FH32a : GEITERYGGHYTTA - STEINBERGDALEN

Starthøyde : ca. 1230 moh    -    Slutthøyde ca. 1060 moh

Denne blir ofte gått som en del av den klassiske fotturruta gjennom Aurlandsdalen.

Fra Geiterygghytta først en snau kilometer nordvestover på anleggsveien før stien tar av til høyre og fortsetter nordover opp skråningen vest for Sundhellerskarvet (1613 moh). På venstre hånd har man Vestredalstjernet (oppdemt) stadig lenger nedenfor seg og på andre siden av dalen elveleiene der elvene Heimre og Fremste Varga fosset nedover før vannkraftutbyggingen.
Snart kommer man til stidele. Stien til høyre fortsetter mot Kongshelleren (FH32c) mens stien mot Steinbergdalshytta krysser Rossdøla på sommerbro og fortsetter nordover på venstre side av Bolhovd (1509 moh). Det meste av tiden har man kontakt med veien (riksvei 50 Hol-Aurland) nede i dalen på venstre side noe som kanskje reduserer naturopplevelsen noe.
(Siden denne etappen er nokså kort, kun 3 timer, kan det være et alternativ å følge stien mot Kongshelleren, FH32c, til stidele rett vest for Langavatnet og gå stien fra Kongshelleren til Steinbergalshytta, FH32b. Dette er en tur på ca. 6 timer, isteden for de 3 timene som direkteruten tar.)
På 1400 meter over havet passerer man turens høyeste punkt før det går nedover mot Storebotn og videre ned til Drifteskard. Nede til venstre har man Stemberdalen med sine gode beitemarker som har hatt oppmot 1000 kyr på beite samtidig. Flere steinbuer nede i dalen er gamle overnattingssteder for driftekarer som hadde kyr på beite her under den lange ferden til østlandet. 
Lenger fremme ser man Vetlebotnvatnet og Steinbergdalshytta. Tverrelva krysses på sommerbro før man kommer inn på stien fra Kongshelleren (FH32b). Herfra er det bare et par hundre meter ned til Steinbergdalshytta.

FH32b : STEINBERGDALEN - KONGSHELLEREN

Starthøyde : ca. 1060 moh    -    Slutthøyde ca. 1460 moh

Fra Steinbergdalshytta opp i lia øst for hytta. Etter et par hundre meter deler stien seg. Til høyre fortsetter stien mot Geiterygghytta (FH32a) over Tverrelvi og bortetter fjellsiden mens stien mot Kongshelleren er den venstre stiarmen som fortsetter nokså rett opp lia på venstre side av elva. 
Etter den første gode stigningen på 250 høydemetre blir terrenget langsomt slakere og ca. 2 km fra Steinbergdalshytta passerer stien på venstre side av flrere småvann. Videre litt til høyre og opp et skar opp i en høyde på drøyt 1500 meter, stiens høyeste punkt. (Her oppe har man fin utsikt østover mot det oppdemte Kongshellervatnet og Kongshellernuten (1599 moh) syd for dette. Hytta ser man ikke men den ligger rett på baksiden av Kongshellernuten.)
Herfra går stien nesten ned til en liten bukt i Kongshellervatnet før den svinger mot syd og opp på bandet mellom Breidabakknosi og Kongshellernuten før Kongshellernuten rundes på sydsiden. Rett syd for Kongshellernuten «smelter» stien sammen med stien fra Geiterygghytta (FH32c).
Videre bort til Langavatnet og et kort stykke nordover langs dette. (Her rett innunder Kongshellernuten ligger en godt bevart dyregrav.). På andre siden ser man hytta, og etter å ha krysset elva på sommerbro er man straks fremme ved Kongshelleren.

(Mange vil sikkert tenke at Kongshelleren må ha noe med en eller annen Konge å gjøre, men slik er det ikke. Navnet kommer trolig fra en stor steinhelle ved Kongshellervatnet (nå under vann pga. oppdemning) i kombinasjon med korntrafikken mellom Hol og Aurland i gamle dager. (Bønder i øvre Hallingdal reiste ofte over til Aurland for å kjøpe korn, og i bytte hadde de med seg kniver og andre jernredskaper.) Altså på dialekt: Kodnhelleren.)

FH32c : GEITERYGGEN - KONGSHELLEREN

Starthøyde : ca. 1230 moh    -    Slutthøyde ca. 1460 moh

Fra Geiterygghytta først en snau kilometer nordvestover på anleggsveien før stien tar av til høyre og fortsetter nordover opp skråningen vest for Sundhellerskarvet (1613 moh). På venstre hånd har man Vestredalstjernet (oppdemt) stadig lenger nedenfor seg og på andre siden av dalen elveleiene der elvene Heimre og Fremste Varga fosset nedover før vannkraftutbyggingen.
Snart kommer man til stidele. Den venstre stiarmen fortsetter rett nordover mot Steinbergdalen (FH32a) på venstre side av Bolhovd (1509 moh), mens den høyre stiarmen fortsetter i retning Kongshelleren på høyre side av den samme Bolhovd. Før man kommer så langt må imidlertid Rossdøla krysses. Dette skjer på sommerbro like ved utløpsoset til nedre Rossdalstjern..
På østsiden av Bolhovd passerer man gjennom et skard med flere småtjern før stien fortsetter nordøstover langs foten av Bolhovdskarvet (1699 moh). Her når man også turens høyeste punkt på ca. 1500 moh.
Videre østover i forholdsvis flatt terreng i retning passasjen mellom Kongshellernuten og Langvassnuten. Midt mellom disse kommer stien fra Steinbergdalshytta inn fra venstre (FH32b).
Videre bort til Langavatnet og et kort stykke nordover langs dette. (Her rett innunder Kongshellernuten ligger en godt bevart dyregrav.). På andre siden ser man hytta, og etter å ha krysset elva på sommerbro er man straks fremme ved Kongshelleren.

(Mange vil sikkert tenke at Kongshelleren må ha noe med en eller annen Konge å gjøre, men slik er det ikke. Navnet kommer trolig fra en stor steinhelle ved Kongshellervatnet (nå under vann pga. oppdemning) i kombinasjon med korntrafikken mellom Hol og Aurland i gamle dager. (Bønder i øvre Hallingdal reiste ofte over til Aurland for å kjøpe korn, og i bytte hadde de med seg kniver og andre jernredskaper.) Altså på dialekt: Kodnhelleren.)

FH33 : STEINBERGDALEN - ØSTERBØ

Starthøyde : ca. 1060 moh    -    Slutthøyde ca. 820 moh

Denne blir ofte gått som en del av den klassiske fotturruta gjennom Aurlandsdalen.

Fra Steinbergdalen nordover, noe på skrå oppover fjellsiden. Utsikten er fin ned mot Stemberdalen og Vetlebotnvatn, men etterhvert også nedover dalen mot Øyestølen (tidligere støl til Øvstebø gård og fortsatt i bruk som geitestøl) og Øyestølsvatnet. Fjellsiden som stien går i er bratt men ikke problematisk på noen måte. Det går litt opp og ned, og to sideelver (Øyestølsgrovi og Storagrovi) krysses på sommerbroer. Stien fortsetter nedover og over til utløpet av Sauavaddalen hvor elva Grøna krysses på helårsbro (normalt liten vannføring her pga. at vannet er bortregulert til kraft) og videre til Grønestøl, en vakkert beliggende støl ved tregrensa. Stien fortsetter videre vestover i fjellsiden over et bratt gjel før selve Aurlandsdalen vider seg ut. Herfra ser man også Øvstebø. Herfra tar stien seg etterhvert ned mot dalbunnen og vassdraget som følges den siste kilometeren frem til hyttene på Øvstebø (Øvstebø fjellstova og Øvstebø turisthytte).

(På Øvstebø er det en egen fjellkirkegård for folka som omkom her oppe i fjellet. Veien til bygd og kirke var lang og vanskelig slik at løsningen ble en egen fjellkirkegård. Mellom 1858 og 1911 ble 27 mennesker gravlagt her. Den siste var Svein Sveinsson i 1911. I 1953 ble det reist en felles gravstøtte med navnene på alle de 27.)