses Veslekåpa og fjellryggen ned mot Ståleskard og Bohrsbreen.

BRENIBBA - 2018 METER

Bilde av Brenibba:
(bruk tilbakeknappen i nettleseren for å komme tilbake til denne siden.)

Toppen sett fra Skåla (1848 moh). Juni 2001. (ca. 600 x 400).

Brenibba er ved siden av Lodalskåpa den eneste toppen på Jostedalsbreen som strekker seg over 2000 meter. Brenibba er langt mer anonym enn Lodalskåpa og dens største meritt er vel at toppen kan skryte av å være norges vestligste 2000 meters topp.

Adkomst:
Som beskrevet under Lodalskåpa opp til brekanten og deretter sydover breflatene bort til breskjæret på 1872 moh og derfra øst til sydøstover opp til toppen. Toppen kombineres normalt med en bestigning av Lodalskåpa eller tas som en avstikker på skituerer på Jostedalsbreen.

Alternativer:
Alt.1 - Følg breruta fra Fåbergstølen til Bødalsseter (se B22) opp til brekanten og deretter drøyt over breflata nordvestover mot toppen.
Alt. 2 - Gå inn Stordalen fra Fåbergstølen. Inne i Stordalen, et stykke før brefronten på Lodalsbreen er det et brefall som kommer ned fra venstre. På høyre hånd av dette er det mulig å gå opp fjellsiden. Først vestover senere nordover og fra høyde 1688 moh vest til sydvestover opp til toppen.

VESLEKÅPA - ca. 1980 METER

Veslekåpa er en markert fortopp vest for Lodalskåpa som nesten utelukkende bestiges i forbindelse med Lodalskåpa. På bildet ses Veslekåpa fra Bødalsseter gjennom telelinse. I venstre billedkant ruver Lodalskåpa.