STORE HESTBREPIGG - 2172 METER

KART POLLFOSS BLAD 1518 IV
KARTREFERANSE MP517 467
FØRSTEBESTIGNING 1938 (ØDEGAARD / FALKENBERG)
VANSKELIGHETSGRAD MIDDELS
KOMMUNE SKJÅK

Hestbrepiggane er et fjellmassiv sentralt i det området som mange etterhvert har begynt å omtale som Skjåkfjella. Skjåkfjella ligger nord for Jotunheimen og avgrenses av riksvei 55 og Bøverdalen i sør og riksvei 15 og Ottadalen i nord. I vest går Skjåkfjella over i Breheimen. Akkurat hvor grensa går er litt uklart.

Store Hestbrepigg er den høyeste toppen i dette brerike området, hvor det er store variasjoner i nedbørsmengdene over korte avstander. Bygdene like nord og øst for Hestbrepiggane hører med til de tørreste i landet, med Skjåk som den aller tørreste, mens oppover mot fjellene øker nedbøren raskt. Jo lenger vest man kommer i dette området, jo mer dominerende blir breene, og man bør i alle fall være forberedt på å traske mye på snø når man planlegger turer i dette området. Området er også mye brukt til vårskiturer.

Adkomst:

Fra Heimste Lundedalssetri i Lundedalen:
Til Heimste Lundedalssetri i Lundedalen går det bomvei fra Ottadalen i nord. Herfra følges merket sti i retning Trulsbu (B50). Etter omlag 6 km ved stedet som heter Røysflatin krysser stien Skjøli elva for tredje gang siden man forlot Heimst Lundedalssetri, denne gangen fra nordbredden over til sydbredden. Stien følges ytterligere 3-4 km til man passerer den markerte endemorenen fra Heimste Hestbreen. Her forlater man stien og skrår sydvestover opp fjellsiden mot vestsiden av en lang snøfonn som strekker seg nordover fra stupet nord for toppen. Ryggen på vestsiden av denne fonna følges sydover på en bred rygg mellom Ytste Hestbreen i vest og den bratt nordveggen i øst. (Det er også mulig å gå opp ryggen øst for den lange snøfonna, men det er til dels mye brattere enn å holde seg på vestsiden.) Det siste stykke mot toppen blir det slakere før brattheten igjen tiltar noe mot slutten.
Returen legges samme vei. Det er mange flotte teltplasser nede i Lundedalen, ellers er det også en mulighet å fortsette videre på stien innover mot Trulsbu. Regn 9-10 timer på en tur til toppen fra Heimste Lundedalssetri, og omtrent det samme på en tur fra Heimste Lundedalssetri til Trulsbu med en avstikker oppom toppen.
Det er forholdsvis greit sydover til Hestbrepigg N (2131 moh), mens det blir betydelig mer utsatt videre sydover den smale eggen mot Hestbrepigg M1 (2160 moh).

Fra syd via Hestbrepiggen M1:
Dette er i grunnen den andre av de to mulige adkomstene hvor man ikke behøver å krysse bre. Man tar seg først til toppen av Hestbrepigg M1 (2160 moh) som beskrevet under denne. Fra toppen følges den smale eggen nordover via Hestbrepigg N (2131 moh) til toppen. Det er meget luftig det første stykket til toppen på 2131 moh, med stup mot vest og bratt snøbakker mot øst. Sikringsutstyr, eller i det minste ei isøks bør vurderes å ta med.

Det er også mulig å bestige toppen i forbindelse med en bretur opp Heimste Hestbreen.

 

 

 

HESTBREPIGG M 1 - 2160 METER

KART SYGNEFJELL BLAD 1518 III
KARTREFERANSE MP515 456
FØRSTEBESTIGNING 1897 (ARENTZ / KVITTINGEN)
VANSKELIGHETSGRAD MIDDELS
KOMMUNE SKJÅK

Den nest høyeste av Hestbrepiggane er temmelig flat på og rundt toppen, men brekker bratt av mot et stup rett nordvest for toppen. Toppen er grei å bestige både til fots om sommeren, men også i forbindelse med skiturer på ettervinteren / våren.

Adkomst:
Kjør opp Bøverdalen (ta av fra riksvei 55 ved Leira bru) på fylkesvei inn til Kvanndalsvoll og videre på bomvei til Netosetrene. Følg sti på østsiden av Geitåe nordover, senere nordøstover i retning Høgsetbreen. Stien blir etterhvert mer og mer utydelig, men terrenget tilsvarende lettgått slik at man etterhvert klarer seg nesten like godt dersom man skulle miste den. Høgsetbreen følges i sydkanten opp mot Hesbtrepigg Ø2 (2103 moh). Videre vestover steinflyene er det enkelt. Man passerer forbi Hestbrepigg Ø1 (2132 moh) på sydsiden (det er knapt noen omvei å svippe bortom denne toppen) før det blir noe brattere opp det siste stykket til toppen.

En annen mulig adkomst er å starte på Trulsbu og følge stien i retning Heimste Lundedalssetri (B50) til man er kommet noen hundre meter langs Lundedalsvatnet. Her skrår man østover opp den ganske bratte fjellsiden. Man passerer rett nord for breen som ligger på nordsiden av Hestbrepigg V2 (2139 moh). Her blir terrenget en del flatere. Etter en å ha forsert den siste lange, middels bratte, steinura sydøstover står man på toppen av Hestbrepigg M2 (2143 moh). Herfra er det enkelt ca. 2 km østover mot toppen.

 

 

 

HESTBREPIGG M 2 - 2143 METER

Den tredje høyeste toppen i Hestbrepiggmassivet ligger omlag halvannen kilometer vest for Hesbtrepigg M1 (2160 moh) i luftlinje. Toppen bestiges forholdsvis greit, enten fra Lundedalsvatnet i vest til nordvest eller fra Hesbtrepigg M1 (2160 moh) i øst, se for øvrig under den for en mer detaljert beskrivelse av adkomsten. Fra toppen er det også greit videre i en østlig bue nordover til Hestbrepigg NV (2012 moh) eller Låven som den heter på kartet.

Se også kart

 

 

 

HESTBREPIGG V 2 - 2139 METER

KART SYGNEFJELL BLAD 1518 III
KARTREFERANSE MP477 447
FØRSTEBESTIGNING 1897 (ARENTZ / HAMMER / BJERRE / WIJK)
VANSKELIGHETSGRAD MIDDELS
KOMMUNE SKJÅK

Hesbtrepigg V2 er kanskje den mest alpine av Hesbrepiggane som ellers domineres av nokså runde former. Toppen har en pyramideform og er omgitt av breer på tre kanter.

Adkomst:
Fra Trulsbu følger man stien et lite stykke (ca. 1 km) østover før man før man forlater stien og skrår sydøstover opp fjellsiden mot skaret mellom toppen på 1802 moh i vest og Hestbrepigg V3 (2078 moh) i øst. I dette skaret og litt nord for det ligger det ei bre / snøfonn. Denne passeres på østsiden. Opp i skaret fortsetter man østover på sydsiden av Hesbtrepigg V3 (2078 moh) (man kan evt. ta en liten avstikker oppom toppen) og bort til skaret vest for toppen. Herfra i bratt urd til toppen.
Fra toppen er det en praktfull utsikt sydover mot Jotunheimen, vestover mot Holåtindane og østover mot resten av Hestbrepiggan.

Fra toppen kan man fortsette videre østover, først ned ei bratt snøbakke (isøks ?) hvor det blir litt slakere dersom man holder litt mot sydøst (pass på stup i syd!). videre greit over Hestbrepigg V1 (2051 moh) og nordover ned mot Lundedalen før man returnerer på stien tilbake til Trulsbu. Det er også mulig å fortsette østover over enda fler av Hestbrepiggane.

En rundtur som kan anbefales er å kjøre bilen inn Høydalen og gå over til Nørdstedalsseter første dagen. Andre dagen videre til Trulsbu (JS74) med tur oppom flere av Holåtindane før den tredje og siste dagen fra Trulsbu til Høydalen legges over: Hestbrepigg V3 (2078 moh) - Hestbrepigg V2 (2139 moh) - Hestbrepigg V1 (2051 moh) Hestbrepigg M2 (2143 moh) -  Hestbrepigg M1 (2160 moh) - Hestbrepigg Ø1 (2132 moh) og Hesbtrepigg Ø2 (2103 moh).

 

 

 

HESTBREPIGG Ø 1 - 2132 METER

Hestbrepiggen Ø1 er en sekundærtopp på Hestbrepigg massivet. Den greiste utgangspunktet for en dagstur er området rundt Netosetrene i Bøverdalen. Se for øvrig Hesbtrepigg M1 (2160 moh) for en mer detaljert beskrivelse av adkomsten som for øvrig er relativt enkel.

Primærfaktoren er ca. 50 meter og toppen ligger i Skjåk kommune.

 

 

HESTBREPIGG N (SYD FOR STORE) - 2131 METER

Hesbtrepigg N (2131 moh) som ligger på en smal fjellrygg mellom Store og Midtre Hestbrepigg i Skjåkfjella er greiest å bestige fra nord via Store Hestbrepigg (2172 moh). Fra Store Hestbrepigg er det ca. 100 høydemetre ned ei steinur før det går opp bratt opp, delvis på snø (isøks ?) det siste lille stykket mot toppen. Ryggen videre sydover mot Hestbrepigg M1 (2160 moh) er stedvis meget smal og luftig. Den egner seg derfor ikke for folk som lider av høydeskrekk.

Se også kart

Primærfaktoren er ca. 15 meter og toppen ligger i Skjåk kommune.

 

 

 

HESTBREPIGG Ø 2 (HØGSET) - 2103 METER

Hestbrepigg Ø2 eller Høgset som den heter på kartet er knapt en selvstendig topp, men den er tatt med her siden den inngår i Røynes oversikt over 2000 meters topper. Toppen er relativt grei å bestige. Netosetrene i Bøverdalen er det greieste utgangspunktet for en dagstur til toppen. Se for øvrig Hestbrepigg M2 (2160 moh) for en nærmere beskrivelse av adkomsten.

Se også kart

Primærfaktoren er ca. 50 meter og toppen ligger på grensa mellom Skjåk og Lom kommune.

 

 

 

 

HESTBREPIGG V 3 - 2078 METER

KART SYGNEFJELL BLAD 1518 III
KARTREFERANSE MP468 443
FØRSTEBESTIGNING 1896 (ARENTZ / BERTHEAU / SULHEIM)
VANSKELIGHETSGRAD MIDDELS
KOMMUNE SKJÅK

Hestbrepigg V3 er sammen med sin noe høyere nabo i vest den mest alpine toppen blant Hestbrepiggane. Toppen er en todelt egg som strekker seg noen hundre meter i sydvest - nordøstlig retning. Toppen bestiges enten ad sydvestryggen, ad nordøstryggen eller fjellsiden i nord.

Adkomst:
Se under Hestbrepigg V2 (2139 moh) for en beskrivelse av adkomsten fra Trulsbu. Trulsbu er den turisthytten som ligger nærmest toppen, men man kan ikke kjøre til Trulsbu. Hvis man ønsker å bestige toppen som en dagstur anbefales det å ta av fra riksvei 55 ca.1 km vest for Jotunheimen Fjellstue i Breidseterdalen og kjøre bomveien innover nordsiden av Høydalsvatnet. Fra enden av veien går man nordover forbi elva Høya og opp dalen øst for Svartdalshø (1671 moh). Videre runder man vest for Steindalshø (1892 moh) før man skrår nordøstover mot skardet sydvest for toppen. Herfra følges sydvestryggen bratt men greit til topps.

Fra toppen er det mulig å fortsette østover over flere av Hesbtrepiggane.

 

 

HESTBREPIGG V 1 - 2051 METER

Hestbrepigg V1 er en mindre sekundærtopp ca. en halv kilometer i østlig retning fra Hestbrepigg V2 (2139 moh) i Breheimen. Toppen bestiges forholdsvis greit fra Lundedalen i nord langs østkanten av breen, fra Hestbrepigg V2 (2139 moh) i vest eller fra Hestbrepigg M2 (2143 moh) i nordøst.

Se også kart

Primærfaktoren er ca. 20 meter og toppen ligger i Lom kommune.

 

 

 

HESTBREPIGG NORDVEST (LÅVEN) - 2012 METER

Låven ligger helt nord på fjellryggen som strekker seg nordover i vestkanten av Ytste Hestbreen i Breheimen. Trulsbu er trolig det beste utgangspunktet for en bestigning av toppen. Fra Trulsbu følges stien mot Heimste Lundedalssetri (B50) til man har kommet en drøy km nedover langs Lundedalsvatnet. Her forlater man stien og skrår bratt oppover fjellsiden mot øst. Etterhvert når man skaret mellom toppen og Hestbrepigg M2 (2143 moh). Herfra er det meget enkelt en snau kilometer nordøstover.
Fra toppen er det mulig å fortsette bratt ned nordøstryggen, forbi fronten på Ytste Hestbreen og slakt ned ryggen øst til nordøstover mot Lundedalen.

Se også kart

Primærfaktoren er ca. 40 meter og toppen ligger i Skjåk kommune.