RS23a : HAVERDALSSETRA - DØRÅLSETER

Starthøyde ca. 1040 moh.     -     Slutthøyde ca. 1050 moh.

Fra Haverdalssetra følger først stien nordsiden av elva nedover Haverdalen gjennom bjørkeskogen, hele tiden med det mektige Styggehøin massivet i sør. 
Etter omlag 6 kilometer kommer man innpå stien mellom Dørålseter og Grimsdalshytta (RS20), her tar man til høyre og krysser snart elva på bro. På andre siden går stien sydover opp fjellsiden i retning den trange Dørålsglupen, et trangt skar som vannmassene på slutten av siste istid gravde tvers igjennom hele Stygghøin massivet. Stien følger vestsiden av bekken oppover. Oppe i det trangt skaret er stien fint lagt på steinheller. Etterhvert som man kommer gjennom skaret får man en imponerende utsikt mot stadig flere av Rondanes stortopper. Det siste stykke ned til Dørålsetra følges bekken på østsiden.

RS23b : HAVERDALSSETRA - GRIMSDALSHYTTA

Starthøyde ca. 1040 moh.     -     Slutthøyde ca. 980 moh.

Haverdalssetra ligger vakkert til på nordsiden av Haverdalsåi langt oppe i Haverdalen. Det er to muligheter hvis man vil gå på merket sti fra Haverdalssetra til Grimsdalshytta. Den ene er å følge stien nedover Haverdalen til man kommer innpå stien mellom Dørålseter og Grimsdalshytta og så ta til venstre (nordover) ved stidele.
Tallene i tabellen ovenfor gjelder imidlertid turen om Storevatnet og vestsiden av Gravhøi.
Fra Haverdalssetra går stien vestover opp dalen på nordsiden av Sæterberget (1386 moh), på vei opp fra setra passerer man gjennom morenelandskap fra siste istid, med bl.a. flere dødisgroper. (Se RS02 for en nærmere beskrivelse av dette fenomenet).
Det går hele tiden slakt oppover og etter ca. 3 km kommer man frem til Storevatnet. Her kommer man innpå stien mellom Høvringen og Grimsdalshytta (RS22).
Her tar man til høyre og fortsetter nordover i slak stigning på vestsiden av Gravhøi (1486 moh). I nærheten av stiens høyeste punkt passerer man et skar ut mot Grimsdalen hvor det ligger rester av gamle dyregraver midt i stien. Navnet Gravhøi vitner også klart om at dette området var et betydningsfullt område for fangstgraver. Bortover fjellryggen mot Gravhøi ligger flere fangstgraver. 
Herfra bærer det jevnt nedover til Grimsdalen. Rett før brua over Grimsi kommer stien fra Dørålseter (RS20) inn fra høyre. Vel over brua er det par et kort stykke opp til bilveien som følges det siste stykket til hytta.

RS23c : HAVERDALSSETRA - HØVRINGEN

Starthøyde ca. 1040 moh.     -     Slutthøyde ca. 980 moh.

Haverdalssetra ligger vakkert til på nordsiden av Haverdalsåi langt oppe i Haverdalen. 
Fra Haverdalssetra går stien vestover opp dalen på nordsiden av Sæterberget (1386 moh), på vei opp fra setra passerer man gjennom morenelandskap fra siste istid, med bl.a. flere dødisgroper. (Se RS02 for en nærmere beskrivelse av dette fenomenet).
Det går hele tiden slakt oppover og etter ca. 3 km kommer man frem til Storevatnet. Her kommer man innpå stien mellom Høvringen og Grimsdalshytta (RS22).
Her tar man til venstra, forbi demningen (vannet var opprinnelig hovedsaklig myr, men ble demt opp i 1956 av hensyn til fiske) og videre sydover. Først et stykke oppover forbi Storvassberget (1406 moh), så litt ned igjen og over Skortbekken før det igjen bærer oppover i fjellsida under Hornsjøhøe (1566 moh). Her ved Raudhamran passerer man et stykke ovenfor ei gammel hytte som i dag eies av Dovre fjellstyre. Denne hytte ble opprinnelig bygd av folk som utvant krom og kleberstein her oppe (man kan jo tenke seg at det må ha vært ganske slitsomt å utvinne stein helt her oppe, såpass langt fra folk og veier). Raudhamran som ligger litt nedenfor hytta igjen er godt synlige med sin røde farge. Denne fargen skyldes mineraler i fjellet som "ruster" når det kommer i kontakt med vann og oksygen.
Videre sydover holder stien seg i ganske stor høyde, det går litt opp og ned før den siste lange stigningen opp mot Sletthøe (1576 moh). Stien går over toppen, og i tillegg til å være turens høyeste punkt er det også det utsiktsmessige høydepunktet. I nord ser man mot Dovrefjell, i vest mot Jotunheimen og ellers i syd og øst mot store deler av Rondane, bl.a. Gråhøe (1751 moh), Bråkedalsbelgen (1915 moh), Sagtinden (2018 moh), Rondeslottet (2178 moh) og ellers store deler av Smiubelgen. Mot syd dominerer de mer runde og milde formene.
Sletthøe består av to topper, og man beveger seg over 1500 moh ca. 3 km, men til slutt går det bare en vei: Nedover mot Høvringen. På vei ned mot Kvannslådalen passerer man neon terasser i fjellsiden (benkinn heter de på kartet). Disse formasjonene ble skapt av isen under siste istid. Nede i Kvannslådalen krysses Kvannslådalsåe og stien smelter sammen med stien fra Dørålseter (RS21) like på andre siden av elva.
De siste 3-4 kilometerne er meget lettgåtte (noe som kan være på sin plass etter en lang dag på tur) og det tar ikke mer enn en drøy halvtime fra man kommer innpå stien fra Dørålseter til man har kontakt med de første husene på Høvringen.

RS24 : SLETTEN - GRIMSDALSHYTTA

Starthøyde ca. 780 moh.     -     Slutthøyde ca. 980 moh.

Sletten er nok ikke av de mest benyttede innfallsportene til Rondane, men det er en lettgått tur hvor man stort sett får ha naturen for seg selv. Sletten Fjellgard, som også tilbyr overnatting, ligger ved riksvei 29 ca. 13-14 km nordvest for Folldal sentrum, og ca. 1 km vest for broen over Folla. Det går merket sti gjennom furuskogen opp fra Sletten, men det er også mulig å gå eller kjøre stølsveien opp til Nysætri. Nysætri ligger ca. 4 km fra Sletten, omlag 1000 moh og her tilbys både overnatting og seterkost i sommersesongen. (I en kommentar skriver vertskapet på Sletten Fjellgard at Nysætri var stengt 2001 sesongen grunnet sykdom, og det er usikkert hvordan det blir for fremtiden.)
Fra Nysætri fortsetter stien slakt syd til sydøstover oppover fjellet. I nordvest har man Pikhetta (1510 moh) kun noen få kilometer unna. Man passerer på nordsiden av Tverrbekkhøi og ikke lenge etter krysses Tverrbekken.
Fra Tverrbekken går det en aning oppover igjen før det går ned mot Grimsdalen. Etter å ha passert gjennom bjørkeskogsbeltet kommer man inn på Grimsdalsveien. Denne følges et par hundre meter oppover dalen før man tar av til høyre inn på veien opp til Grimsdalshytta.