RS20 : DØRÅLSETER - GRIMSDALSHYTTA

Starthøyde ca. 1050 moh.     -     Slutthøyde ca. 980 moh.

Fra Dørålseter går stien opp fjellsida nord for hytta i retning Dørålsglupen, en meget spesiell kløft som skærer seg bratt og dypt ned i Stygghøin. Dørålsglupen ble dannet i forbindelse med siste istid da stor vannmasser ble presset nordover og skapte så stor erosjon at denne v-formede kløften ble gravet ut. Stien gjennom her er enkel og fin det steile landskapet tatt i betraktning. Vel gjennom Dørålsglupen følges bekken nedover mot Haverdalsåi. Nede ved elva gjør stien en bue østover før elva krysses på bru. Her nede i Haverdalen går stien gjennom bjørkeskog. Kort tid etter at man krysset elva kommer man til et stikryss. Til venstre fører stien mot Haverdalssetra (RS23a) mens stien videre mot Grimsdalshytta fortsetter rett frem (det går også en ikke merket sti til høyre ned til Grimsdalen.
Det neste stykket går det jevnt oppover, først i skogen, senere over tregrensa opp til et flatere parti på nesten 1300 moh. Etterhvert får man et flott utsyn ned mot Grimsdalen hvor det bl.a. tidligere var gruvedrift, mens Stygghøin forsvinner av syne bak en.
Stien fortsetter slakt nedover nordsiden på Gravhøi, flere bekker krysses og man kommer etterhvert ned i bjørkeskogen igjen. Nede ved elva er imidlertid lanskapet mer åpent igjen. Rett før elva Grimsi krysses på bro møter man stien fra Høvringen (RS22). Et kort stykke opp på andre siden kommer man inn på bilveien som følges den siste bakken opp til Grimsdalshytta.

RS21 : HØVRINGEN - DØRÅLSETER

I nærheten av Dørålseter mot Digerronden, Rondeslottet, Smiubelgen og Smedhamaren. (Foto: Mechtild Reuber)

Starthøyde ca. 970 moh.     -     Slutthøyde ca. 1050 moh.

Dette er en god dagstur gjennom storslagent landskap tvers igjennom de nordlige delene av Rondane.
Fra Dørålsetra går stien sydvestover ned mot elva. Etter ca. 1 km kommer man til et stidele hvor flere ruter (bl.a. RS02 og RS03) fortsetter på bro over Atna. Stien mot Høvringen fortsetter imidlertid sydvestover på samme siden av elva. Langs elva er det frodig og flott (spesielt om høsten er det utrolig vakkert her) og stien er fin og lettgått. I starten har man en flott utsikt mot Digerronden (2015 moh), Midtronden (2060 moh) og Høgronden (2114 moh) i syd. Etterhvert dukker også Rondeslottet (2178 moh) litt lenger bak.
Her langs Døråi eller Atna (i følge kartet skifter elva navn et sted i dette området) er det flotte teltplasser. Omlag 6 km fra Dørålsetra forlater stien elva og skrår vestover opp mot bandet mellom Vassberget (1855 moh) og Stygghøin. Men før man kommer riktig inn i denne dalen har man flott utsikt sydover mot Sagtinden og det ville Langholet samt store deler av Smiubelgen.
Stien passerer på nordsiden av Dørålvatnet (her skal det være en brukba ørretbestand)  og i vestenden av vannet står det en eldre steinbu åpen som tilhører fjellstyret. Videre fortsetter stien utover Dørålflya og etterhvert litt opp i fjellsiden mot Gråhøi (1751 moh). Man kommer opp i omlag 1450 moh før det går noe ned mot øvre del av Djupdalen. Fra Djupedalen går det igjen et stykke opp til Vasskjelet på snaut 1460 moh. Herfra går det slakt sydvestover ned Kvannslådalen, forbi Kvannslådalsbua (Den tilhører Sel fjellstyre og er normalt låst). Et par kilometer etter å ha passert Kvannslådalsbua kommer man innpå stien fra Grimsdalshytta til Høvringen (RS22). Mens man går nedover her har man flott utsikt vestover mot Blåhøe (1617 moh) og helt til Jotunheimen dersom sikten er god.
Det siste stykket ned til Høvringen hvor det finnes en lang rekke hoteller, fjellstuer og hyttegrender går fort unna og man kan snart sette seg til bords med en velfortjent middag på en av fjellstuene.

RS22 : GRIMSDALSHYTTA - HØVRINGEN

Starthøyde ca. 980 moh.     -     Slutthøyde ca. 980 moh.

Dette er en av de lengre merkede rutene i Rondane, og man bør nok ha en viss kondisjon for å gjennomføre turen. Turen går relativt høyt ganske lenge, noe som betyr at man har flott utsikt lenge, men det betyr også at turen er litt ekstra utsatt ved svært dårlig vær.

Fra Grimsdalshytta følges hytteveien ned til Grimsdalsveien. Her fortsetter man videre rett frem ned mot elva og krysser denne på bro. Rett over brua er det et stidele. Stien mot Dørålseter (RS20) tar til venstre, mens stien mot Høvringen tar til høyre (sydvest). Fra elva går det jevnt og trutt oppover, først gjennom bjørkeskogen, men det varer ikke lenge før man kommer over tregrensa.
I vel 1300 meters høyde er det meste av stigningene unnagjort i denne omgang og det går litt ned i et lite skar (rett vest for Gravhøi). Her i dette skaret ligger det rester etter to dyregraver midt i stien, og navnet Gravhøi vitner også klart om at dette området var et betydningsfullt område for fangstgraver. Bortover fjellryggen mot Gravhøi ligger flere fangstgraver.
Stien fortsetter slakt nedover mot Storevatnet, og også i dette området er det flere fangstanlegg. Her nede ved østenden av Storevatn deler stien seg. Til venstre ned mot Haverdalen går stien mot Haverdalssetra (RS23b) mens stien mot Høvringen fortsetter forbi demningen (vannet var opprinnelig hovedsaklig myr, men ble demt opp i 1956 av hensyn til fiske) og videre sydover, først et stykke oppover forbi Storvassberget (1406 moh), så litt ned igjen og over Skortbekken før det igjen bærer oppover i fjellsida under Hornsjøhøe (1566 moh). Her ved Raudhamran passerer man et stykke ovenfor ei gammel hytte som i dag eies av Dovre fjellstyre. Denne hytte ble opprinnelig bygd av folk som utvant krom og kleberstein her oppe (man kan jo tenke seg at det må ha vært ganske slitsomt å utvinne stein helt her oppe, såpass langt fra folk og veier). Raudhamran som ligger litt nedenfor hytta igjen er godt synlige med sin røde farge. Denne fargen skyldes mineraler i fjellet som "ruster" når det kommer i kontakt med vann og oksygen.
Videre sydover holder stien seg i ganske stor høyde, det går litt opp og ned før den siste lange stigningen opp mot Sletthøe (1576 moh). Stien går over toppen, og i tillegg til å være turens høyeste punkt er det også det utsiktsmessige høydepunktet. I nord ser man mot Dovrefjell, i vest mot Jotunheimen og ellers i syd og øst mot store deler av Rondane, bl.a. Gråhøe (1751 moh), Bråkedalsbelgen (1915 moh), Sagtinden (2018 moh), Rondeslottet (2178 moh) og ellers store deler av Smiubelgen. Mot syd dominerer de mer runde og milde formene.
Sletthøe består av to topper, og man beveger seg over 1500 moh ca. 3 km, men til slutt går det bare en vei: Nedover mot Høvringen. På vei ned mot Kvannslådalen passerer man neon terasser i fjellsiden (benkinn heter de på kartet). Disse formasjonene ble skapt av isen under siste istid. Nede i Kvannslådalen krysses Kvannslådalsåe og stien smelter sammen med stien fra Dørålseter (RS21) like på andre siden av elva.
De siste 3-4 kilometerne er meget lettgåtte (noe som kan være på sin plass etter en lang dag på tur) og det tar ikke mer enn en drøy halvtime fra man kommer innpå stien fra Dørålseter til man har kontakt med de første husene på Høvringen.