RONDESLOTTET - 2178 METER
Rondeslottet er det høyeste fjellet i Rondane og et yndet
turmål for mange som går i Rondane. Det er en relativt enkel tur som tar omlag
6 timer opp og ned fra Rondvassbu, det vanligste utgangspnuktet. Det er også en
fin tur å gå over Rondeslottet på vei mellom Bjørnhollia og Rondvassbu. Det
er T merket sti til toppen både fra Langglupdalen i vest og fra Rondvassbu i
sydøst. Sett fra sydøst ligner Rondeslottet virkelig på et slott med en liten
kuppel i midten og to nærmest flate borgmurer som stikker litt ut på hver
side. Fra nord ser imidlertid toppen helt annerledes ut med et fryktinngytende
stup ut mot Langglupdalen. Her kan klaterinteresserte finne utfordringer til
tross for at ikke Rondane er kjent for å være et område for klatrere.
Adkomst:
Fra Rondvassbu
går det merket sti opp i lia øst for hytta og til venstre ved det første
stidele like ovenfor hytta (stien til høyre går gjennom Illmanndalen til Bjørnhollia),
den første kilometeren går stiene mot Storronden
og Rondeslottet sammen nordøstover før stien mot Storronden fortsetter bratt
opp steinura østover (til høyre). Stien mot Rondeslottet fortsetter
nordøstover (til venstre) et lite stykket til, forbi høyde 1447 moh og litt
ned før den følger Rondholbekken innover i Rondholet. Her er det sparsommelig
med vegetasjon, for det meste bare grønn mose som vokser rundt og i
bekkefarene. Hvis det er klarvær kan man her skimte toppen på Rondeslottet
mellom Svartnuten til venstre og Vinjeronden
til høyre. En drøy kilometer innover Rondholet er det temmelig flatt før det
blir bratteret opp mot skaret mellom Storronden og Vinjeronden. Fra skaret går
det stupbratt østover ned i Storbotnen. Stien svinger her nordover og går
bratt opp mot Vinjeronden på steinheller og i urd. Det er ganske bratt her, men
stien er godt merket. Fra Vinjeronden går det videre nordover ned ca. 100
høydemetre før man tar fatt på sydryggen opp mot Rondeslottet. Oppe på
toppen er det bygget en flott kjempe varde og utsikten er upåklagelig. Ingen
topper sperrer utsikten og man kan se meget lang, bl.a. Øst- og
Nordjotunheimen, samt fjell i Valdres og Gausdall - vestfjell. Nordvestover
reiser Dovrefjell seg med Snøhetta.
I øst ruver Storsølnkletten. I tillegg ser man alle 2000
meters toppene i Rondane, med Smiubelgen
i vest som det mest i spektakulære. Det er en spesiell følelse å sitte her
oppe å skue utover dette litt sære og golde landskapet som preger Rondane.
Nedturen følger samme rute. Nede i skaret kan man alternativt fortsette opp
steinura sydover mot Storronden (ikke merket), og følge merket sti vestover ned
fra Storronden. Dette forlenger turen med omlag 1 time, men er et flott
alternativ dersom man ikke er lei av å gå i steinur når man står i skaret
under Vinjeronden på vei ned.
Fra Bjørnhollia
går det også merket sti til toppen. 7-8 km følger den samme trasé som stien
til Dørålseter (RS03) før den tar av til venstre og går
vestover mot Rondeslottet. Langglupbekken krysses før man følger bekkefaret
mot Rondeslottet på nordsiden. De siste par hundre høydemeterne er det noe
brattere. Fra toppen kan man så fortsette ned nordvestryggen dersom man skal
til Dørålseter, eller stien videre sydover til Rondvassbu med mindre man skal
tilbake til Bjørnhollia.
Fra Dørålsseter
kan man også ta en dagstur til Rondeslottet selv om det er en ganske lang tur
(7-8 timer opp og ned). Man følger stien mot Bjørnhollia (RS03)
nesten til starten på Langglupdalen før man sikter sydøstover opp ryggen litt
vest for selve Rondeslottet. Stedvis bratt steinur, forsiktighet ! Ved omlag
1850 meters høyde svinger man østover, og fortsetter mot øst den siste
kilometeren til toppen.
Det er også flere varianter som er mulige men vi nøyer oss med disse tre. For
de fleste vil uansett stien fra Rondvassbu være det mest aktuelle alternativet.
Egen turopplevelse:
Jeg hadde syklet inn til Rondvassbu for å møte kjente som var
på rundtur i Rondane. Jeg var tidlig ute og bestemte meg for å besøke
Rondeslottet mens jeg ventet. Jeg fulgte stien inn mot Rondholet mens jeg
beundret de sorte veggene på Svartnuten. Været var ikke det beste, men det var
likevel en god del folk på vei til toppen. Vinjeronden var så vidt under
skyene, mens Rondeslottet hadde stukket toppkuppelen sin godt inn i den grå
massen. I skaret mellom Vinjeronden og Storronden kom det små tåkeskyer
drivende opp fra Storbotnen og det virket ganske uhyggelig nede i stupet under
meg. Stigningen opp til Vinjeronden gikk lett unna, og min første Rondanetopp
var nådd. Jeg fortsatte ned i skaret nord for Vinjeronden før jeg snart befant
meg inne i tett tåke på vei mot toppen. Det hadde falt en del nysnø, men
både varder og fotspor i snøen gjorde det enkelt å finne veien. Oppe på
toppen var det stort sett bare varden som fortalte at jeg befant meg på toppen
av Rondanes høyeste fjell, utsikten var lik null. Nede i skaret syd for
Vinjeronden så det ut til at det begynte å letne, og siden jeg fortsatt følte
meg pigg bestemte jeg meg for å gå opp om Storronden Her var det bratt
steinurd, men ikke vanskelig å gå så lenge man var oppmerksom på løse
steiner. Oppe på toppen skuet jeg ned i den fryktinngytende Langbotnen øst for
Storronden før jeg begynte den lange nedoverbakken i steinur ned til
Rondvassbu. Sola hadde brutt fram og det ble etterhvert en fin dag. Nede på
Rondvassbu hadde jeg den følelsen som mange har etter en lengre topptur i
Rondane : Stein er vel og bra det, men på et gitt tidspunkt får man nok. Det
er nok mange som har gått både i Jotunheimen og Rondane som av og til savner
de befriende skliturene på snø ned fra toppene i Jotunheimen når de går i
Rondane.
VINJERONDEN - 2044 METER
Vinjeronden ligger en drøy km syd til sydvest for Rondeslottet
på grensen mellom kommunene Dovre og Sel og blir for det meste besteget på vei
til og fra Rondeslottet. Vil man kun opp på Vinjeronden er dette en grei fottur
på ca. 4 timers opp og ned fra Rondvassbu.
Primærfaktoren
er ca. 90 meter.
Se også kart.
|
