LARSTIND - 2106 METER
Larstinden er delt fra resten av Snøhettamassivet av et skar på ca. 1850 moh.
Strengt tatt kan man se på Larseggen og Larstind som en forlengelse av Snøhetta mot nord.
I knivskarp konkurranse med Stortoppen og
Midttoppen på Snøhetta vinner Larstind konkurransen
om å være Norges nordligste 2000 meterstopp.
Larstind er sammen med Hettpiggen (2261 moh) den vanskeligste toppen å bestige på
Dovrefjell. Selve toppkronen er adksilt fra resten av eggen som løper videre nordover
av et skard. Opp til skardet går det markerte renner både på vest og østsiden.
I tillegg til eggen fra nord blir disse rennene brukt som adkomstvei til toppen.
Utgangspuynkt:
Åmotdalshytta (selbetjent DNT) eller Snøheim inne i Hjerkinn skytefelt. Sistnevnte er tilgjengelig
fra vei (Ring skytefeltet på tlf. 61 24 25 00 for å undersøke når veien er kjørbar. Bomavgift kr. 30
år 2000.), mens det er en god dagsmarsj fra vei inn til Åmotdalshytta.
Adkomst:
Fra Åmotdalshytta er det to muligheter:
Enten følger man stien nedover mot Langvassdalen og
videre østover opp mot bandet mellom Larseggen i nord og Langvasstindene i sør og videre derfra nordøstover
opp på Larseggen, eller så går man sydøstover rett mot det nordligste punktet på Larseggen
(1945 moh). Sistnevnte alternativ er ganske bratt det siste stykket.
Ved begge alternativer følges Larseggen sydover det siste stykket mot skaret som skiller eggen fra selve Larstinden.
Like før man kommer til det nevnte skaret passerer man sekundærtoppen Nordre
Lartstind (2070 moh).
I det man begynner å ta seg ned mot
skaret begynnet vanskelighetene. Nedi og gjennom skaret er det klatring og man bør bruke tau å sikre med.
Fra skaret er det smalt og luftig videre oppover eggen til selve toppen.
Fra Snøheim: (Bomvei fra Hjerkinn - ring skytefeltet på tlf. 61 24 25 00 for å undersøke når veien er kjørbar. Bomavgift kr. 30
år 2000)
(Etter utvidelsen av Dovrefjell nasjonalpark i 2002 er
veien nå stengt ved skytefeltgrensa, en drøy km. før Snøheim).
Fra Snøheim går man på sti vestover, etterhvert nordvestover inn den vakre Storstyggsvånådalen.
Man passerer flere vakre, blågrønne fjellvann innover dalen og har en nydelig utsikt mot
Store Svånåtind (2209 moh), Østre Langvasstind (2085 moh) og turens mål: Larstind (2106
moh).
Man følger dalen helt inn til vannet på 1642 moh (det lille tjernet øverst i dalen),
noe som er en ganske
lang tur på drøyt 10 km hver vei fra Snøheim. Her inne svinger (til høyre) man opp mot Larseggen så bratt
man eventuelt ønsker å gå (det er slakere å holde i en bue lenger ute til venstre).
Oppe på Larseggen passerer man sekundærtoppen Nordre
Larstind (2070 moh) før man kommer til skaret som skiller
hovedtoppen fra resten av Larseggen.
I det man begynner å ta seg ned mot skaret begynnet vanskelighetene. Nedi og gjennom skaret er det klatring og man
bør bruke tau å sikre med.
Fra skaret er det smalt og luftig videre oppover eggen til selve toppen.
Fra Snøheim er dette en tur på 8-10 timer (ca. 25 km t/r).
I tillegg er det som nevnt også mulig å ta seg rett opp i skaret nord for toppen via markerte
renner både på vest- og østsiden.
Går man opp renna fra vest er både Åmotdalshytta og Snøheim kurante utgangspunkt. Man forlater Storstyggsvånådalen ved tjernet på 1642 moh og går rett
opp renna opp til skaret.
Dersom man skal opp renna fra øst er Åmotdalshytta det beste utgangspunktet. Det er drøyt 5
km fra Åmotdalshytta forbi Larstjørni og inn i Larsbotnen. Gå opp fra vestbredden av
det innerste vannet (1674 moh) (Det er for øvrig også mulig å ta seg opp mot Snøhettamassivet
fra den samme botnen, noe som også er en meget bratt tur.)
Når man kommer opp i skaret fra rennene er det en kort, men bratt og luftig egg det siste
stykket opp til toppen.
Fra toppen kan man nyte en herlig utsikt mot alle Dovres 2000 meters topper (de ligger da også temmelig konsentrert)
Spesielt flott er kanskje utsikten bort på Snøhetta-eggen hvor man kan se profilen på denne
traversen.
Se også detaljert
turbeskrivelse fra en tur over Snøhettatoppene og
Larstindane.
Ulykken på Larstind og
ulykker i fjellet generelt:
Sakset fra Thommessen / Skogheim / Kuypers turguide: "Fra Rondeslottet til Lodalskåpa"
som igjen er basert på en artikkel i Breposten #3/92 av lege Asgeir M. Kvam.
"15. februar 1992 var syv medlemmer fra Dombås fjellsportgruppe på veg opp mot toppen
av Larstind, fra vestsida. Gruppa hadde gått opp snørenna i tre taulag. De var utstyrtmed plaststøvler, men brukte ikke stegjern. De var godt kledd. Sikringen skjedde med
snøanker.
På grunn av mye vind hadde gruppa avtalt å snu der hvorsnørenna slutter, rett
under toppen. Raset kom mens det øverste taulaget var nesten i toppen av snørenna.
Samtlige klatrere ble feid ned omkring 500 meter. Da raset stanset, var allerede lederen av gruppa (den
nyvalgte ordføreren i Dovre og kjente fjellmannen Harald Hammerstad) livløs, en i laget var fastklemt
mellom is og stein og måtte graves frem. Ingen var totalt begravd. To personer hadde
større skader, blant annet bruddskader i beina, brystskader og hodeskader, og kunne derfor ikke
flyttes. Resten var mer eller mindre oppegående, men hadde også forskjellige skader.
Under meget vanskelige forhold klarte en av klatrerne å ta seg frem til Snøheim.
Alarmen gikk, og en omfattende redningsaksjon ble iverksatt. Snart var både legehelikopter
fra norsk luftambulanse og et britisk Puma helikopter på Snøheim. Dårlig vær gjorde at det
var umulig å nå inn til de skadde luftvegen. En av forsvarets beltebiler klarte imidlertid
etter tre timers strabasiøs kjøring å nå inn til rasstedet.
En var omkommet, mens det to mest skadde var meget sløve av hypotermia (30,5 graders
kroppstemperatur), men likevel våkne. De fikk morfin og tilstanden var livstruende.
De seks hadde alle overlevd med større eller mindre skader, både fysisk og psykisk.
Harald Hammerstad omkom 49 år gammel.
Mulige årsaker til denne triste ulykken: Det var stor rasfare i området. Mildvær den siste
tiden hadde dannet et islag med liten friksjon. Øverst i snørenna var det nyere snø som
kan ha glidd ut over det eldre firn-laget. (mellomting mellom snø og is)."
Dette er en påminnelse om at fjellet langt fra er ufarlig. Selv om denne turen foregikk
under langt mer ekstreme forhold enn det enn vanlig toppturist ferdes under, skjer det
også fatale ulykker under mer normal fjellvandring.
Både Jotunheimen, Dovre, Rondane og andre fjellområder opplever fra tid til annen ulykker med dødelig utgang sommer som vinter.
Det er ikke mer enn 2-3 år siden en yngre gutt mistet livet da han falt under en tur
på Snøhetta.
På Storronden skjedde det en dødsulykke, trolig samme sommer, ved at en kvinne gikk utfor øststupet.
Jotunheimen er trolig det området som sannsynligvis opplever flest ulykker. Noen av stedene det har skjedd ulykker her de senere årene er:
Mann falt i sprekk like ved ruta fra Spiterstulen til Galdhøpiggen og omkom.
Kvinne falt ut fra stien ned Bukkelægret (mellom Memurubu og Gjendebu) og omkom.
Snøbrettkjører falt utfor et stup ved Leirhø (2330 moh).
Mannlig tinderangler gled ut under tur til Store Austabottind (2204 moh) i
Hurrungane og omkom.
I tillegg skjer det ulykker i forbindelse med uvær, spesielt om vinteren.Den mest tragiske i de senere år er nok den hvor fire ungdommer på vintertelttur i Sylane
omkom i en snøstorm. En av dem ble sogar funnet bare noen hundre meter fra nærmeste hytte.
Av andre ulykker med lykkeligere utgang, men som samtidig er en kraftig påminnelse kan nevnes
en tysk gutt som var på tur med foreldrene sine til Gaustatoppen (1883 moh). (PS! Gaustatoppen
er forøvrig en av de få fjelltoppene hvor turgåere er omkommet av lynnedslag i Norge, dette skjedde
for øvrig for mange år siden.).
I forbindelse med lek i steinura ble gutten klemt under en enorm stein, og ble liggende fastklemt i mange timer.
Husk: Løse steiner, spesielt i bratt steinurkan være livsfarlig, enten ved at de kan velte over bein og kropp, eller ved at de kan
rase ut og treffe andre i turfølge. Gå aldri rett underhverandre i bratt usikker steinur.
Dersom du kjenner til noen ulykker, hvor både hendelsesforløp og årsaksforhold er kjente slik
at hendelsen kan ha noe lærdom i seg, tar vi veldig gjerne imot informasjon om dette.
LARSTIND N - 2070 METER
Sekundærtopp et par hundre meter nord for Larstind (2106 moh). Toppen er
relativ grei å bestige. Vanskelighetene begynner først for alvor fra denne
toppen og videre sørover mot hovedtoppen. Se for øvrig Larstind
(2106 moh) for en nærmere beskrivelse av adkomsten.
Primærfaktoren
er ca. 20 meter.
Se også kart.
Se også detaljert
turbeskrivelse fra en tur over Snøhettatoppene og
Larstindane.
|
