| KART | GALDHØPIGGEN BLAD 1518 II |
| KARTREFERANSE | MP611 304 |
| FØRSTEBESTIGNING | ? |
| VANSKELIGHETSGRAD | MIDDELS |
| KOMMUNE | LOM |
Skråformet topplatå som stuper loddrett ned i breene mot øst. Fin dagstur fra Geitsetre (omtrent der Ytre Illåe renner ut i Leira) i Leirdalen.
Adkomst:
Den
vanligste og enkleste veien går fra Geitsetre i Leirdalen hvor man følger Ytre
Illåe på sydsiden og runder nordskulderen til Sauhøe. Herfra går det bratt
ned mot Søre Illåe som kan være vanskelig å krysse ved sterk vannføring. En
mulighet er å følge Søre Illåe nesten til Søre Illåbreen og krysse elva
der, men det er en god omvei slik at det beste er hvis man klarer å komme over
elva lenger nede. Vel over elva skrår man så sydøstover mot bretunga rett
vest for Bukkehø, og fortsetter oppover ryggen på sydsiden av denne breen.
PS! Det kan rase fra breen. Etterhvert flater det ut og man går i steinur og
på snø det siste stykket opp mot toppen hvor utsikten er upåklagelig. Tverråtindene,
Skardstinden, Ymelstind
og Storjuvtinden mitt i
mot nord og østover. Sørover ser man bort på Bukkeholstindane
og Tverrbottindane.
Vestover på andre siden av Leirdalen ser man bl.a. mot Skagsnebb,
Loftet, Jervefonni
og Smørstabbtindene.
Østveggen på Bukkehø er så bratt som det kan få blitt, sogar med overheng
går den rett ned i breen. Fra andre deler av Jotunheimen syd og øst for
Bukkehø legger man som regel merke til denne meget markante svartveggen.
Returen til Leirdalen anbefales lagt om toppen på 2100 meter nord for Bukkehø
og senere over Svarttinden. Det første stykket fra toppen går man på nordover
på snøbreen som tilsynelatende er sprekkfri her oppe og over Nordre Bukkehø
før man svinger vestover utover ryggen mot Svarttinden. Lett klyving noen
steder som kan omgås til siden dersom det er ønskelig. Forbi Svarttinden
anbefales det å skrå litt sydover i forhold til ryggen i retning der man kom
over elva på vei oppover fordi elva blir vanskeligere å krysse lenger nede.
Alternativt: Fra Visdalen opp Tverråbreen eller Bukkholsbreen (breutstyr!) til Vakkerbandet omlag 1 km syd for toppen og opp på toppmassivet herfra.
Egen turopplevelse:
Vi hadde vært på Sunnmøre, men styggværet hadde innhentet oss
der så vi flyktet sydøstover til Jotunheimen. Bukkehø ble tilfeldig plukket
ut som dagens mål, og vi la i vei i et nydelig vær fra Leirdalen. Vi rundet
nordskulderen til Sauhø på utydelig sti før det gikk bratt ned til Søre
Illåe. Elva var stri, og jeg var litt skeptisk, men bror min fant et sted hvor
han hoppet over de frådende vannmassene under. Etter litt overtalelse hoppet
jeg også. Blomstene strakte seg mot sola som stekte, fra dalene hørtes
fossebulderet, og ikke et menneske var å se. Vi fortsatte i fint tempo
sydøstover mot bretunga vest for toppen. Her stoppet vi et øyeblikk og
beundret den bratte men smale brekanten. Oppe på toppen ventet belønningen i
form av en fenomenal utsikt.
Fra toppen bestemte vi oss å gå nordover mot Svarttinden selv om vi var litt
usikre på det partiet som er tegnet inn som bre på kartet. Men det så
helt fint og sprekkfritt ut så vi våget oss over helt i østkanten ut mot
stupet. Nede ved elva der vi hadde hoppet over sist så det nå mye eklere ut.
Den varme dagen hadde satt enda større vannmasser i bevegelse og i tillegg
måtte man hoppe litt oppover i steden for nedover som sist. Bror min sprang
over, mens jeg avsto og begynte å følge elva oppover. Ikke før nesten oppe
ved Søre Illåbreen fant jeg et sted hvor det var noenlunde enkelt å komme
over. Da hadde jeg allerede forsøkt å vade et par ganger, men blitt hindret av
den sterke strømmen. Etter denne omveien var det bare å skynde seg ned til min
ventende bror.
Bukkehø er ikke av de mest besøkte toppene, sikkert litt på grunn av Illåe
samt det faktum at det er langt fra nærmeste turisthytte og opp, det passer
liksom best hivs man har bil, eller i det minste et telt. Men det er en tur som
anbefales på det sterkeste og som ikke er spesielt vanskelig i det hele tatt.
Toppunkt drøyt 1 km nord til nordvest for Bukkehø. Nås relativt enkelt på vei til eller fra Bukkehø, men elvene i området (Søre og Nordre Illåe) kan være strie og det kan være vanskelig å komme over ved sterk vannføring, og det finnes heller ikke broer eller merkede stier i området. Primærfaktoren er ca. 20 meter.
Se også kart