VESTRE KALVEHØGDI (V-2) - 2208 METER
Høyeste punkt på Kalvehøgdimassivet..
Det som kanskje Kalvehøgdi og Rasletind området er mest kjent og avholdt som,
er skiområde. Grunnet sine høytliggende flyområder er området meget godt
egnet for høyfjellskiløping, og man kan gå flere kilometer sammenhengende på
ski i over 2000 meters høyde. Spesielt når skiføre har sagt takk for seg i
lavlandet, og riksvei 51 åpner, sånn rundt først i mai, strømmer
skientusiastene til . Og man kan virkelig ha noen flotte vårskiturer her oppe!
Adkomst:
Korteste vei (men ikke minst bratt) går fra Torfinnsbu
opp Torfinnsdalen og på bro over Torfinnsdøla, deretter opp i skaret mellom Norde
Kalveholotinden og Vestre Kalvehøgdi. Herfra er det enkelt opp
steinura nordover mot toppen. Flott videre østover mot de andre
Kalvehøgdi toppene og Rasletind.
Alternativt kan man følge rute JS60
fra Bygdin
eller Torfinnsbu og ta av fra stien nordover der Kalveåne kommer
ned, og gå ganske bratt opp fjellsiden og forbi vestre Kalveholobreen på østsiden før man
fortsetter til toppen via Midtre Kalvehøgdi. Man kan også ta mot vest syd for tjernet og
opp på Nordre Kalveholotinden. Dette er riktignok noe bratt.
På ski er toppen kanskje aller finest å bestige, men da enten fra Bygdin eller
fra Valdresflya over de andre toppene fra øst.
For mer informasjon om den mer krevende turen via Leirungskampen,
les Gunnar Fermanns utmerkede og detaljerte beskrivelse fra sin tur her.
Egen turopplevelse:
En sommer for mange år siden skulle jeg trene utlgidning på et
trygt snøflak, og reiste opp til Valdresflya. Fant et fint sted under Østre
Rasletinden. Etter en stund ble det kjedelig, og jeg begynte å gå
mot Rasletind uten
noe videre planer. Vel på toppen av Rasletind så det så fint ut å gå videre
bortover de snødekte flatene, så jeg fortsatte. Oppglødd av å passere den
ene toppen etter den andre, tenkte jeg ikke stort på hvor jeg var før jeg
omsider stod på toppen av Vestre Kalvehøgdi. Da med ett oppdaget jeg at jeg
var sliten, og det ble en lang tur tilbake i stadig verre vær.
ØSTRE KALVEHØGDI - 2178 METER
Sentralt toppunkt på Kalvehøgdi massivet.
Det som kanskje Kalvehøgdi og Rasletind området er mest kjent og avholdt som,
er skiområde. Grunnet sine høytliggende flyområder er området meget godt
egnet for høyfjellskiløping, og man kan gå flere kilometer sammenhengende på
ski i over 2000 meters høyde. Spesielt når skiføre har sagt takk for seg i
lavlandet, og riksvei 51 åpner, sånn rundt først i mai, strømmer
skientusiastene til . Og man kan virkelig ha noen flotte vårskiturer her oppe !
Adkomst:
En av de enkleste vei opp er å følge rute JS60
fra Torfinnsbu
eller Bygdin
og holde rett mot nord langs østsiden av Kalveåne. Omtrent like enkelt er det
å gå opp på Raslet fra Bygdin eller Valdresflya, og så på skrå norvestover
mot Kalvehøgdi Ø-2, via Mugna og langs
overkanten av Østre Kalvehøgdbreen. (Her er det overhengende snøskavl ut mot
Leirungsbreen enkelte steder, så hold god avstand til kanten.) Vel forbi breen
er det bare et kort stykke opp til toppen. Veien videre mot Vestre
Kalvehøgdi er grei.
På ski er toppen flott å bestige via Raslet og over Kalvehøgdi Ø-2 fra
Bygdin / Valdresflya. Spesielt en maiskitur fra Valdresflya er å anbefale, men
det kan bli folksomt her på fine maidager.
Egen turopplevelse:
17. mai. Nasjonaldagen vår. Vi lot ordinær feiring være, stod
opp skrekkelig tidlig for å utnytte den harde skaren før sola gjorde snøen
bløt og våt. Ved 6 tiden om morgenen, i bitende kulde, med de første
solstrålende la vi i vei bortetter Valdresflya på gnistrende skartp føre.
Ikke et menneske på bakken, og ikke en sky på himmelen. Sola gjorde
underverker, allerede oppe i bakkene mot Raslet var den bitende kulden erstattet
av en brennende morgensol som varmet så svetten rant (ok, stigningene hadde nok
litt av skylden også da). Ved tjernet oppe på Raslet hadde vi en deilig rast
under en skavl som ga god beskyttelse mot vinden som ikke var der.
Videre gikk det oppover mot Kalvehøgdi Ø-2. En mengde skispor vitnet om at det
hadde vært folk her før oss de siste dagene. Oppe på Kalvehøgdi var det
stedvis lite snø (blåst bort), og det gikk snøscooter spor over alt her. Det
siste gjorde meg litt trist. Ikke engang har oppe er en garantert å være i
fred for disse stinkende, bråkende plageåndene. Jeg trodde det var strengt
forbudt med snøscooter kjøring for forlystelsensskyld i nasjonalparken. Toppen
var likevel en nytelse, med en kjempeutsikt mot resten av Gjendealpene, og mot
den evige hvite verden i sydvest. Ned igjen var det litt ekkelt på grunn av
alle de gamle sporene, men vi fant stort sett partier med urørt snø. Da vi kom
fra Raslet og nedover ble vi møtt av stadig flere skigåere som ikke hadde
utnyttet morgenen like godt som oss, mange av dem med flagg i sekken. Nede på
Fagernes dro vi rett bort på folkemuseet og fikk med oss slutten på 17. mai
feiringen der.
MUGNA (KALVEHØGDI Ø-1)
2159 METER
Topp ca. 1 km nordøst for Østre
Kalvehøgdi. Se der for beskrivelse av adkomsten. Primærfaktoren
er ca. 25 meter.
Se også kart.
KALVEHØGDI Ø-2 - 2088 METER
Topp ca. 1 og en halv kilometer øst for Østre
Kalvehøgdi. Se der for beskrivelse av adkomsten. Primærfaktoren
er ca. 15 meter.
Se også kart.
KALVEHØGDI V-1 - 2122 METER
Toppunkt midt mellom Vestre
Kalvehøgdi og Østre
Kalvehøgdi. Bestiges enkelt på vei mellom disse. Primærfaktoren
er ca. 25 meter.
Se også kart.
|
