STORE HELLSTUGUTIND - 2345 METER

Bilder av Store Hellstugutind: 
(bruk tilbakeknappen i nettleseren for å komme tilbake til denne siden.)

Store Hellstugutind under rosa fullmåne. Sett fra Glittertind. Juli 2001.
Fra Keilhaus Topp mot Hellstugutindane med telelinse. Kveldsbilde. August 2002.
Fra Svellnosi mot Hellstuguryggen. August 2002.

Store Hellstugutind er sammen med Midtre de dominerende toppene på den omlag 7 km lange Hellstuguryggen. Toppen tar seg flott ut fra flere kanter med sitt spisse toppunkt, men det er en meget grei topp å bestige for de fleste ad letteste rute.

Store Hellstugutind 2345 moh sett fra Midtre Hellstugutind 2339 moh. Bak til høyre ses Semmeltind 2236 moh med den lange tynne "snøstreken" opp mot toppen.

Klikk her for å se noen flere bilder fra Hellstugutindene om vinteren.

Adkomst:
Det greieste er å ha teltleir i øvre Visdalen, men både Spiterstulen og Leirvassbu er helt ok utgangspunkt selv om det blir et par timers anmars hver vei til foten av fjellet. Fra Spiterstulen følges JS15 retning Gjendebu (Fra Leirvassbu først JS28 og så sydover på JS15 opp i Urdadalen)  til man har passert det nest nordligste tjernet i Urdadalen (1540 moh). Herfra skrår man øst til sydøstover opp i fjellsida til man etterhvert kommer til et lite basseng på ca. 1850 moh. Fra dette bassenget sikter man seg inn på skaret mellom Store Hellstugutind og Hellstugutind S 1.  Her er det bratt og noe løs urd. Fra skaret er det så en liten, ikke spesielt krevende klyvetur opp til toppen, som etter min mening har en av de mest svimlende utsiktene i Jotunheimen. Man ser "alt" fra toppen, og den sentrale plasseringen i tindehavet gir en følelse av at hele Jotunheimen dreier seg om en.
Alternativer:
Dersom man er på bretur er det greit å ta en avstikker opp i bandet syd for toppen og videre opp til toppen. Denne adkomsten fra breen er også den greieste, og trolig eneste fornuftige adkomsten om vinteren.
For de som er glad i traverser er traversen over Hellstuguryggen i ferd med å bli en klassiker. Det er bratt, luftig og tildels utsatt opp nordvestryggen både mot Store (tau og sikringsutstyr!) og Midtre Hellstugutind, men ellers er det stort sett greit. 

Egen turopplevelse:
Det tegnet til å bli en strående dag i det vi morgengretne stakk hodene ut av teltet øverst i Visdalen. Sola skinte på toppene og det var ingen grunn til å ligge å dra seg lenger. Vi gikk inn Urdadalen uten noen konkrete planer, men bestemte oss relativt raskt for å prøve oss på Store Hellstugutinden fra sørsiden. Vi gikk inn forbi det andre tjernet i Urdadalen før vi begynte å skrå oppover i grov blokkmark. Et stykke oppe i siden kom vi til et slags basseng og noen morener tydet på at her hadde det ligget en bre før, men avsmelting har gjort at det bare er rester igjen. Vi krysset snøen og rigget oss til på noen varme steiner i 1900 meters høyde og nøt en lang rast i sola. Etterpå fortsatte vi opp den bratte steinura mot skaret (2141 moh) syd for toppen og videre opp sydryggen til topps. Fra toppen så ryggen videre nordover mildt sagt ekkel ut. Om utsikten nedover mot nordryggen var "ekkel" så var utsikten mot fjellene rundt alt annet enn ekkel. Store Knutsholstind pekte stolt mot himmelen som den pleier. På andre siden av Vestre Memurubre lå Memurutindene på rekke og rad, mens i nordøst tronet det brede topplatået på Leirhø. Lenger i nord var selvsagt Galdhøpiggen og Glittertind å se, mens rett i mot på andre siden av dalen kunne vi se ned på Store Uradalstind som med sine 2116 moh var mer enn 200 meter under oss. Her ovenfra så den virkelig puslete ut, men en tur til toppen et år tidligere hadde demonstrert at den er alt annet enn puslete.

MIDTRE HELLSTUGUTIND - 2339 METER

Bilder av Midtre Hellstugutind: 
(bruk tilbakeknappen i nettleseren for å komme tilbake til denne siden.)

Fra Keilhaus Topp mot Hellstugutindane med telelinse. Kveldsbilde. August 2002.
Fra Svellnosi mot Hellstuguryggen. August 2002.

Sammen med Store Hellstugutind er Midtre Hellstugutind den dominerende toppen på den omlag 7 kilometer lange Hellstuguryggen. Fra noen retninger ser Midtre og Store Hellstugutind ut som tvillingtopper. De har nesten identisk høyde og ganske lik form. Toppen er grei å bestige for de som er litt fjellvante, og på ettervinteren er det en flott avstikker i forbindelse med skitur over Vestre Memurubreen (se JV08 og JV09).

Midtre Hellstugutind sett fra Hellstugutind N 3 (2218 moh).

Klikk her for å se noen flere bilder fra Hellstugutindene om vinteren.

Adkomst:
Fra Spiterstulen langs JS28 retning Leirvassbu (Gjendebu). Like etter passering av hengebro over Hellstuguå holder man rett opp nordryggen mot Hellstuguhø, før man fortsetter sydover over Hellstugutind N 3 og et par mindre topper før det siste stykket opp nordryggen til toppen som er ganske luftig enkelte steder, men ikke verre en at litt fjellvante folk kommer trygt opp en godværsdag.
Alternativt kan man i forbindelse med bretur på Vestre Memurube ta opp i skaret syd for toppen, og videre enkelt til topps. (Dette er også en fin vintertur).
Man kan også følge JS15 inn Urdadalen til det første tjernet og så ta seg meget bratt opp den løse steinura til skardet mellom Midtre og Store Hellstugutind.

Egen turopplevelse:
Påsken 1999 hadde ikke begynt så bra, med regn selv i høyfjellet, men været snudde og ble etterhvert så bra som det overhode kan bli. Dagen før hadde jeg sammen med en bekjent gått fra Gjendebu til Spiterstulen over Vestre Memurubre og allerede da bestemte vi oss for å bestige Midtre Hellstugutind dagen etterpå hvis været ble bra nok. Fra Spiterstulen var det tungt klisterføre. Det var lite snø nede i Visdalen, men siden det var tidlig på morgenen sank vi i allefall ikke nedi. Ved kanten av Hellstugubreen tok jeg på fellene før vi tok fatt på den lange stigningen opp breen. Det var ikke en sky på himmelen, så godt som vindstille og alle toppene smilte til oss. Litt nedenfor overgangen mellom Hellstugubreen og Vestre Memurubre var det noen som hadde rigget seg til med en lavvuleir for påsken, og skispor i alle retninger på breen tydet på at de hadde utforsket litt av hvert. Vi svingte etterhvert vestover rundt Søre Hellstugubrehesten før vi nøt en lengre rast i solveggen under toppen på denne. Her oppe i denne høyden var breen dekket av et jevnt tynt lag med tørr snø, noe som ga et herlig skiføre fritt for den ujevne skavlete overflaten som er så vanlig i fjellet. Vi passerte den vesle breforskningshytta til NVE på veien opp til skaret mellom Midte og Store Hellstugutind. Her var det av med skiene, før vi gikk de siste snaut 200 høydemeterne til fots. Vi var ikke de første som hadde vært her den dagen, tydelig tråkk gikk opp fjellsiden til toppen. Nedover holdt jeg et adskillig mer forsiktig spor enn enkelte Telemarksvåghalser som hadde kjørt temmelig bratt ned fjellsiden. Nede ved hytta til NVE oppdaget jeg at jeg hadde glemt vottene oppe i skaret og måtte pent ta meg en tur til opp. Søre Hellstugubrehesten ble besteget, mens på Nordre ble det til at jeg snudde uten å komme meg til topps (denne gangen). Nedkjøringene til Memurubu gikk som en drøm til å begynne med, men nedover Memurudalen gjorde stadig råtnere snø det nokså slitsomt.

HELLSTUGUTIND S 1  - 2255 METER

Markert topp syd på Hellstuguryggen, noe mindre enn sine store naboer i nord.

Adkomst:
Greieste vei opp er å gå inn Urdadalen fra nord som beskrevet  under Store Hellstugutind opp til skaret nord for Hellstugutind S 1 og så grei klyving sydover herfra.
Alternativt kan man gå opp ryggen sydfra (klyving), enten ved å runde nedenfra Urdadalen eller ved å komme sydfra over Hellstugutind S2.
Man kan også kombinere bestigning med tur på Vestre Memurubreen fra Memurubu.

HELLSTUGUTIND N 3  - 2218 METER

Topp nord på Hellstuguryggen, med stup sydover og bred platåaktig rygg nordover fra toppen.

Adkomst:
Følg JS28 / JS15 fra Spiterstulen til man er vel over hengebroen over Hellstuguå. Peil så rett mot nordryggen fra Hellstuguhø, over denne og opp bratt bre / snøfonn til toppen.

HELLSTUGUTIND S 2  - 2189 METER

Den sydligste toppen på Hellstuguryggen. Herfra deler ryggen seg i to og forsetter sydvestover mot Semmeltinden og sydøstover mot Hinnotefjellet.

Adkomst:
Alternativ1:
Følg JS15 sydover fra Spiterstulen til det andre vannet i Urdadalen, og skrå herfra opp fjellsiden til skaret nord for toppen. Greit hele veien til topps.
Alternativ2:
Følg JS14 til skaret mellom Hinnotfjellet og toppen. Herfra enkelt nordvestover til toppen.

HELLSTUGUTIND N 1  - 2176 METER

Toppunkt på Hellstuguryggen, ca. en halv kilometer rett syd for Hellstugutinden N 3 (2218 moh). Bestiges greiest som en fortsettelse på turen til Hellstugutinden N 3. Primærfaktoren er på omtrent 25 høydemetre.

Se også kart.

HELLSTUGUTIND N 2  - 2150 METER

Toppunkt ca. 300 meter syd for Hellstugutinden N 3 (2218 moh), og bestiges greiest via denne. Primærfaktoren er på omtrent 15 høydemetre.

Se også kart.

HELLSTUGUHGØ  - 2072 METER

Bilde av Hellstuguhø: 
(bruk tilbakeknappen i nettleseren for å komme tilbake til denne siden.)

Hellstuguryggen med Hellsutughø sett fra Svellnosi. August 2002.

Den nordligste toppen på Hellstuguryggen, ca halvannen km nord til nordøst for Hellstugutind N 3. Bestiges relativt enkelt fra Spiterstulen langs JS28 til Hellstuguå er passert på bro ca. 4 km fra Spiterstulen. Herfra bratt opp nordryggen til toppen. Primærfaktoren er på omtrent 30 høydemetre.

Se også kart.