HELLSTUGUBREHESTEN NORD - 2136 METER

Hellstugubrehesten Nord er en nunatak som stikker opp av Hellstugubreen rett under Midtre Hellstugutind (2339 moh) på nordøstsiden.

Adkomst:
Toppen bestiges som regel i forbindelse med en tur over Hellstugubreen og Memurubreen (se JS14 eller JS16). 
Kommer man fra syd skrår man opp mot bandet mellom Midtre Hellstugutind (2339 moh) og Søndre Hellstugubrehesten (2120 moh) hvor NVEs vesle breforskningshytte ligger. Herfra fortsetter man videre nordover mot sydvestsiden av toppen før sydvestryggen følges bratt opp mot toppen.
Vær spesielt obs på sprekker her i hellingene under Midtre Hellstugutind.
Dersom man kommer fra nord kan man ta seg opp brefallet nord for toppen og runde toppen på vestsiden før man følger sydvestryggen det siste stykket til topps, men det er kanskje vel så enkelt å ta omveien rundt sydsiden av Søre Hellstugubrehesten og krysse breen nordover til sydvestfoten av toppen.

HELLSTUGUBREHESTEN SYD - 2120 METER

Søndre Hellstugubrehesten er den minste av de to nunatakene på Hellstugubreen. Den sydlige Hellstugubrehesten er enklere å bestige enn sin nabo drøyt 500 meter i nordvest. Det siste stykket til toppen er ikke værre enn at man kan gå med skiene på helt til topps dersom man bestiger toppen om vinteren.
En bestigning av toppen foretas normalt i forbindelse med en tur over Hellstugubreen og Memurubreen (se JS14 eller JS16), selv om det også er greit å ta seg østover ned til toppen fra skardet syd for Midtre Hellstugutind (2339 moh) (pass på bregleppe!).
Fra det høyeste punktet, på bandet mellom Hellstugubreen og Vestre Memurubre, går man oppover breen på sydsiden av toppen i retning NVEs breforskningshytte som ligger i vestkanten av toppen. Herfra er det drøyt 100 meter slakt oppover den enkle vestryggen til topps.

Den sydlige Hellstugubrehesten sett fra toppen av Midtre Hellstugutind (2339 moh). Breforskningshytta til NVE ses som en sort prikk foran, litt til høyre for toppen.

Egen turopplevelse:
Påsken 1999 hadde ikke begynt alt for bra. Vi hadde opplevd både regn i 1700 meters høyde, råtten snø, og store mengder tung våt nysnø, det var derfor ekstra deilig nå som været endelig hadde snudd. Påskeaften 1999 var en perfekt dag i fjellet. På hardfrossen skaret la vi i vei sydover fra Spiterstulen der vi hadde balet med råtten snø kvelden før. Ikke et vindpust og ikke en sky! Opp Hellstugubreen rant svetten i strie strømmer mens sola steikte på vinterbleke armer. Det er en drøy oppstigning opp Hellstugubreen, spesielt når man har tunge sekker på, men til slutt stod vi på toppen der Hellstugubreen går over i Vestre Memurubre. Vi bøyde her av vestover mot det store kritthvite bassenget mellom Store og Midtre Hellstugutind. Under sydveggen på Hellstugubrehesten sør gjorde vi unna lunsjen i over 2000 meters høyde. Snøen på breen var tørr og jevn, men akkurat her i den sydvendte fjellveggen smeltet sola snø som dryppet jevnt og rytmisk ned fjellsida.
Etter en lang og god pause i solsteiken var vi oppom Midtre Hellstugutind en tur før vi gikk bort for å se på NVEs breforskningshytte. Det er en liten hytte med skråtak nesten helt ned til bakken. Ved NVE hytta tenkte vi at vi kunne like gjerne stikke bort til toppen på Brehesten også, det var ikke mer enn drøyt 100 meter bort en bred rygg.
På vei tilbake fant vi ut at vi skulle følge noen skispor som gikk nordover breen mot den nordligste av Hellstugubrehestene. Ved foten av denne tok vi av skiene og begynte oppstigningen. Ved et kort bratt parti med løssnø som ikke akkurat vekket min tillit, og med en laaang potensiel aketur nedenfor meg, sa jeg takk for meg og snudde. (Det er ingen skam å snu ?!), mens turfølge mitt gikk til toppen.
Tilbake ved NVE hytta begynte en lang, herlig utforkjøring nedover Vestre Memurubreen. Mot slutten ble det imidlertid isete og ekkelt, og nedover Memurudalen hadde en lang varm dag igjen gjort snøen pil råtten, noe som medførte at det føltes mer slitsomt å kjøre nedover Memurudalen, enn det gjorde å bestige toppene ved breen.