Fra Finse vestover og over Finseåni på en vakker steinbro. Veien svinger sydover langs den gamle jernbanetraséen (her forligger det planer for et saktegående dampdrevet tog som skal hete rallarbanen). Noen kilometer fra Finse passerer man den gamle vaktboligen Nordnut. Videre oppover langs vegen her finner man mye fine fjellblomster. Vider forbi Sandå og opp i den høyestliggende delen av rallarvegen. Den neste bygningen man passerer er Slirå vaktbolig som var bebodd frem til 1964.  Her oppe ligger snøfonnene til langt utpå sommeren og man må være forberedt på å trille sykkelene enkelte steder.
Ovenfor Fagernut (nok en vaktbolig) ved Fagernutvannet passerer man rallarvegens høyeste punkt på ca. 1350 moh.
Fagernut er pr. idag leid ut til rallarmuseet og tjener som et vitnesbyrd om en epoke i jernbanehistorien. Her kan man ta arkitekturen nermere i øyensyn og kjøpe en matbit. Vertskapet her arbeider på dugnad i sesongen.
Videre sykler man forbi Taugevatnet før man må opp en liten kneik. Herfra tar man fatt på veien ned mot vestlandsdalføret Moldådalen (som senere blir til Flåmsdalen). På toppen har man en praktfull utsikt nedover dalen. Man kan også snu seg og si farvel til østlandet og Hardangerjøkulen før man begynner nedoverturen.
Neste vaktbolig som passeres er Grjotrust  før det bærer ned til Låghellervatn. Deretter passeres Lågheller- og Høghellervatn på høyre side.
Snart er man fremme ved Hallingskeid men en halv kilometer før dette kan man se om man legger merke til sår i terrenget nedenfor veien og stedvis på andre siden av dalen. Det var planer om å bygge jernbane ned til Osa herfra, og i 1916 ble det i gangsatt bygging av jernbane som det aldri ble noe av.