Rondaneturer.htm

Kongevegen:

Kongevegen over Dovrefjell gikk fra Tofte gård i Gudbrandsdalen til Oppdalsbygda.
Det har i ca. 1000 år vært trafikkåre her. En sterk medvirkende årsak til dette var kong Olav Digre som ble til St. Olav den hellige etter sin død i slaget på Stiklestad i 1030. I et halvt årtusen valfartet mer eller mindre fromme mennesker til Nidaros hvor relikvieskrinet var oppbevart.
Tidlig på 1100 tallet bygde kong Øystein Magnusson sælehus på Dovrefjell, sannsynligvis på Hjerkinn.
Lenger nord lå Drivstua. Disse sælehusene eller fjeldstuer som de senere ble hetende fikk etterhvert flere særretigheter. Den viktigste var utvilsomt korntollen, dvs. retten til å drive inn korn fra de omkringliggende gårdene.
Dette var særs viktig for driften av fjeldstuene siden de selv lå for høyt til at det kunne dyrkes korn her.
De eldste tuftene som er funnet på Dovrefjell ligger rett vest for Veslehjerkinnshøgda. Her er også deler av et middelalderhus blitt rekonstruert av arkeologer fra universitetet i Oslo. (Like ved Gautåsetrene, ca. 1 km fra E6.)

På 1600 tallet ble det bygget to nye fjellstuer for å redusere etappene på fjellet. I tillegg til Hjerkinn og Drivstua kom Fokstua til mellom Tofte og Hjerkinn mens Kongsvold (som opprinnelig het Holet) ble anlagt mellom Hjerkinn og Drivstua litt nord for der den ligger i dag.

Den eldste ruten over Dovrefjell gikk fra Gudbrandsdalen gikk opp Einbuggdalen, forbi Halvfarhø og langs Gautåa og videre til Hjerkinn. Gautstigen som stien heter går her den dag i dag.

Etterhvert gikk kongevegen fra Toftemo via Fokstua til Hjerkinn, Kongsvoll og om den beryktede Vårstigen til Drivstua og ned til Oppdal.

Veien ble merket med store steinvarder som i dag stort sett ses som sammenraste steinrøyser. For å ha bedre oversikt over rovdyr og fantebakhold ble de gamle veiene heller lagt høyt og oversiktelig gjennom øde områder enn nede i skogkledde daleføre. Så er også tilfellet med den gamle kongevegen over Dovrefjell. Stort sett går den en del høyere enn dagens vei- og jernbanetrasé.

I unionstiden med Danmark fikk vegen status som kongeveg og flere eneveldskonger reiste over Dovrefjell med store reisefølger på 16- og 1700 tallet.
Kong Kristian 5. reister over her til Trondheim i 1685 og Fredrik den 4. fra Trondheim og sydover i 1704. Det samme gjorde Kristian den 6. i 1733. Sistnevnte la ut fra København med et følge på 1100 mann, som riktignok skallet en del av før det kom til Dovrefjell, men som likevel må ha vakt stor oppsikt.

Vårstigen:
Til Fredrik 4. sin reise i 1704 ble den mest beryktede del av kongevegen, Vårstigen, utvidet slik at den så vidt ble kjørbar med vogn.
Dette partiet har nok gitt mang en vognpassasjer en god porsjon spenning engstelse.
Kong Kristian 6. forfremmet umiddelbart vognføreren fra løytnant til kaptein da de kom seg velberget ned til Nestasvollan
I 1851 ble Vårstigen karakterisert som det dårligste vegstykket i hele riket og Aasmund Olavsson Vinja uttrykte seg ganske heftig da han etter sin reise her i 1860 skrev: «..eg må seia at det var den galnaste og styggaste allmannaveg eg enno har fari på...».
Tidlig på 1850-tallet ble Vårstigen avløst av ny vei nede i Drivdalen.
Vårstigen er en del av kongevegen som fortsatt er intakt og kanskje den etappen som gås av flest? I dag går Vårstigen nede i skogbeltet og virker på ingen måte fryktinngytende, men for noen hundre år siden var det ikke skog her og man så flere steder rett ned i steinura. Når man i tillegg satt i en ustabil hestevogn kan det sikkert ha blitt vel spennende for en del bymennesker.

Etappene:
Kongeveien er i dag merket med skiferheller og spesielle merker. Den er merket hele veien fra Tofte i Gudbransdalen til Nedstavoll på nordsiden av Dovrefjell. Hele turen tar normalt 2-3 dager.

1. Tofte - Fokstua ca. 17 km. Se for øvrig RS26.
2. Fokstua - Furuhaugli - Hageseter - Hjerkinn ca. 19 km.
3. Hjerkinn - Grønnbakken - Kongsvold. ca. 6 km. Se for øvrig D06.
4. Kongsvold - Vårstigen - Nedstavoll ca. 10 km.

Gautstigen går bratt opp fra Tofte i Gudbrandsdalen og nordøstover høyt over Einbuggadalen til Haugsætri. Videre følger den vassdraget ytterligere 10-12 km nordøstover til Halvfarhø som rundes på østsiden. Her passeres bl.a. stien mellom Grimsdalshytta og Fokstua. Videre følger stien samme trasé som ruta mellom Grimsdalshytta og Hjerkinn til Hageseter (RS25).