Norskmain

Dovrefjell områdeinformasjon side 2

Adkomst:

Få fjellområder har en så gode og varierte adkomstmuligheter som Dovrefjell.
Bil, buss eller tog tar deg til frem til flotte utgangspunkt øst, syd eller nord for dette fjellområdet. Privatbil er nok det mest fleksible, mens jernbanen på sin side er mer miljøvennlig. Buss eller jernbane har også mange ganger den fordelen i forhold til privatbilen at man kan ta buss eller tog til et utgangspunkt og gå tvers gjennom området og så hoppe på buss eller tog i den andre enden. Med privatbil må man ofte tilbake til utgangspunktet.

Med bil:
Fra syd kjører man E6 mot Trondheim, forbi Dombås og opp på selve Dovrefjell. Langs veien ligger en rekke gode startsteder: Fokstua, Hjerkinn, Grønbakken og Kongsvoll for å nevne noen.
Fra nord kjører man til Oppdal. Her kan man velge om man fortsetter sydover opp Drivdalen eller vest ned mot Sunndalen hvor man kan starte i nærheten av Dindalshytta eller på Vangshaugen.

Med tog:
Flere ganger daglig samt om natten går det tog mellom Oslo og Trondheim over Dovrefjell. I tillegg går det tog ned Romsdalen til Åndalsnes (inntil dette blir nedlagt) på sydsiden av Dovrefjell. Kontakt NSB for nærmere informasjon om rutetider, priser og stoppesteder. Besøk NSB sine egne internettsider.

Med buss:
Nordfjordekspressen går mellom Oslo og Åndalsnes og stopper i bl.a. Dombås og Lesja på sydsiden av Dovrefjell. For mer informasjon besøk Norway Bussekspress sine internettsider, eller Ottadalen Billag sine internettsider.
Du kan også ta kontakt med Gauldal Billag på Telefon: (+47) 72 42 07 00 eller Faks: (+47) 72 42 07 51. Fra Oppdal går det daglig buss til Trondheim og ned Sunndalen (på nordsiden av Dovrefjell) mot Kristiansund.
Oppdal turistkontor kan også være behjelpelig med informasjon om kollektivtransport i dette området. Tilsvarende har Dombås et turistkontor som kan hjelpe med de samme spørsmålene på sydsiden av Dovrefjell.

Flora og Fauna:

I løpet av de siste hundre år har Dovrefjell stått sentralt i forskning på vår fjellflora og i diskusjonen om dens alder og innvandringshistorie. Ingen andre steder i Norge har fjellfloraen blitt studert lenger enn nettop her.
Den danske professoren G.C. Odeder (etter ham er for øvrig Gullmyrklegg oppkalt, den heter Pedicularis oeder på latinsk) fra Køpenhavn var her allerede i 1756 sammen med en plantetegner for å kartlegge botanikken.
Etter ham fulgte mange andre. I nasjonalparken og de omkringliggende områdene har man til nå funnet ca. 420 plantearter, hvorav 170 av de 250 mest kjente skandinaviske fjellplantene. Flere av disse er sjeldne og noen har sogar fått navnet sitt fra området, som f.eks.: Knutshørapp, Dovreløvetann og Dovrevalmue.
Grunnen til artsrikdommen på Dovrefjell er først og fremst den kalkrike. I dette området finner man også noen planter som er endemiske for et lite område i sør Norge (bl.a. Knutshørapp). Disse plantene har sannsynligvis overlevd på små refugier i isen under istiden mens de ellers har blitt fjernet av isen.
Fjellet Knutshø øst for Drivdalen er kjent for sine botaniske godbiter, derav noen som er endemiske for et lite området i sør Norge. (Dvs. at i hele verden er det kun i dette lille området i sør Norge hvor de finnes).
Blant andre kjente og mer vanlige planter finner man her bl.a. Rødsildre, Mogop, Fjellpryd, Reinrose, Gullmyrklegg, Bleimyrklegg.
På myrene og andre våmtarksområder treffer man hyppig på Myrull. Gulsildre og Multe er også planter man ser i myrområder.
Dette er bare noen eksempler på planter, først og fremst blomster, som vokser på Dovrefjell. Ellers finner man her naturligvis mange forskjellige gress-slag, forskjellige typer lav, krekling og blåbær såvel som dvergbjørk, einer og vierkratt.

(Selv om Knutshø er det mest berømte planteområdet på Dovrefjell har det senere vist seg at andre områder som f.eks. Grøvudalen kan by på like rike eller rikere plantebestander.)

På Dovrefjell finner mant et rikt fugleliv. Myrområdene og dvergvierkrattskogene, som f.eks. Fokstumyra, er viktige rasteplasser under fugletrekkene såvel som hekkeområde for spesielle arter som Trane, Brushane, Grønnstilk, Svømmesnipe, Småspove, Blåstrupe, Storlom, Varsler og mange andre.
En mer omfattende liste over vanlige fugler på myrområdene finner man på siden om Fokstumyra.
Ellers forekommer naturlig nok typiske fjellfugler som Steinskvett,Heilo,Boltit, Fjellrype og Snøspurv.
Av rovfugler finnes bl.a. Kongeørn, Myrhauk, Fjellvåk, Jaktfalk, Tårnfalk, Dvergfalk og Jordugle.
Den normalt mer nordlige Snøugla er også observert på Dovrefjell.

Dovrefjell med tilgrensende områder har det eneste inntakte høyfjellsøkosystem i europa med jeger og byttedyr i naturlig sameksistens. Her finner man villrein, jerv og fjellrev. Sistnevnte er sterkt utrydningstruet og har ikke klart å øke bestanden til tross for omlag 70 års totalfredning. Som et siste forsøk på å redde fjellreven er det igangsatt et prosjekt i regi av NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) som går ut på å fange fjellrevvalper å holde de i fangenskap gjennom den første kritiske fasen hvor mange valper bukker under.
Villreinstammen på Dovrefjell vandrer en del i løpet av året og kan ikke sies å være en ren Dovrestamme. Den holder tidvis til øst mot Rondane / Alvdalsfjella og tidvis vestover mot Sunndalsøra.
Ellers finnes bl.a. Røyskatt, Snømus, Lemen og flere andre mindre skapninger.
Siste men ikke minst må man nevne Moskusoksen. En gang for lenge lenge siden levde den naturlig på Dovrefjell og ellers i fjellheimen, men den døde ut og var borte inntil rasen på nytt ble innført fra Grønland til Norge tidlig i det 20. århundre. Les for øvrig mer om Moskusoksen på en egen side.

Dovrefjell har også en høy konsentrasjon av sjeldne insektarter og Dovrefjell har derfor like stor tiltrekningskraft på entomologer som på botanikere.

Helt til slutt vil vi få henvise til vår vesle fjellflora oversikt som beskriver en del flere fjellplanter i ord og bilder hvorav så godt som alle også er å finne på Dovrefjell.

Klima:

Dovrefjell har generelt et tørt klima. Området ligger forholdsvis langt fra havet og er skjermet av høye fjell i vest som tar unna mye av nedbøren fra de atlantiske lavtrykkene som normalt står i kø fra vest.
Generelt er det tørrere lengst øst i området, spesielt øst for Snøhettamassivet.
På Kongsvoll er årsnedbøren snaut 500 mm i gjennomsnitt mot hhv. 750 mm og 1960 mm i Oslo og Bergen. Nedbøren er også skjevt fordelt gjennom året, med lite nedbør om vinteren og forholdsvis mye om sommeren.
Fra Kongsvoll øker nedbørsmengdene vestover og rundt Snøhetta faller det betydelig mer nedbør enn på Kongsvoll.
Gjennomsnittstemperaturen ligger rundt -10°C på Dovrefjell om vinteren (januar / februar), med en målt kulderekord på -36.4°C. (pr. 1991)
I sommermånedene juli-august ligger gjennomsnittstemperaturen rundt +10°C. Den varmeste temperaturen som er målt på Dovrefjell er 28.2°C. (pr. 1991)
På grunn av den sparsommelige vinternedbøren, spesielt i øst, kan skiføre på Dovrefjell tidvis være dårlig. Spesielt lengst øst. Høydedrag er gjerne avblåst og stein kan stikke opp her og der.