RS01 : RONDVASSBU - DØRÅLSETER om Langholet

Når man kommer opp på bandet mellom Kaldbekkbotnen og Langholet får man en flott utsikt nordover ned i Langholet og videre mot Døråldalen og Stygghøin, og ikke minst mot Sagtinden (2018 moh) på venstre hånd.

Starthøyde ca. 1170 moh.     -     Slutthøyde ca. 1050 moh.

DNT har vedtatt å ikke merke / vedlikeholde denne ruten for fremtiden av hensyn til villreinen (stien er tegnet inn på alle kart), men for de som klarer å finne frem på egenhånd er dette en utrolig flott tur gjennom den villeste delen av Rondane: Hjertet av Smiubelgen. Dersom du velger å gå denne turen, så vis hensyn dersom du treffer på reinsdyrflokker. Overgangen fra Langeholet til Kaldbekkbotnen er an av villreinens få passasjer fra de nordlige til de sydlige delene av Rondane, forsøk derfor å unngå å ferdes her på forsommeren like etter kalvingen.
Fra Rondvassbu følges grusveien noen hundre meter sydover til enden av Rondevatnet. Her krysses Store Ula på bro. Like etterpå kommer man til et veiskille: Stien til venstre går vestover mot Peer Gynt hytta (RS04). Stien mot Dørålseter forstetter nordover på klopp / steiner over Kaldbekken før det stiger jevnt og trutt oppover mot Rondehalsen. En drøy kilometer etter kryssingen av Kaldbekken fortsetter den vanlige stien til Dørålseter om Rondehalsen (RS02) nordover opp Rondehalsen, mens ruten om Langholet tar av til venstre og går rett syd for Svarthammaren.
Her danner Svarthammaren og Steet en mektig portal til Kaldbekkbotnen, en snau kilometer bred, med dystre sorte bergvegger på begge sider. Når man går inn i Kaldbekkbotnen forlater man en verden hvor det i det minste var noen grasstuster og litt vegetasjon og kommer inn i en verden av stein, stein og atter stein. Men det er fasinerende på en måte. Innover Kaldbekkbotnen er det relativt lettgått. Ruten passerer mellom fremre og indre Kaldbekktjern som bidrar til å bryte opp monotonien littegrann. Hvis været er klart kan man nå se den imponerende Storsmeden (2016 moh) ruve mer enn 400 meter til værs rett i mot, mens det kun få meter lavere Steet (1916 moh) reiser seg i vest.
Ruta skrår nordvestover opp steinura opp mot bandet vest for Storsmeden. (Vær oppmerksom på løse steiner.)
Når man når opp på bandet, som med sine omlag 1750 moh er turens høyeste punkt åpner det seg en ny utsikt mot nord. Sagtinden (2018 moh) som er utenfor synsrand fra svært mange av Rondanes ruter er nå synlig midt i mot. Langeholet graver seg dypt ned mellom Sagtinden og Smedhamran, mens lenger nede kan øvre deler av Dørålen ses. Lenger nord ser man Stygghøin som når opp i over 1800 meter.
For de som vil besøke en topp er det en bratt, men likevel grei avstikker på omtrent 1 time fra bandet og opp til Storsmeden.
Fra bandet fortsetter stien bratt ned i Langholet. Man passerer Langholsvatnene på høyre side og etterhvert begynner også vegetasjonen å komme tilbake. Stien skrår etterhvert nord til nordøstover ned mot Døråi og følger denne på sydsiden øst til nordøstover nedover dalen. Noen få kilometer før man kommer til Dørålseter kommer man innpå den vanlige stien fra Rondvassbu (RS02 om Rondehalsen). Stien følger sydsiden av elva enda en drøy kilometer før man krysser Atna på bro. Fra brua er det bare 1 km bort til Dørålsetra.

RS02 : RONDVASSBU - DØRÅLSETER om Rondehalsen

Starthøyde ca. 1170 moh.     -     Slutthøyde ca.1050 moh.

Fra Rondvassbu følges grusveien noen hundre meter sydover til enden av Rondevatnet. Her krysses Store Ula på bro. Like etterpå kommer man til et veiskille. Stien til venstre går vestover mot Peer Gynt hytta (RS04). Stien mot Dørålseter forstetter nordover på klopp / steiner over Kaldbekken før det stiger jevnt og trutt oppover mot Rondehalsen.
Omlag 4 km (en drøy time) fra Rondvassbu kommer man til et skiltet stidele. Her fortsetter stien til venstre oppover mot Veslesmeden (2015 moh), mens stien mot Dørålseter fortsetter rett frem eller en aning mot høyre. Snart nås det høyest punktet på turen, på omlag 1640 moh. Her har man også det utsiktsmessige høydepunktet.
Man ser rett ned i det smale, litt dystre Rondevatnet nesten 500 meter nedenfor, man ser bort på den sorte vestveggen på Svartnuten. Er været klart har man en førsteklasses utsikt østover mot Rondeslottet (2178 moh) og Storronden (2138) moh.
Mot nord ser man ned i Rondvassdalen, hvor stien slynger seg som en tynn stripe mellom små tjern. Litt lenger bakenfor reiser den kjegleformede Digerronden (2015 moh) seg mot himmelen.
Fra det høyeste punktet begynner en nedstigning som er en god del brattere enn oppstigningen fra Rondvassbu. Først på steinheller før man etterhvert krysser en bekk. Når man har krysset denne bekken fortsetter stien bratt nedover en grusrygg mot dalbunnen. Vel nede i dalen kommer stien fra Rondevatnets nordende innpå. Om sommeren er det mulig å få skyss med båt over vannet. Ved å forespørre på Rondvassbu kan det også hende at det er mulig å få kjørt bagasjen til nordenden slik at man slipper å bære eventuelle tunge sekker over Rondehalsen.
Rondvassdalen følges nordover i lettgått terreng. Like før Bergedalstjernene (fine teltplasser i nærheten av Bergedalstjerna) er det stidele. Stien mot Bjørnhollia om Langglupdalen tar av til høyre, mens stien mot Dørålseter fortsetter forbi de to Bergedalstjernene på vestsiden. Stien fra Bjørnhollia til Dørålseter (RS03) kommer snart innpå fra høyre. Ned Bergsetdalen er stien bred og lettgått og man bruker ikke lange tiden før man er nede ved Atna. Sydbredden følges et stykke før den krysses på bro, og omlag 1 km senere er man fremme ved Dørålseter.
Tips. Når man nærmer seg Atna fra syd, kan man ta av fra stien og gå østover over Bergedalsbekken og bort til istidsfenomenet Skranglehaugan. Her ligger en lang rekke dødisgroper*), som nesten kan minne om et nedslagsfelt for kraftige granater. I tillegg er her moreneterasser og breelvdeltaer, slik at dette området nærmest er som et friluftsmuseum over breenes arbeide under siste istid. 

Fra Rondehalsen ned mot Rondvassdalen. Den pyramideformede toppen er Digerronden (2015) moh. Stien og det øverste av Bergedalstjernene ses godt nede i dalen. Dørålseter ligger lengst nede i dalen nede ved Stygghøin som skimtes i bakgrunnen. Langglupdalen mot Bjørnhollia går inn til høyre foran Digerronden.

*) Dødisgropene er dannet etter store isklumper som ble begravet i grushauger på slutten av siste istid. Nede i grusen tok det lenger tid før de smeltet, men da de til slutt smeltet sank grushaugene sammen og det ble dannet kraterlignende hull. Noen av disse når helt ned til grunnvannet og er fylt opp av små tjern.
En avstikker bortom Skranglehaugane er knapt noen omvei, og et artig eksempel på resultater av isens arbeide her for 10000 år siden.

RS03 : BJØRNHOLLIA - DØRÅLSETER gjennom Langglupdalen

Starthøyde ca. 915 moh.     -     Slutthøyde ca. 1050 moh.

PS! Det er også mulig å gå fra Straumbu om Langglupdalen til Dørålseter. Enten via Bjørnhollia på den T merkede stien fra Straumbu til Bjørnhollia eller fra Straumbu på umerket sti opp gjennom skogen på nordsiden av Stormyldingi, forbi Veslkollhøi på nordsiden (1199 moh) og ned i Langglupdalen hvor man etterhvert kommer inn på den T merkede stien fra Bjørnhollia.

Fra Bjørnhollia følges grusveien en snau kilometer nordover før stien forlater veien og skrår slakt oppover fjellsida mot nordvest. Etterhvert som man runder foten av Veslsvulten (1579 moh) kommer den kjegleformede Høgronden godt til synd i nordvest.. (Med sine 2114 moh Rondanes 3. høyeste topp). Man kommer etterhvert inn i Langglupdalen, og man må ned ca.100 høydemetre til Langglupbekken som krysses på bro omtrent ved skoggrensen. Her i området ved Langglupbekken er det for øvrig flere fine teltplasser.
Noen hundre meter etter at man har krysset elva kommer man til et stidele. Her går stien over Høgronden (se under Høgronden for en beskrivelse av denne ruten.)rett frem, mens den vanlige veien til Dørålseter fortsetter til venstre oppover Langglupdalen. Stien fortsetter jevnt oppover til den når sitt høyeste punkt omlag 1420 moh rett nord for Rondeslottet (2178 moh). Her ca. 750 meter under toppen på Slottet ved den imponerende nordveggen føler man seg ganske liten. Hvis man har tid og lyst kan man foreta en avstikker på ca. ½ km sydover til et tjern som ligger helt innunder veggen for virkelig å få "kontakt" med de enorme dimensjonene. Fra det høyeste punktet går det jevnt nedover mot Bergedalstjernene, hele tiden med Digerronden (2015 moh), Midtronden (2060 moh) og Høgronden rett nord for stien. Veslesmeden dukker også etterhvert opp i sydvest.
Like før Bergedalstjernene deler stien seg. Stien til venstre går i retning Rondvassbu (se RS02) mens hovedstien fortsetter over Bergedalsbekken og forbi Bergedalstjernene på nordsiden før den kommer inn på stien mellom Rondvassbu og Dørålseter (RS02). Stien fortsetter nedover Bergedalen mot Atna og videre nordøstover langs Atna et stykke før elva krysses på bro. Fra broen er det omlag 1 km til Dørålseter.

Alternativer:

1) Når man kommer til den nordvestlige munningen av Langglupdalen kan man ta av fra den merkede stien til høyre og følge Bergedalsbekken på østsiden nordover, man vil da passere tvers igjennom Skranglehaugane.
Her ligger en lang rekke dødisgroper*), som nesten kan minne om et nedslagsfelt for kraftige granater. I tillegg er her moreneterasser og breelvdeltaer, slik at dette området nærmest er som et friluftsmuseum over breenes arbeide under siste istid. 

*) Dødisgropene er dannet etter store isklumper som ble begravet i grushauger mot slutten av siste istid. Nede i grusen tok det lenger tid før de smeltet, men da de til slutt smeltet sank grushaugene sammen og det ble dannet kraterlignende hull. Noen av disse når helt ned til grunnvannet og er fylt opp av små tjern.

2) Turen mellom Bjørnhollia og Dørålseter kan også legges over Høgronden (2114 moh). Det går merket sti over Høgronden, for øvrig den første stien DNT merket i Rondane. Se vår Høgrondenside for mer informasjon om denne turen.