BESSHØ - 2258 METER
Når en kommer kjørende fra Valdresflya nedover Maurvangen,
fremstår Besshø som en kjempekuppel, der den rager nesten 1300 meter rett over
Gjende. Utsikten går for å være av de bedre i Jotunheimen, og toppen er ikke
vanskeligere å bestige enn at de fleste i brukbar form burde kunne klare det
når forholdene er gode.
Adkomst:
Den vanligste veien opp går fra Bessheim og følger den merkede
stien opp til utløpet for Bessvann. Derfra går det delvis vardet vei opp til
topps. Denne veien følger nordbredden av Bessvann et stykke, før den krysser
Grotåe og tar opp ryggen sør for Besshøbreen. Turen tar ca. 7 timer opp og
ned.
To andre varianter som folk vi møtte på toppen hadde gått var:
A) Holde oppe på Bessfjellet fra østenden av Bessvann, og så følge den smale
passasjen vest for Besshøbreen. (Antar drøyt 7 timer opp og ned.)
B) Følge stien fra Memurubu mot Besseggen, og så ta av et par hundre meter
før Tjern 1432 moh, og følge sydvestryggen temmelig rett nordøst mot toppen.
(Antar snaut 6 timer opp og ned.)
Selv startet vi fra Gjendesheim, og fulgte den vanlige Besseggenstien til bandet
mellom Bessvann og Gjende før det gikk bratt opp mot toppen. (ca. 8-9 timer opp
og ned.).
Egen turopplevelse:
(Se også innsendt turartikkel lenger ned på siden.)
Vi hadde sovet i bilen på parkeringsplassen ved Gjendeosen, for
å være klare til å komme med den første båten inn til Gjendebu.
Vi hadde tenkt oss på Store Knutsholstind (2341 moh), men mengder
av fotturister som skulle til Memurubu for å gå Beseggen, medførte at det vi
trodde var rikelig med tid viste seg ikke å holde. Vi ble stående igjen på
land da båten gikk.
Raskt la vi en improvisert slagplan for å få utnyttet den nydelige dagen.
Vi bestemte oss raskt for Besshø. Langt fra alene begynte vi den seige
oppstigningen på snaut 800 høydemetre mot Veslefjell (1743 moh).
Vel nede ved bandet mellom Bessvann og Gjende etter å ha gått
ned Besseggen forlot vi den merkede stien (og samtidig alle
menneskene) og fulgte vestbredden av Bessvann for omtrent en ½ km.
Her spiste vi nistematen, mens jeg skeptisk betraktet den tilsynelatende bratte
fjellsida opp mot toppen. Bortsett fra et par småekle steder gikk det veldig
greit opp. Noen steder var det greit å hjelpe litt til med hendene, ellers var
det bare en svært bratt spasertur. Mot slutten avtok brattheten noe og
underlaget gikk over fra fast fjell til steinur. Den siste biten opp virket
veldig drøy - men for en utsikt som åpenbarte seg i det vi kom opp. Det meste
av Jotunheimen fra syd til nord. Det var to andre turfølger som hadde funnet
veien opp på toppen denne dagen, og vi hadde alle 3 kommet opp ad forskjellige
ruter (se adkomst). Vi fulgte stort sett samme vei ned, men hadde noen morsomme
skliturer på de tildelse bratte og lange snøflakene som ligger avlange i
renner langs østsiden av fjellet.
Da vi gikk ned de bratte bakkene fra Veslefjell mot Gjendesheim
mot slutten var det minst et par såre føtter og vonde knær som drømte om
bedre tider i horisontal stilling. Mellom 18 og 1900 høydemetre gjør dette til
en ganske slitsom tur for oss som ikke tilhører den aller fremste formeliten,
men det er en tur som tar deg forbi Norges mest berømte fottur etappe (Besseggen)
to ganger i tillegg til at man kommer opp på en utrolig flott utsiktstopp.
Anbefales på det sterkeste i godvær, men merk at det er nokså bratt et
lite stykke opp fra Bessvann.
Turartikkel: (Innsendt
av Ole-Petter Andersen)
Med 35 finner over Besseggen og Besshøi
Å skulle gå Besseggen lyder i noens ører omtrent som å sykle Trondheim-Oslo, like slitsomt - men enda farligere. For den som har gått en del i fjellet og er bevandret i Jotunheimen, skyr en også
Besseggen, men av helt andre grunner. Men når Nils fra Tønsberg ønsket en arrangert tur for 35 finske venner - tok jeg med glede utfordringen. Å gi disse ungdommene fra De tusen sjøers land en skikkelig høyfjellsopplevelse, var faktisk noe jeg svært gjerne ville.
Været var på vår side da vi la i vei 8.juli 1999, og entusiasmen hos finnene var til å ta og føle på da vi parkerte ved
Gjendesheim. Med første båten kom vi til
Memurubu, og inntok frokost ute klokka 9 i sol og varme. Jeg spekulerte litt på om de yngste jentene ville slå seg vrange opp selve eggen, som for enkelte oppleves noe luftig - de hadde jo aldri tidligere gått i slikt terreng i det hele tatt. Vi delte oss nå i to grupper, hvor Nils fulgte "de som ikke hadde det så travelt", mens jeg gikk med de andre. Det ble tøft nok, for disse ungfinnene var veldig ivrige etter å få mer utsikt, og utstyrt med et voldsomt konkurranseinstinkt.
Bratt avstikker til Besshøi
Etter den bratte oppstigningen (rundt 400 høydemetre) fra Memurubu flater turistruta ut, og gir flott utsikt mot
Tjørnholstind - på andre siden av Gjende, og mot
Surtningssui. Langt foran skjema kom vi så til foten av Besshøi, og jeg fikk en ide. Været tillot i høyeste grad en tur opp på Besshøi, som sikkert ville være en spektakulær opplevelse for de unge guttene. Forslaget vakte stor begeistring, og omtrent alle i flokken min ville bli med. Og rett opp steinrøysa for vi - og jeg måtte bruke myndighet for å få ungdommen til å spare på kreftene. Ved å holde litt til venstre fikk vi sågar litt klyving oppover - for de som ville det. Etterhvert lå Gjende bortimot 1000 meter under oss, og godværet ga bare bedre og bedre utsikt. Den siste biten fram til toppen var trå, råtten snø og nesten flatt, men begeistringen hos de unge ble bare desto større da vi nådde toppvarden på 2258 meter.
Rutsjetur nedover
Etter gratulasjoner og lunsj, var tiden inne for å roe finnene noe ned: Nedturen ville by på løs steinur, som fort kunne forårsake skader om vi ikke tok det pent! Alle ble innstendig bedt om å ta det med ro, prøvetråkke hver stein, og ikke gå kloss i hælene på hverandre. Finnene var disiplinerte, så det hele gikk aldeles utrolig bra - og vi snirklet oss nedover i retning av Besseggen. Noen snørenner var akkurat passe løse, slik at vi kunne skli mange hundre høydemeter nedover. Dette ble et av turens høydepunkt! Ei av ungjentene presterte å gå i skjørt, og når hun skled nedover på snøen, samlet hun bortimot en kubikkmeter snø oppi skjørtet. Nakne, røde, oppskrapte legger, et sjarmerende smil og noen uforståelige gloser var det jeg husker av henne.
Vel nede ved foten av Besseggen ventet noen fra den andre gruppa med mat, og turen opp eggen gikk uten noen problemer. Jeg kunne også glede meg over å bli fortalt at den andre gruppa hadde kommet seg greit over. I lett ettermiddagsbris stoppet vi på Veslefjell (1744m) og kastet et blikk bakover på Besshøi sammen med Mauri og Jari.
Nå var det kjedelig å traske bortover Veslefjell, og vite at vi hadde minst 6 timers kjøring foran oss, da vi skulle kjøre helt til Vestfold. Men i godt selskap gikk også denne turen fort, og finnene var svært takknemlige for den opplevelsesrike turen.
|
