GLITTERTIND - 2464 METER

Glittertind sett østfra i ca. 2200 meters høyde.

Klikk for Panoramautsikt fra toppen (90 KB) 

Flere bilder fra Glittertind: 
(bruk tilbakeknappen i nettleseren for å komme tilbake til denne siden.)

SE ET EGET BILDEGALLERI FRA GLITTERTIND (23 bilder). Juli 2001.

Toppen sett fra Kvitingskjølen i nordøst gjennom telelinse. Juni 2001.
Glittertind sett fra Keilhaus topp. August 2002.
Glittertind sett fra Galdhøpiggen. August. 2002.
Fra Veodalen med utsikt mot en nysnødekket Glittertind. August 2003.

Glittertinden er Norges nest høyeste fjell. 2452 moh er den uten breen på toppen. Med denne oppgis høyden til 2464 moh, Breen har smeltet en god del de siste tiårene. Tidligere ble høyden med toppbreen oppgitt til 2472 moh på kartene og det var en viss "rivalisering" og "disputt" mellom Glittertind og Galdhøpiggen (2469 moh) om hvem som skulle ha tittelen Norges høyeste fjell. Denne tvekampen er nå foreløpig udiskutabelt avgjort i Galdhøpiggens favør. Glittertind er likevel et populært turmål, og fra enkelte sider også en meget vakker topp med sin store brefonn som skrår bratt oppover mot nord for så å brekke brått av ut mot Grjotbrean. Den har også en utsikt  som kanskje ikke er like vill som den man får fra Galdhøpiggen, men definitivt mer variert, med hele Jotunheimen mot syd og vest og det mer milde dallandskape mot nord og syd.
Ved to tidligere anledninger er det satt opp ei hytte på toppen av Glittertind, men begge er blitt revet med av uvær. (La oss håpe det ikke blir flere forsøk i fremtiden heller.) Toppen ligger i det nedbørsfattige nordøst hjørnet av Jotunheimen, noe som medfører at likevektslinja for breene rundt toppen er mye høyere enn lenger vest i nasjonalparken.

Adkomst:

Fra Glitterheim:
Fra Glitterheim (1384 moh) er det ca. 5-6 timers tur opp og ned til toppen. Tydelig vardet sti forlater hytta på nordsiden og går nokså direkte mot toppen. Det er en ganske slak stigning, noe som gjør denne turen overkommelig for de fleste, selv om nesten 7 km med uavbrutt stigning krever sine kalorier. (Det er jo tross alt over 1000 høydemetre som skal overvinnes.) Mellom 2000 og 2200 moh kommer man som regel inn på snø (avhengig av når på sommeren man går) og man går stort på snø (bre) det siste stykket opp. På sensommeren forekommer det ofte at firn og sogar blåis smeltes frem, noe som kan gjøre det litt ekkelt å gå uten brodder. Detter er noe som man som regel kan få informasjon om på hytta. Ellers : Hold sikker avstand til snøkanten ut mot stupet og nyt utsikten (hvis været viser fra godsiden). Ned igjen til Glitterheim kan man som alternativ til stien følge snøen i skaret ned mot Glitterbekken (litt vest for stien) temmelig langt ned, dersom man er glad i snø, og vil spare knærne litt. Det er litt bratt siste stykke ned mot Steinbuvatnet, men ikke vanskelig, man krysser så Glitterbekken og følger bredden av vannet på nordsiden nesten til punktet hvor man kommer inn på den merkede stien fra toppen.
Et tips: Dersom man har muligheten for det, er Glittertinden en flott dagstur fra øst hvis man kjører bomveien til parkeringen ved nasjonalparkgrensa og passer på å ha med seg sykler i bilen. En drøy halvtime er det å sykle inn til Glitterheim, og en snau en ned igjen, og man får en variert og utrolig fin dagstur.

Toppbreen like før selve toppen.

Fra Spiterstulen:
Denne turen er vesentlig lenger enn fra Glitterheim. 11-12 km pr. vei, og nesten 300 ytterligere høydemetre, men man kan i motsetning til fra Glitterheim kjøre bil helt til utgangspunktet (bomveg, 50 kr. i avgift 1999), man kan endog korte ned turen med en km hver veg dersom man finner parkeringsplass langs veien, i det stien følger veien 1 kilometer sydover i starten.
Som allerede nevnt går stien fra Spiterstulen ca. 1 km langs bilveien før man bøyer av til høyre og stiger ganske bratt opp ca. 300 høydemetre. Like etter når man et veiskille hvor man holder til venstre (stien til høyre fører til Glitterheim gjennom skaret syd for Rygghø. Inn i Steindalen går det videre hvor det etterhvert blir ganske bratt et stykke (kan være litt skummelt hvis det er mye og hard snø). Det siste stykket blir det slakere igjen. Den siste halve kilometern følger man toppbreen langs stupet ut mot nord (på noen meters betryggende avstand).
Går man tilbake til Spiterstulen igjen, bør man regne ca. 7-9 timer, mens hvis man går til Glitterheim er vanlig tid ca. 7 timer.

Alternative turer (går helt eller delvis utenfor merkede stier):
Rundturen fra Glitterheim over  Rygghø (2142 m), og Glitter Rundhøi (2089 m), før man avrunder med Glittertind er en meget fin og veriert tur, men krever en viss kondisjon og øvelse i å gå i steinur. Ca. 7-8 timer.
Fra Trollsteinkvolven kan man gå over Grjotbreen (breutstyr !) eller over Austre Glittertindsoksla (2260 moh) og komme inn på stien fra Glitterheim litt øst for toppen.
Man kan også gå fra Visdalen over Vestre Glittertindsoskla, uten at jeg vil anbefale det.
For de som søker klatreutfordringer kan man klatre nordveggen (første gang klatret i 1966) og fryde seg over hakesleppet til fotturistene som nyter sin toppsjokolade i det man hugger seg gjennom toppskavlen. 

Egen turopplevelse:(01.08.1999)
1. august 1999 var en sjelden vakker dag. Glittertinden stod på programmet, og syklene ble lastet inn bak i bilen i det vi forlot Fagernes. Vi parkerte ved nasjonalparkgrensa i Veodalen, og syklet de ca. 8 km inn til Glitterheim. Her koste vi oss med nistematen i riktig sommerantrekk på gresset utenfor Glitterheim. Vi tok det med ro oppover og bare nøt å være ute i det fine være, tok masse bilder, og hadde en lang pause i 2200 meters høyde ved kanten av Gråsubreen. Det kom også en stor reinsdyrflokk (se bilde på Trollsteineggi siden) opp Gråsubreen som ikke fikk øye på oss før de var snaut 100 meter unna. Det var ganske folksomt på toppen, men annet var vel ikke å vente på en dag som denne. På tilbakeveien tok vi tidlig av fra den vanlige veien og småsprang nedover snøen mot Glitterbekken. Det lå snø nesten ned til 1600 m høyde, og hele turen ned til hytta tok oss kun omtrent 1 time. Sykkelturen ned igjen til parkeringsplassen gikk som en lek, og for en gangs skyld var det deilig å kunne avslutte en fjelltur uten å føle seg spesielt sliten. 

Egen turopplevelse II (06.07.2001)
Vi hadde drømt om en nattlig skibestigning av Glittertind en god stund før vi endelig kom så langt som til å realisere denne drømmen. Etter å ha gjort vendereis en ettermiddag i Båtskaret tidligere samme uke, dro vi fra Beitostølen om kvelden torsdag 5. juli. Både vær og værmelding var bra, men nedover Sjoadalen gjorde enkelte skyer i horisonten oss engstelige, men det var for sent å snu nå. Det var bare å la det stå til. 
Innover bomveien mot Veodalen tok Nautgardstindmassivet seg usedvanlig godt ut, badet i kveldssol og med mer snø enn normalt. 
Et par km før parkeringen i Veodalen parkerte vi bilen og slo opp teltet. Klokka var bare ni. Med andre ord alt for tidlig å legge i vei mot toppen dersom vi ville "time" det med soloppgangen. 
Vekkerklokka ringte litt over elleve. Småfrosne og ganske dypt i koma begynte vi å romstere rundt i teltet i halvmørke. Teltet ble pakket bort, før vi kjørte det korte stykket bort til parkeringen. Ski og støvler ble festet på sekkene og deretter syklet vi innover i fjellnatten. Det var litt uvant å sykle med sekk og ski, men det gikk på et vis det også. 
Ved Glitterheim var det dødsens stille. Ikke et vindpust, ikke en lyd. Både fjellet og alle turistene sov. Natten var vidunderlig. 
Joggeskoene ble byttet ut med fjellstøvler før vi rolig begynte oppstigningen  Det gikk fryktelig tungt oppover bakkene. Skiene hang tungt på sekken, og ellers var det vel en slags kombinasjon av trøtthet og dårlig form.
Først i ca. 1800 meters høyde kunne vi forlate stien og komme bort på sammenhengende snø. På ski med feller under gikk alt mye lettere. 
Rundt oss hadde natten raskt endret karakter. I nord ble himmelen lysere, mens i syd fikk den et mer og mer intenst blålilla skjær. Prikken over i'en var en diger, ostegul måne som dukket opp bak gjendealpene og steg raskt på himmelen. 
Natten var kald, og snøen beinhard slik at den etterlengtede nedkjøringen ikke lenger var like etterlengtet, men først hadde vi uansett en topp å bestige. Stemningen ble bare mer og mer uvirkelig trolsk og vakker. Himmelen i syd ble mer og mer intenst rosalilla, ja selv månen antok et intenst rosa skjær der den hang stor og rund over Memurutindane. I horisonten over "flatlandet" i nord og øst lå en dis som bare understreket stemningen. 

Ved foten av selve toppformasjonen satte vi igjen skiene og fortsatte til fots. Soloppgangen hadde akselerert. Vi trodde lenge vi hadde god tid, men i løpet av et blunk var sola i ferd med å titte opp over skyene i nordvesthorisonten. Det siste stykket mot toppen regelrett jogget vi for å kunne fange inn de første solstrålene på toppskavelen med kameraene.
På toppen ble stativet rigget opp i full fart, og vi vekslet på å knipse og på å suge inn den intense naturopplevelsen: På toppen av Norge en enestående vakker og stille morgen, mutters alene.

Vi ble lenge på toppen og fotograferte oss nedover til skiene. Etter en god pause i kanten av Gråsubreen begynte vi nedkjøringene. Ishard snø med en fryktelig ujevn overflate gjorde det hele temmelig slitsomt, men ned kom vi, og ved syv tiden var vi igjen nede ved Glitterheim. Glitterheim var fortsatt like stille og sovende som da vi var her 6 og en halv time tidligere.

ØSTRE (AUSTRE) GLITTERTINDOKSLE - 2260 METER

En mildt sagt ukarakteristisk topp, ca. 1 km nordøst for Glittertind. Nås lett fra Trollsteinkvolven (fra nordøst). Man kan også nå den lett fra Glitterheim stien ( i ca. 2280 meters høyde), ved å ta en snau kilometers avstikker (helt øverst på Gråsubreen, rett øst for bandet mellom denne og Grjotbreen) nordover over den tilsynelatende sprekkfrie breen (som jeg gjorde), men en hver må gjøre sine egne vurderinger. Noen hundre meter lenger vestover mot Grjotbreen er det tydelige sprekker - I tillegg er det ei markant bregleppe i sydkanten av Gråsubreen øst for høyden som er merket av med 2275 moh på kartet. 
Primærfaktoren er 40 meter.

Se også kart.

VESTRE GLITTERTINDOKSLE - 2251 METER

Lite høydedrag ca. 2 km nordvest for Glittertind. Nås lett fra Visdalen (fra vest) eller kanskje aller helst som en liten avstikker fra stien mellom Glittertind og Spiterstulen, langs ryggen som går mot nordvest fra Glittertind. Primærfaktoren er 20 meter,

Se også kart.

GLITTER RUNDHØE - 2089 METER

Liten rund høyde, ca. 2 km sydvest for Glittertind. Nås lett fra Glittertind, som avstikker på vei fra Spiterstulen til Glittertind, eller som en del av rundturen Glitterheim-Rygghø-Glitter Rundhø-Glittertind-Glitterheim. (7-9 timer). Primærfaktoren er 35 meter.

Se også kart.