RYGGEHØ - 2142 METER

Ryggehø er et lite besøkt fjell til tross for sin temmelig enkle adkomst. Selve toppen ligger på en nokså smal rygg med stup i nord og sør, mens brede skuldre mot øst og vest gjør adkomsten grei fra disse kantene.

Ryggehø sett fra Glittertinden (2464 moh). I bakgrunnen ses Styggehøbrean m/ tindene. Lenger bak ses Surtningssui (2368 moh) samt store deler av Syd Jotunheimen.

Flere bilder av Ryggehø: 
(bruk tilbakeknappen i nettleseren for å komme tilbake til denne siden.)

Fra bandet mellom Storjuvtinden og Ymelstind østover mot Ryggehø og Nautgardstind. August 2000.
Fra Veodalen mot Ryggehø. August 2003.
Fra oppstigningene mot Styggehø mot Ryggehø. August 2003.

Adkomst:
Fra Glitterheim tar turen ca. 4 timer opp og ned, og den er raskere og enklere enn turen til Glittertind (2464 moh), med den forskjellen at her må man finne veien opp selv. Det er ingen merket vei til toppen av Ryggehø (og godt er det). Man følger stien i retning Spiterstulen (JS08) noen hundre meter, før man skrår vestover  i retning ryggen bak Ryggjehøhaugan (1656 moh). På ca. 1800 moh har man lagt den første bratte kneika bak seg og man fortsetter vest til nordvestover i langt slakere terreng over steinflyer og snøflak før det igjen blir brattere og smalere like før toppen, men det er verken utsatt eller spesielt vanskelig. Oppe på toppen kan man nyte kanskje den beste utsikten man kan få mot Veobreen og Styggehøbrean med bl.a. Veotindene, Leirhø (2330 moh) og Memurutindene. Surtningssui (2368 moh) ses også godt litt lenger syd. I nord troner Glittertind (med en god kikkert kan man studere alle Glittertindvandrerne i detalj), mens utsikten i øst og vest heller ikke er verst.
Fra toppen kan man fortsette vestover dersom man ikke vil gå ned igjen samme vei som man kom. Ned til skaret mellom Ryggehø og Steinbukampen (1997 moh) er det stort sett steinur. I skaret kan man svinge østover og gå ned Storglupen til Steinbuvatna og følge bredden av disse tilbake til Glitterheim. Man kan også gå videre ned til Skautflya og komme inn på JS08 igjen dersom man vil legge turen mellom Glitterheim og Spiterstulen over Ryggehø (en meget fin variant).
Sist men ikke minst anbefales rundturen Glitterheim - Ryggehø - Glitter Rundhøe (2089 moh) - Glittertind (2464 moh) - Glitterheim (7-8 timer). Fra toppen av Ryggehø fortsetter man vest-nordvestover til skaret vest for Storglupen (1841 moh på kartet), før man holder rett nord-nordvest mot toppen av Glitter Rundhøe. Herfra er det ca. 2 km i luftlinje nordøstover og 400 godt merkbare høydemetre til toppen av Glittertind.

Egen turopplevelse:
Jeg hadde ofte gått forbi Ryggehø før, men aldri besteget den. På kartet så det ikke spesielt bratt eller luftig ut, men jeg hadde tidligere på sommeren sett toppen fra oppstigningene mot Galdhøpiggen og derfra så den både morsom og litt utfordrende ut. En dag i juli syklet jeg den ca. 8 kilometer lange grusveien fra parkeringen nede ved nasjonalparkgrensa og opp til Glitterheim. Jeg ruslet i rolig tempo bortetter stien mot Spiterstulen, først på et par klopper over Steinbueelve og viderer flatt bortover langs Veo. Det var en nydelig dag, sola bokstavelig talt stekte. Jeg tok snart av fra stien og fulgte terrenget nordvestover i en naturlig innsenkning før jeg etterhvert befant meg oppe på høydedraget som strekker seg helt bort til oset av Steinbuvatnet. Det ble etterhvert merkbart brattere, og jeg holdt med på ryggen ut mot den bratte fjellsiden i syd. Det var for det meste snø her, men den var myk og gav fint feste for støvlene. Etterhvert ble det slakere og en stor flate med steinur og snøflak åpenbarte seg. Toppen ble også synlig. Fra denne vinkelen så den nesten ut som en mini variant av Hårteigen. De ca. 2 kilometerne på "flatmark" gikk raskt unna, før det igjen ble litt brattere det siste stykke mot toppen. På toppen var det bare å lene seg mot en flat stein, ta frem nista og nyte livet. Jeg tror aldri jeg har sett en så flott ustikt mot den oppsprukne Veobreen, med tindene i bakgrunnen og breelva som glitret i sola der den fløt mellom de mosegrønne elvebreddene langt under meg. Fra toppen fortsette jeg videre over Glitter Rundhø og Glittertind før jeg returnerte til sykkelen min ved Glitterheim i kveldinga.