VISBRETINDEN - 2234 METER
Visbretinden er en markert nokså flat toppegg sett nordfra, men
som straks man kommer vestover ned i Gravdalen ser ut som et spist
pyramideformet fjell. Visbretinden er et flott fjell å bestige med en utsikt
som er godt over gjennomsnittet i Jotunheimen. Toppen er heller ikke spesielt
vanskelig å bestige dersom man har litt fjellerfaring.
Adkomst:
Det er mange måter å bestige Visbretinden på. Den vanligste er
kanskje fra Leirvassbu opp til Høgvaglbandet og over hele Kyrkjeoksli før man
klyver opp et stykke med bratt urd til toppen av Langvasshøi.
Herfra går det litt ned og over bandet mellom Langvasshøi og Visbretinden før
det siste stykket opp til toppen i til dels bratt steinur.
Alternativt kan man fra Visdalen ta opp mot vestsiden av Visbreen og følge
ryggen vest for Visbreen til man kommer opp på toppeggen. Dette er noe luftig
enkelt steder, men en litt mer spennende og utfordrende variant enn ruta over
Langvasshøi.
Andre mindre brukte muligheter er f.eks. dersom man kommer fra Olavsbu og holde
nordøstover fra veiskillet hvor stiene fra Olavsbu
og Gjendebu
til Leirvassbu
møtes og gå opp ura til bandet vest for Langvasshøi, over denne og opp til
toppen..
Kommer man sydfra kan man ta opp i "bassenget" syd for toppen og ta
bratt opp på sva til bandet mellom Langvasshøi og Visbretinden, før man går
opp ura den vanlige veien det siste stykket til topps.
Sist men ikke minst er det en flott men krevende tur å gå opp den oppsprukne
Visbreen før man avslutter med bestigning av toppen. (Nedturen legges da gjerne
på fast grunn.)
Egen turopplevelse:
Det var en strålende juli dag sommeren 1999. Vi skulle gå fra
Leirvassbu til Gjendebu. Jeg syntes det var en for flott dag til bare å gå
nede i dalen, så jeg forlot resten av turfølge på Høgvaglbandet og skrådde
langsomt oppover mot Kyrkjeoksle. Oppe på Kyrkjeoksle var det fint å gå, med
for det meste fast fjell og snø. Jeg tok ikke bryet med å bestige den høyeste
toppen på Kyrkjeoksle (1929 moh), men etter å ha kavet meg gjennom steinura
på sydvestsiden innså jeg etterpå at det ville vært like raskt å gå over
toppen. Bort til den siste stigningen opp mot Langvasshøi var det et flatt
snøparti på et par hundre meter som måtte krysses. Fra snøkanten gikk det
temmelig bratt opp mot Langvasshøi og jeg måtte stedvis trå varsomt for ikke
å sette steiner i bevegelse. Toppen av Langvasshøi ble passert i fart (jeg
stoppet aldri der), før jeg fant et sted nede på bandet sydvest for
Visbretinden hvor jeg satte igjen ryggsekken. Uten sekk gikk det plutselig mye
lettere den siste lange bakken opp til toppen, og vel oppe var det bare å la
inntrykkene strømme innover sinnet, og nyte det. Alene var jeg riktignok ikke,
men pytt pytt. Et dusin andre kortbuksekledde mennesker (for det meste menn)
hadde rigget seg til og nøt den nydelige dagen.
Vel nede på bandet igjen var jeg spent på om det lot seg gjøre å ta seg
sydover ned mot Langevatnet. Det så ikke så bratt ut på kartet, men fjellet
var stort sett bare glatte sva så jeg var litt skeptisk. Men det gikk fint, og
jeg sparte mye tide på ikke å måtte gå over Langvasshøi også tilbake. Nede
ved Hellerfossen tok jeg igjen de andre i det de var ferdig med sin siste rast,
og sammen gikk vi den siste biten ned til Gjendebu.
LANGVASSHØI -
2030 METER
Lite markant topp ca. 1 km sydvest for Visbretind.
Bestiges enkelt fra f.eks. Leirvassbu
over Kyrkjeoksle, gjerne i kombinasjon med en tur til Visbretind. Man kan også
ta seg greit opp til bandet nordøst for toppen både fra nord og syd, eller til
bandet vest for toppen fra vestenden av Langevatnet. Primærfaktoren
er ca. 70 meter.
Se også oversiktskart.
|
