Aurlandsdalen er en av de mest klassiske
fotturene i Norge og mange er de som har latt seg henrive av den
ville og dramatiske naturen her. Aurlandsdalen har det
"meste". Fra vestlandsk fjordidyll nede i Vassbygdi
til barsk høyfjellsnatur øverst ved Geiterygghytta.
Fjellovergangen via Aurlandsdalen har i lange tider blitt
benyttet. Det er den korteste høyfjellpassasjen mellom øst og
vestlandet og mang en Hallingdøl og Aurlending har tatt turen
over fjellet opp gjennom historien. (I
mange hundre år gikk det også drifter fra Aurland over fjellet
til østlandet via Aurlandsdalen, men disse måtte omgå de
bratteste partiene og gå over fjellet nord for dalen for så å
ta seg ned i Stemberdalen.)
Selv om det kan være vanskelig å begripe for oss i dag, så
har mennesker bodd og livnæret seg i den ville Aurlandsdalen.
Den siste gården i dalen med fast bosetning var den
utilgjengelige Sinjarheim som ble fraflyttet i 1922. Ellers
bodde det folk på disse gårdene: Almen, Teigen,
Bergkvam, Skogsgarden, Nesbø, Vikaneset og Aurviki samt to bruk
på Øvstebø (De høyestliggende i dalen). Fra midt på
1800 tallet ble etterhvert gårdene farflyttet en etter en.
Flere av driverne emmigrerte til Amerika.
Utover mot slutten av 1800 tallet begynte turistene etterhvert
å komme til Aurlandsdalen etter at tidlige besøkende utenfra
hadde skrevet artikler med flittig bruk av superlativer fra sine
vandringer gjennom dalen.
(Aftenposten eieren Amandus Schibsted
skrev følgende i avisen sin etter å ha gått gjennom
Aurlandsdalen: «Da jeg første gang så Lofotveggen, syntes jeg
det var det villeste og mest storslagne stykke natur jeg
noensinne hadde sett. Men nå har jeg gått Aurlandsdalen, og
det overgår alt annet landet vårt kan by på av vill natur.».
Mons Klingenberg fra Aurland skrev følgende om den bratte
Nesbøgalden i Aurlandsdalen: «_ Den største del af
Nesbøgalden begrenses paa tre sider af luften....»)
Sveingardsbotnen i vestenden av Strandavatnet var et av de
første stedene som losjerte turister på fjellovergangen Hol -
Aurland. (Denne hytta opphørte
etterhvert som overnattingssted bl.a. etter at det ble reist ny
turisthytte på andre siden av Strandavatnet,
Raggsteindalshytta.) DNT reiste sin første hytte,
Steinbergdalshytta i Stemberdalen i 1895.
Også de gamle gardene på Øvstebø begynte med turisme ved
siden av stølsdrift utover på 1900 tallet etter at permanent
gårdsdrift ble gitt opp runt århundreskiftet. Den siste av
hyttene langs turen, Geiterygghytta, stod ferdig i 1914 etter at
DNT vedtok å bygge hytte her i 1911.
|
|
Mange som går Aurlandsdalen går fra Finse via Geiterygghytta,
Steinbergdalshytta og Øvestbø til Vassbygdi. Men selve
Aurlandsdalen er kun fra Aurland og opp et lite stykke forbi Øvstebø
der dalen deler seg i Stemberdalen og Sauavaddalen. Likevel bør en i
alle fall gå til eller fra Geiterygghytta for å oppleve kontrastene
mellom fjord og fjell for fullt.
Mellom Finse og Vassbygdi er det 4 moderate dagsetapper, mens fra
Geiterygghytta er det tre. Ingen av etappene er spesielt lange men
etappen mellom Vassbygdi og Øvstebø har noen litt bratte og luftige
partier (Se for øvrig etappebeskrivelsen).
Det er for øvrig fullt mulig å gå Aurlandsdalen på
andre måter. Et eksempel:
Tog til Myrdal / Vatnahalsen, så herfra til Stonndalen (FH27)
så over til Øvsterbø (FH30)
og herfra ned Aurlandsalen (FH28a)
før man tar buss til Flåm og tog tilbake til utgangspunktet.
|
