D01 : KONGSVOLL - REINHEIM
Starthøyde ca. 1000
moh. - Slutthøyde ca. 1340 moh.

Dette er en av de mest populære fotturene på Dovrefjell. I
tillegg til alle som benytter denne turen på startetappen innover fjellet er
det også mange som går dagstur fra Kongsvoll innover her.
Ved Kongsvold
Fjeldstue er det god parkering i tillegg til at det her finnes et
informasjonssentrum for nasjonalparken. I tillegg ligger den kjente
fjellbotaniske hagen på Dovrefjell her, slik at man kan starte turen med masse
kunnskap dersom man ønsker det.
Fra Kongsvoll er det to muligheter, man kan gå langs E6 i begge retninger ca.
en halv kilometer før stien forlater veien og krysser Driva på bro.
Det er egentlig likegyldig hvilken vei man velger for etter 2-3 km møtes de
igjen.
Det første stykket etter at man krysser elva og jernbanen går stien jevnt
oppover og dette merkes nok godt dersom man bærer tung sekk.
Man kommer tidlig til det første skiltet som advarer mot moskus og man blir
minnet på at man nå entrer et av Moskusens kjerneområder.
Drøyt 100 høydemetre ovenfor jernbanen dukker man ut av skogen og den største
faren for å komme helt uforberedt på en moskusokse er over.
Terrenget flater også noe ut og blir merkbart mer lettgått. Stien runder
sydfoten på vest Nystuguhøi (1513 moh) før man kommer inn i selve
Stroplsjødalen.
(For de som ønsker å gå en dagstur fra Kongsvoll kan
man gå opp litt syd for Kongsvoll og komme ned litt lenger nord ved Kongsvoll
stasjon. Detter er en runde på ca. 5 km.)
Sydvest for vesle Nystuguhøi (1513 moh) passerer man ei hytte med inngjerding
rundt, den såkalte hestgjeterhytta. Her er det ofte hester på beite om
sommeren. På grunn av det gode beite og ekstra fór som hestene får er også
dette området svært populært blant Moskusene og sjansene for å se Moskus i
en radius av noen få kilometer fra denne hytta er store. For øvrig er hele
Stroplsjødalen et av de bedre stedene å se etter moskus. Det er kort adkomst
fra veien og sjansene for å få øye på disse fasinerende dyrene er store.
Et stykke innover dalen på venstre side kan man nå se Snøhettamassivet
(2286 moh) dersom været er klart.
Ca. 1 km forbi den nevnte hytta krysser man Kaldvella på sommerbro før det
igjen går svakt oppover.
Snart passerer man gjennom en enorm bremorene fra svunne tider. Isen må ha
stoppet opp her under en fremrykning og elva har siden gravd seg dypt gjennom
morenemassene. Det er imponerende å se på hva naturen en gang har stelt i
stand her.
Videre innover dalen er terrenget meget lettgått. Stien følger elva et par
kilometer før den tar litt av mot høyre. Man passerer Stroplsjøen og Stroplsjøtjern
på venstre side (ved førstnevnte ligger det ei lita
hytte).
Ca. 2 km etter at man passerer det andre tjernet kommer man frem til Reinheim,
en selvbetjent DNT hytte.
(Hint! Denne turen kan gås med et
alternativt utgangspunkt: Grønbakken. Ca. halvannen kilometer vest for E6
krysser man Kaldvella på bro og følger så svak sti langs elva til man kommer
opp på stien rett øst for hestgjeterhytta.
Har man gått turen ovenfor på vei innover i fjellet kan man gå D02
på vei tilbake og krysse Kaldvella på den nevnte broa og så gå nordover på
en sti som kommer inn på stien til Kongsvoll rett ovenfor jernbanen.)
D02 : GRØNBAKKEN - REINHEIM
Starthøyde ca. 940
moh. - Slutthøyde ca. 1340 moh.

Dersom man kommer med bil er Grønbakken et kanskje vel så
godt utgangspunkt som Kongsvoll dersom man skal inn til Reinheim. Fordelen med
å starte på Grønbakken er først og fremst at man ikke får den samme bratte
kneika opp i starten, slik som man gjør når man starter på Kongsvoll.
Det er en liten parkeringsplass ved E6. Det første stykket følger man privat
vei bort til Grønbakken stasjon hvor man krysser jernbanelinja. Herfra går det
bred og tydelig sti innover.
Etter omlag halvannen kilometer kommer man til stidele hvor det går sti til
høyre som krysser elva og fortsetter bortover mot Kongsvoll.
Stien innover mot Reinheim fortsetter på venstre side av Kaldvella et stykke
før den tar litt opp og vekk fra elva. Mens man går innover dalen har man et
godt utsyn ned mot elva og mot andre siden. Hvis man er observant er det gode
muligheter for å se moskus.
Etter omtrent en tredjedel kommer man ned i et liten sidedal (Kolldalen).
Her passerer man flere geniale teltplasser, men mange vil kanskje betenkte seg
for å telte her i frykt for å våkne opp med en moskusflokk beitende rundt
teltet?
Innover Stroplsjødalen passerer man morene på morene og man blir hele tiden
gjort oppmerksom på at her har isen arbeidet for lenge lenge siden.
Stien går vekselvis langs elva og litt vekk fra denn, men mot slutten hvor man
har hatt hytta i sikte en stund svinger stien plutselig litt mot venstre og
begynner å stige. Her lurer nok mange på om dette kan stemme, og det gjør
det. Selv om det virker litt ulogisk i forhold til hytta lønner det seg nok å
følge stien.
Rett før Reinheim
krysses Stropla på sommerbro.
PS! På vei innover dalen kan man flere steder se Snøhettamassivet
(2286 moh) dersom været er klart. Og ser man nedover dalen kan man
flere steder se den markante Stor
Sølnkletten (1827 moh).
D03 : SNØHEIM - REINHEIM
Starthøyde 1475 moh.
- Slutthøyde ca. 1340 moh.

Dette er kanskje den korteste og letteste etappen i hele
området? Det er imidlertid en hake ved Snøheim som startsted og det er at det
ligger inne i forsvarets skytefelt, dvs. at man kommer kun inn og ut når det
ikke foregår skyting. For informasjon om når veien fra Hjerkinn inn til
Snøheim er åpen for ferdsel (bomvei, kr. 30 i år
2000) kan man ringe skytefeltet på tlf. 61 24 25 00.
Turen er lettgått og det er knapt noen stigning i det hele tatt. Turen går
imidlertid høyt og det er vekselvis steinur og svært karrig vegetasjon store
deler av turen.
Stien passerer på høyre side av Stridåtjernet før den går over et flatere parti
hvor stien mot Åmotdalshytta tar av til venstre. Rett før nedstigningen til
Reinheim passerer den på venstre side av Fisketjernet (1506 moh). Herfra er det ca. 200
høydemetre ned til Stropla som krysses på sommerbro. Reinheim
ligger rett på andre siden.
Hvis været er klart har man et strålende utsyn mot Snøhettamassivet
(2286 moh). I starten ser man også fint mot Svånåtindmassivet
(2206 moh) og Skredahøin
(2004 moh).
|