MJØLKEDALSPIGGEN - 2040 METER
Mjølkedalspiggen er den høyeste av to topper på fjellryggen som bærer
navnet Mjølkedalspiggan. Toppen ligger i nordkanten av Mjølkedalsbreen syd i
Jotunheimen.
Adkomst:
Den enkleste adkomsten, som også er fri for brepassasjer, er ad nordryggen.
Fra Skogadalsbøen
følger man stien i retning Olavsbu
via Skogadalen (JS27a).
(Olavsbu er også et greit utgangspunkt.) Når man kommer opp i Mjølkedalen,
ca. 8 km fra Skogadalsbøen rett under den nordvendte breen som ligger mellom Sagi
Sørtoppen (2040 moh) og toppen, forlater man stien og følger
fjellryggen sydøstover. Like nord for toppen passerer man en liten høyde på
1916 moh. Hele veien til topps er temmelig grei, men det er en ganske drøy tur
dersom man starter fra Skogadalsbøen eller Olavsbu.
Fra toppen kan man fortsette bratt ned vestryggen, over en mindre topp og bort
til Sagi Sørtoppen (2040 moh), dette er
noe mer luftig og vanskelig enn adkomsten til toppen via nordryggen. Det er
likevel ikke værre enn at det er greit for fjellvante vandrere å ta seg frem
her. Fra skardet øst for Sagi S kan man ta seg sydvestover, runde Sagi S på
sydsiden og fortsette nedover i nordøstkanten av Skogadalsbreen mot Skogadalen
for å slippe å gå ned igjen samme vei som man kom opp.
Fra Fondsbu
/ Eidsbugarden
kan man gå nordvestover mot Uranos- eller Mjølkedalsbreen, opp en av disse og
videre opp på bandet vest for toppen. (Breutstyr!) Mjølkedalsbreen er den mest
direkte ruten, men denne breen er mer oppsprukket, og dermed potensielt
farligere enn Uranosbreen.
SAGI SØRTOPPEN - 2040 METER
Sagi S er den sydligste av to like høye topper på en ca. 1 km lang
sagtakket egg i Sydjotunheimen.
Adkomst:
Skogadalsbøen
i nordvest, Olavsbu
i nordøst eller Fondsbu
/ Eidsbugarden
i sydøst er de nærmeste overnattingsstedene.
Den enkleste veien til topps er kanskje via Mjølkedalspiggen
(2040 moh) fra øst. Denne veien er ganske grei, med kun et par litt
småvanskelige steder. Disse stedene er: (a) Et lite stykke ned vestryggen fra
Mjølkedalspiggen. (b) Et lite parti opp sydøstryggen mot toppen.
Fra Skogadalsbøen kan man følge stien oppover Skogadalen (JS25)
og ta av fra denne mot sydøst etter omlag 6 km. Videre følger man
nordøstkanten av Skogadalsbreen i retning skardet mellom Urdaknatten (1958 moh)
og toppen. Fra skardet skrår man oppover mot sydøstryggen og følger denne til
topps. Et par småutfordrende steder, men ikke spesielt vanskelig.
Dersom man har nødvendig breerfaring og utstyr kan man fra området ved
Eidsbugarden gå nordvestover til kanten av Uranos- eller Mjølkedalsbreen og
følge breen helt til man befinner seg rett under toppen. Herfra følger man
sydøstryggen til topps. Ryggen opp er stort sett grei, bortsett fra et bratt
parti med løst stein som kan være litt ekkelt. Mjølkedalsbreen er den mest
direkte ruten til topps, men Uranosbreen er mindre oppsprukket.
Eggen videre nordover mot nordtoppen på Sagi er som navnet sier som et
sagblad med en serie tenner. I tillegg stuper fjellet bratt ned på begge kanter
slik at man bør ha med utstyr til å sikre med.
LANGESKAVLTIND -
2014 METER
Langeskavltind er en "snill" fjelltopp, lett oppnåelig for de
fleste, men utsikten er noe begrenset siden den ligger såpass nær høyere
topper som Uranostind (2157
moh) og Mjølkedalspiggen (2040
moh). Toppen er grei å bestige både sommer som vinter. Den
enkleste ruten begynner ved Fondsbu
eller Tyinholmen.
Man kan også kjøre den noe dårlige anleggsveien inn mot vegbommen på
østsiden av Koldedalsvannet. (Vær obs på at denne veien ikke nødvendigvis
brøytes og kan derfor være sperret av snøfonner til langt ut på sommeren.)
Vi skal her nøye oss med å beskrive en av adkomstene: Fra Fondsbu følger man
fylkesvei 252 et lite stykke sydvestover før stien tar av til høyre opp mot
Sløtafjellet. Etter omlag 4 km gange på denne stien får man det store
Kvitevatnet på høyre hånd. Her forlater man stien og følger vannet i
østkanten. Fra nordøstenden av Kvitevatnet går man oppover et søkk og når
snart to mindre tjern. Man passerer øst for disse og skrår opp mot bandet øst
for bretunga på Uranosbreen. Herfra er det en drøy kilometer relativ slak
stigning i lettgått steinlende nordvestover mot toppen. Regn ca. 6 timer opp og
ned fra Fondsbu / Eidsbugarden.
Egen turopplevelse:
En sommer for noen år siden lå vi i telt ved nordenden av
Koldedalsvatnet. Været var strålende da vi våknet og vi bestemte oss får å
prøve oss på den majestetiske Uranostinden
(2157 moh). Vi fulgte sydeggen mot toppen, men det ble litt i
luftigste laget den dagen og vi snudder derfor rett syd for Sørtoppen og gikk
ned eggen samme vei som vi var kommet. Det var en nydelig dag, og vi syntes det
var altfor tidlig å gå tilbake mot leiren, så vi bestemte oss for å gå i
retning Langeskavltinden som vi var overbevist om at ikke ville by på flere
vanskeligheter. Nesten nede ad ryggen svingte vi av fra denne og skled på
snøen nedover mot mot brekanten på Uranosbreen. Vi fulgte blåisen bortover
den omtrent 1 km brede bretunga på Uranosbreen, og etterhvert som vi beveget
oss østover langs denne dukket mer og mer av Uranostinden frem med sin
stupbratte sydøstvegg. Vi forlot snart breen og svingte opp på Langeskavelen.
Her var terrenget meget lettgått, for det meste bestående av glattskurt fjell.
Toppen nådde vi uten egentlig å ha følelsen av å ha besteget et fjell, det
var på en måte mer som enden på en lang jevn oppoverbakke. Utsikten var
slettes ikke værst. I sydvest reiste Falketind
(2068 moh) med sine gråsvarte vegger over den hvite Falkbreen. 1 km
i vest så vi rett inn i østveggen på Uranostind, mens Hurrungane
tronet i nordvest. I nordøst, snaut 5 kilometer unna reiste den spisse Mjølkedalstinden
(2137 moh) seg. I øst kunne vi gjenkjenne den ene toppen
etter den andre i Gjendealpene, mens Tyins store vannspeil bidro med en mild
kontrast til alle tindene ellers i horisonten.
På tilbakeveien fulgte vi Langeskavelen litt for langt sydover og kom ned
midtveis på østsiden av Kvitevatnet. Det endte med at vi gikk en drøy omvei
rundt sydspissen av vannet før vi krysset over fjellet østover mot
Raudehaugene. I det vi nærmet oss Koldedalsvatnet skapte kveldssola en flott
stemning. Falketinds sorte østvegg kastet en lang skygge utover
Koldedalsvatnet, mens sola ennå lyste opp toppen på Hjelledalstind (1989 moh).
Det hadde vært en lang dag, og det var godt å komme til teltet å få i gang
stormkjøkkenet.
SAGI NORDTOPPEN - 2040 METER
Nordtoppen på Sagi er like høy som sin nabo, Sørtoppen,
omtrent 500 meter lenger sydøst. Likevel er det Sørtoppen som regnes som
hovedtoppen. Nordtoppen er vanskeligere å bestige enn Sørtoppen. Det er i
hovedsak tre adkomster som er aktuelle: 1) ad nordryggen. Luftig og krevende mot
toppen. 2). Opp fjellsiden sydvest for toppen. Bratt ! Krevende. 3) Ad sydeggen
via Sørtoppen. Lang, luftig og delvis utsatt berg og dalbane på en temmelig
eksponert egg. Primærfaktoren
er ca. 20 meter.
Se også oversiktskart.
|