TVERRÅTIND STORE - 2309 METER
Store Tverråtind er høyeste punkt på en øst-vestgående
fjellrygg sydvest for Spiterstulen.
Dette er en av de mange toppene i området hvor det er mulig å sitte alene på
toppen, selv en finværsdag, mens "massene" trenger seg sammen på
Galdhøpiggens hvite hode like ved. Regn 6-8 timer opp og ned fra Spiterstulen
til toppen.

Adkomst:
Spiterstulen er det naturlige utgangspunkt for en dagstur til Store
Tverråtind, ellers er det også ypperlig å ha teltleir litt syd for
teltforbudssonen på vestsiden av Visa. Her er det flere flotte teltplasser.
(PS! Ha alltid en tanke for miljøet og vegetasjonen når du telter i fjellet!)
Fra Spiterstulen krysser man Visa på bro og følger stien sydvestover mot
kanten av Svellnosbreen (JS29).
Selv om det rent fysisk er noe lenger lønner det seg å følge stien inntil
breelva fra Svellnosbreen er passert på klopp. Elva kan ellers være litt
kronglete å komme seg over. Videre holder man høyden innover dalen mot den
nordre arm av Tverråbreen, og herfra på / langs kanten av denne opp til nedre
Tverråbandet. Her er det 15 minutter sydvestover til Lindbergstinden
(2120 moh), mens "veien" til Store Tverråtind svinger
nordover, etterhvert nordøstover herfra. Det er bratt steinur opp til toppen.
Like før toppen passerer man et lite toppunkt, Vestre
Tverråtind (2288 moh). Fra toppen har man en nydelig utsikt, ikke
den aller videste, men meget spennende. Det er rart med det hvordan fjell,
breer, ja natur generelt kan endre utseende ganske kraftig bare man får en
annen synsvinkel. F.eks.har man fra Store Tverråtind en meget flott utsikt mot
øststupet på Bukkehø (2314 moh) i
tillegg til de fleste andre toppene mellom Visdalen og Leirdalen.
I øst ser man Glittertinden (2464 moh),
Leirhø (2330 moh), Memurutinder,
Hellstugutinder og så mye annet at
det ville føre for langt å liste det opp. Ta deg heller en tur opp og se selv.
En kortere, men mer krevende adkomst til toppen er å gå til Midtre
Tverråtind (2302 moh). Videre herfra er det et stup mot vest på
omlag 10 meter som man enkelt rapellerer ned dersom man har med seg utstyr for
det. Hvis ikke kan dette punktet omgås i sydsiden ned mot Tverråbreen. Eggen
videre vestover mot toppen er grei.
Dersom man ikke har noe i mot bratte fjellsider med løs stein, er det også
mulig å ta seg opp fjellsida fra sør.
En virkelig utfordring for den fjellvante er maratonturen: Svellnosbreen
rundt.
Egen turopplevelse:
Det var en helg rekordsommeren 1997 at vi lå i telt på
vestsiden av Visa. Noe tilfeldig ble Store Tverråtind plukket ut som dagens
turmål. Vi fulgte til å begynne med i helene på en lang buktende slange av
turister som svettet seg opp mot Eventyrisen bak sin guide. Så diskrè som
mulig passerte vi forbi følget - ikke for raskt; det ville jo vært pinlig å
pese for høyt, eller endog snuble med slik en tilskuerskare. Etter å ha
passert den solbrune guiden med sine Scarpa "slalomstøvler" var vi
igjen først i løypa - Alene. Vi krysset elva fra Svellnosbreen, og fortsatte i
noenlunde jevn høyde i ganske lettgått steinur bort mot nordkanten av
Tverråbreen. For å unngå å gå på breen holdt vi oss på "land"
et stykke (stort sett glatte sva som var dekt med et forrederisk lag med løs
grus og sand), men til slutt ble breen for fristende og vi fulgte den i
nordkanten opp til nedre Tverråbandet. Her var det tydelige rester etter en
gammel steinmur. Mon tro hvem som bygget denn? Ble den revet eller kanskje den
aldri ble ferdigstilt ?
Vi gikk først oppom Lindbergtinden
(2120 moh) som var uproblematisk å bestige. Vi holdt østsiden av
snøflaket nordøst for toppen på vei opp, og vestsiden da vi gikk ned. Fra
toppen og videre vestover smalnet eggen imidlertid betraktelig av så vi gjorde
ikke noe forsøk på å utforske denne noe videre. Nede på Tverråbandet igjen
begynte den siste lange oppstignigen mot dagens mål. Vi fulgte ryggen opp
sydvestryggen. Her var det utelukkende steinur hele veien, stedvis så bratt at
det var greit å støtte seg med hendene, men verken luftig eller vanskelig. Vi
passerte Vesttoppen og sto ikke lenge etter
ved toppvarden. Mot øst var det stup ned i Svellnosbreen, mens ryggen
sydøstover mot Midtre Tverråtind så grei
ut helt bort til det bratte punktet vi hadde hørt om, og som nå var godt
synlig. Vi snudde og begynte i steden å utforske ryggen mellom toppen og Ymelstind
(2304 moh). Jeg var desverre litt for pysete, men bror min klatret
og kløv seg bort og opp til Tverråtind N1
(2207 moh). Ned igjen fulgte vi samme vei vi var kommet, men
gikk litt mer frimodig i kanten av breen ned enn det vi gjorde på vei opp. Helt
i bunnen minnet en dyp tverrsprekk som gapte opp mot dagslyset oss på at helt
ufarlig var ikke dette. Vi hoppet over sprekken og tok inn på "land"
før vi fortsatte ned til teltet og middagsmaten.
TVERRÅTIND MIDTRE -
2302 METER
Midtre Tverråtind er noe mer krevende å bestige enn sin
større nabo i vest, men like fullt oppnåelig for de fleste.
Adkomst:
Spiterstulen er - som for så mange av toppene i dette området -
det naturlige utgangspunkt. Det er også mange flotte teltplasser på vestsiden
av Visa. Fra Spiterstulen krysser man Visa på bro og følger stien sydvestover
mot Svellnosbreen. (Se JS29).
Nesten opp ved innsteget til breen svinger man vestover og holder seg mellom
Svellnosbreen og østryggen på snø og stein. Etterhvert som man nærmer seg
vestryggen i omlag 2000 meters høyde blir snøbakken temmelig bratt, og jeg har
hørt om folk som anbefaler både stegjern og snøanker, mens andre syntes det
var temmelig greit å gå opp her uten noen ting. Dette varierer nok mye med
snøforholdene, og ei isøks bør en nok minimum ha med, og dersom snøen er
hard og isete er stegjern et ubetinget sikkerhetsmoment. Vel oppe på ryggen er
det greit videre vestover til toppen. Videre vestover mot Store
Tverråtind (2309 moh) er det et bratt punkt som enklest forseres
med ca. 10 meter rapell., men punktet kan også omgås i fjellsida mot sør.
Det er også mulig å ta seg opp fra nordkanten av Tverråbreen rett nordover
fjellsida mot toppen. Dette er mer kronglete enn veien fra øst, men det kan
være et alternativ dersom man ikke liker seg på bratt snø.
En virkelig utfordring for den fjellvante er maratonturen: Svellnosbreen
rundt.
TVERRÅTIND VEST - 2288
METER
Toppunkt 2-300 meter vest for Store
Tverråtind (2309 moh). Bestiges enkelt fra vest / øst i
forbindelse med tur til Store Tverråtind.
Primærfaktoren
er ca. 15 meter.
Se også kart
NORD FOR TVERRÅTINDAN
- 2207 METER
Toppunkt på ryggen mellom Ymelstind
(2304 moh) og Store Tverråtind
(2309 moh), en drøy kilometer nordvest for sistnevnte. Bestiges
enklest i fra sydøst i forbindelse med en bretur på Svellnosbreen. Den kan
også bestiges som en del av den krevende turen Svellnosbreen
rundt.
Primærfaktoren
er ca. 25 meter.
Se også kart
SVELLNOSBREHESTEN -
2181 METER
Svellnosbrehesten er en nunatak ganske langt vest på
Svellnosbreen.
Adkomst:
Spiterstulen er - som for så mange av toppene i dette området -
det naturlige utgangspunkt. Det er også mange flotte teltplasser på vestsiden
av Visa. Fra Spiterstulen krysser man Visa på bro og følger stien sydvestover
mot Svellnosbreen. (Se JS29).
Herfra kan man velge om man vil gå den spennende, men noe krevende turen opp
brefallet i Eventyrisen, eller om man vil gå den noe enklere turen opp
snøbakkene syd for Solskinnstoppen (1879 moh) , før man fortsetter innover
breplatået. Toppen bestiges så enkelt fra nordøst.
Et alternativ er å gå bort til toppen fra Store
Tverråtind (2309 moh) fra sydvest., eller å ta rundturen: Midtre
- Store Tverråtind, før man avslutter
med Svellnosbrehesten og Svellnosbreen.
|