SNØHETTA - 2286 METER
Snøhetta er det høyeste fjellet i Norge utenfor Jotunheimen.
Tidligere ble Snøhetta av enkelte regnet for å være Norges høyeste fjell.
Toppen bestiges greit fra flere kanter på omlag 5 timer opp og ned, og egner
seg derfor godt også for familier med barn.
På toppen hart forsvaret en grønnmalt radiolinkstasjon drevet av et
dieselaggregat. Brummingen fra aggregatet er så merkbar at det for enkelte vil
ødelegge opplevelsen. Kanskje kan Vesttoppen
anbefales i stedet?. I 2002, fjellenes år var Snøhetta nominert som en av
finalistene i kåringen av norges nasjonalfjell, men kom til kort. Det er
kanskje like greit med tanke på den nevnte installasjonen.
Adkomst:
Fra Snøheim:
Snøheim ligger 15 kilometers kjøring fra Hjerkinn, men siden veien går
gjennom forsvarets skytefelt bør en undersøke på forhånd om veien er åpen.
Dette kan gjøres ved å ringe Hjerkinn skytefelt på tlf. 61242500.
(Etter utvidelsen av Dovrefjell nasjonalpark i 2002 er
veien nå stengt ved skytefeltgrensa, en drøy km. før Snøheim).
Fra Snøheim går det merket sti nordvestover mot toppen. Ved foten av Snøhetta
passeres restene av gamle Reinheim, den første turisthytta ved Snøhetta som
ble reist så tidlig som i 1888. Videre opp til toppen er det både varder og
staker som gjør veien lett å følge. Den siste biten mot toppen går på snø.
(Deler av ruten opp mot toppen er markert med jernstenger av forsvaret, slik
at det er lett å finne veien her, selv i dårlig vær.)
Fra Reinheim:
På sti sydvestover fra Reinheim. Rett øst for toppen svinger stien i
vestlig retning mot toppen og fortsetter opp østryggen i gjennom steinur i
retning toppen. I
snaut 2000 meters høyde kommer man innpå stien fra Snøheim.
(PS! Fra foten av fjellet i drøyt 1600 meters høyde og hele veien videre
til toppen har forsvaret markert med jernstenger neppe mer enn 50 meter fra
hverandre. Dette gjør at det ikke er noe problem å finne veien, selv i dårlig
vær. Det eneste negative med dette er at det ikke er spesielt pent.)
Fra Åmotdalshytta:
Fra Åmotdalshytta går man sydøstover omlag 1 km til stidele. Her
fortsetter stien rett frem mot Reinheim mens stien mot Snøhetta
fortsetter videre oppover til høyre. Larsbekken krysses og over Larstelet er
det slak stigning et par kilometer før man for alvor begynner på oppstigningen
mot toppen. Stien tar opp i skaret mellom Midttoppen (2278 moh) og hovedtoppen
før den følger toppryggen østover den siste ca. halve kilometeren til forsvarets
radiolinkstasjon på toppen.
Utsikten fra toppen er formidabel, selvsagt mot de nærmeste
toppene, men også lenger. I syd kan man se Glittertinden
(2464 moh) og Galdhøpiggen (2469
moh). I sydøst reiser Rondane seg, mens Trollheimen
er godt synlig i nordvest.
Fra toppen er det greit vestover til Midttoppen
(2278 moh), mens det er adskillig værre videre opp på Hettpiggen
(2261 moh) og Vesttoppen (2253 moh). Denne
traversen krever klatring opp mot grad
4 enkelte steder.
Snøhetta er også en fin topp og skibestige.
Les også detaljert
turskildring fra en tur over Snøhettatraversen.
Les også turartikkel
fra den første vintertraversen over Snøhettatindene.
SNØHETTA MIDTRE - 2278
METER
Midttoppen ligger omlag 1 km vest for hovedtoppen, og bestiges
enkelt fra denne på en drøy halvtime. Dersom man kommer fra Åmotdalshytta,
kommer man opp i skaret mellom midttoppen og hovedtoppen, slik at avstikkeren
ikke blir på mer enn omlag en halv kilometer hver vei. Veien videre mot
Hettpiggen krever klatring. Primærfaktoren
er ca. 35 meter.
Les også detaljert
turskildring fra en tur over Snøhettatraversen.
Se også kart
samt flere bilder under Stortoppen.
Les også detaljert
turskildring fra en tur over Snøhettatraversen.
Les også turartikkel
fra den første vintertraversen over Snøhettatindene.
HETTPIGGEN - 2261
METER
Hettpiggen er sammen med Larstind
(2106 moh) den mest krevende av toppene på Dovrefjell å bestige,
og man bør ha klatreerfaring. Toppen ligger en drøy kilometer vest til sydvest
for Snøhetta (2286 moh). Det er
vanligst å bestige toppen i forbindelse med en travers av alle toppene på
Snøhettamassivet. Både på syd og nordsiden er det kortere eller lengre
partier som krever klatring. Primærfaktoren
er ca. 50 meter.
Les også detaljert
turskildring fra en tur over Snøhettatraversen.
Les også turartikkel fra den
første vintertraversen over Snøhettatindene.
Se også kart
samt flere bilder under Stortoppen
SNØHETTA V 2 (VESTTOPPEN) - 2253 METER
Se flere bilder fra
Snøhetta her og enda flere bilder under Stortoppen
Vesttoppen nås relativt enkelt på omlag 5 timer opp og ned fra Snøheim.
Snøheim ligger 15 kilometers kjøring på fin vei fra Hjerkinn, men siden veien går
gjennom forsvarets skytefelt bør en undersøke på forhånd om veien er åpen.
Dette kan gjøres ved å ringe Hjerkinn skytefelt på tlf. 61242500.
(Etter utvidelsen av Dovrefjell nasjonalpark i 2002 er
veien nå stengt ved skytefeltgrensa, en drøy km. før Snøheim).
Fra Snøheim følges stien mot Snøhetta (2286 moh)
et par kilometer før man tar av til venstre rett før Istjønni. Fjellet
følges så vestover like syd for isbreen helt til man svinger nordover ut på
det noe luftige topplatået like før toppen.
På toppen, rett under varden, står det i dag en minneplate over den kjente
klatrer, dikter og filosof Peter Wessel Zapfe. Personlig er jeg litt motstander
av å "forsøple" fjellet med minneplater og annet grums, selv om
dette er uskyldig i forhold til forsvarets innstallasjon på hovedtoppen.
PS! Minneplaten er nå (10.09.2002)
brukket i tre deler og ligger ved varden
Egen turopplevelse: (15.09.2001)
Dette var dagen vi skulle komme opp på den utilgjengelige Hettpiggen.
Tidlig lørdag morgen hentet vi bomkort i vakta på Hjerkinn skytefelt og kjørt
inn til Snøheim. Allerede i 1300 meters høyde omsluttet tåka oss, og det var
skumringsmørkt oppe ved Snøheim.
I tett tåke, med sekkene fulle av klatreutstyr, la vi på vei innover mot
Snøhettamassivet. Vi fulgte den merkede stien opp mot Vesttoppen uten å få
med oss stort mer enn at det gikk oppover. Et kort øyeblikk kunne vi ane
konturene av Istjernet før vi for alvor gav oss i kast med ryggen opp mot
toppen.
I ca. 1700 meters høyde ble nysnøflekkene hyppigere og på det store platået
i rundt 1900 meters høyde ble snøen dominerende. Etter ca. 2 timer var vi på
Vesttoppen. Ryggen hadde vært bred å slak hele veien, men akkurat oppe ved
toppvarden smalnet det kraftig til.
Et kraftig snødrev slo inn fra sydøst og det var riktig surt på toppen hvor
30-40 cm nysnø allerede hadde lagt seg. Etter en liten matpause begynte vi å
gå østover den stadig smalere toppeggen. Vi kom ikke langt før en bratt
hammer på snaut 5 meter satte en brå stopper for den videre fremdriften. Vi
gravde frem en stor stenblokk og fikk lagt en slynge rundt denne før vi la ut
en kort taustump. Vi rappellerte ned hammeren og fortsatte forsiktig bort den
snødekte eggen, med det loddrette stupet i syd og den steile, snødekte
fjellsida i nord. Etterhvert kom vi oss ned på ei hylle noen meter nedenfor
eggen og innrettet et taufeste her, før en av oss rappellerte ned ei renne de
snaut 40 meter til skaret mot Hettpiggen. Etter at han hadde rekognosert litt
opp mot denne, bestemte vi oss for å droppe det hele. Å klatre opp det snø-
og isdekte fjellet var ikke noe for oss i dag. Den tette tåka, kraftige vinden
og snøværet gjorde heller ikke denne avgjørelsen noe vanskeligere.
På tilbakeveien ble det armgang opp taustumpen (vår forbindelseslinje til
sivilisasjonen) som hang ned den bratte hammeren. Ordinær klatring var ikke
mulig på det såpeglatte fjellet. På vesttoppen møtte vi tre trøndere som
hadde planlagt å gå Snøhettatraversen, men de hadde vel egentlig gitt opp
allerede der og da, selv om de gikk bort til hammeren før de snudde.
Vi hadde ikke sett annet enn tåke og de nærmeste omgivelsene hele dagen, og
først nede på Hjerkinn kom vi under det klamme tåkegrepet.
Les også detaljert
turskildring fra en tur over Snøhettatraversen.
Les også turartikkel
fra den første vintertraversen over Snøhettatindene.
|
