JS26 : GJENDEBU - SKOGADALSBØEN OM SJOGHOLET

Ved Sjogholsvatnet med blikk mot Gjendealpene.

Starthøyde ca. 980 moh.     -     Slutthøyde ca. 830 moh.

Fra Gjendebu følges Vesleådalen mot sydvest. Etter en drøy time kommer man til veiskillet rett nordøst for Geithø (1467 meter) hvor man tar til høyre. (Rett frem fortsetter stien til Eidsbugarden / Fondsbu (JS21).) Etterhvert passerer man avstikkeren til Eidsbugarden over Gravafjellet, før man kommer til veiskillet i sydenden av Søndre Girsletjern. Til høyre går stien videre til Olavsbu (se rute JS22). Vår vei holder til venstre opp i skaret nord for Grøneberget (1543 moh) før man etterhvert må steingå elva som løper fra Sjogholsvatnet. Vannet følges så på sydsiden. Terrenget blir etterhvert ganske urete og steinete, og stien tilsvarende utydelig enkelte steder. Stien fortsetter opp på bandet som skiller Sjogholsvatnet fra Øvre Mjølkedalen. Her oppe i snaut 1600 meters høyde er turens høyest punkt nådd, og utsikten mot Sjogholstinden (2141 moh) og Storegut (1968 moh) midt imot på hhv. vest og østsiden er flott. Herfra går det for det meste nedover, i begynnelsen mest på stein, senere på litt enklere underelag. Rett før man tar fatt på nedstigninen krysses stien mellom Eidsbugarden / Fondsbu og Olavsbu (se rute JS25b). Ved østenden av Øvre Mjølkedalstjernet (1470 moh), en snau kilometer senere kommer stien fra Eidsbugaren mot Skogadalsbøen innpå. Øvere Mjølkedalstjern passeres på nordøstsiden, og like før man når Nedre Mjølkedalstjern (1423 moh) steingås elva. Resten av veien nedoer Skogadalen mot Skogadalsbøen holder stien seg på venstre side av Skogadalsvassdraget til like før hytta, hvor Skogadøla krysses på bro. Omlag en kilometer etter å ha passert Nedre Mjølkedalstjern (1423 moh) kommer vi til veidele hvor stien til høyre over elva går over fjellryggen til Rauddalen og videre mot Olavsbu (se rute JS27a) (man kan også gå over til Rauddalen her og fortsette ned til Skogadalsbøen, men det gjør en allerede lang tur en god del lengre. Se forøvrig JS27 for en beskrivelse av ruten gjennom Rauddalen.). Hvis været er flott kan man nyte en flott utsikt mot vest og Hurrungane, spesielt mot Jervvasstind (2351 moh). Vegetasjonen blir frodigere ettersom man kommer lenger nedover. Vierkratt blir etterhvert avløst av fjellbjørkeskogen som i områdene rundt Skogadalen vokser opp i 11-1200 meters høyde, noe som er en av de høyeste tregrensene i Norge. (De høyeste tregrensene i Norge finner man øst for Gjende rundt Sikkilsdalen hvor fjellbjørka finnes over 1300 moh enkelte steder.) Vegetasjonen her vest i Jotunheimen er mer frodig enn lenger øst på grunn av nedbørsmengdene som tildels er mye større her. Vel nede på Skogadalsbøen kan man unne seg en velfortjent deilig middag etter en meget lang dag. (Obs! Ikke kom for sent.)

JS27 : OLAVSBU - SKOGADALSBØEN OM RAUDDALEN

Starthøyde ca. 1450 moh.     -     Slutthøyde ca. 830 moh.

Nedover Rauddalen i retning Skogadalsbøen. Raudalstindane bal til høyre, med Fannaråken lengst i det fjerne.

Turen gir noe mindre flott utsikt enn rute JS27a, men er samtidig også noe mindre anstrengende. Man starter turen med å krysse elva over til sydsiden av Rauddalsvassdraget. Nedover Rauddalen går stien vekslende på stein, grus og mose. Det er mye vann, og mange små bekker som må passeres, men veien er likevel relativt enkel å gå. Man kan nyte en flott utsikt mot Mjølkedalstinden i sør og  Rauddalstindan i nord. Mot øst skjærer Rauddalseggi seg skarpt mot himmelen. Rauddalsvatnet passeres på sydsiden, og ca. halvveis langs vannet tar stien over fjellryggen til Skogadalen av mot syd (se rute JS27a). Vår vei fortsetter nedover Rauddalen i ytterligere ca. 7 km før man nede ved Storutla i Storutladalen møter stien fra Leirvassbu som krysser elva på bro her.  Skogadalsnosi rundes mot sør, og der ned i skogen ved Utla (Vesle og Store Utla har slått seg sammen ca. 1 km lenger nord.) kommer stiene fra Turtagrø, Fannaråkhytta, og Krossbu (Sognefjellhytta) over på bro. Det siste stykket gjennom skogen går det svakt oppover, mens bulderet fra Utla kommer lenger og lenger nedenfra.

JS27a : OLAVSBU - SKOGADALSBØEN OM SKOGADALEN

Omtrent samme data som for JS27 bortsett fra en høydeforskjell på 300 meter ekstra. JS27 følges til veidele på sydsiden av Rauddalsvatnet. Herfra klatrer stien nesten 300 høydemetre, for det meste i steinur før man står på oppe på topp 1617 moh mellom Mjølkedalstinden og Skogadalsnosi. Utsikten er upåklagelig herfra. Langt mot vest ser man Store Austabottind (2204 moh) stikke opp dersom man er heldig med været. Andre topper som kan sees her oppe fra er bl.a. Sagi, Rauddalstindan, og Uranostind. Stien kan være noe utydelig her oppe i denne steinverdenen, men dersom man er usikker på veien og ikke finner neste varde er det alltid et sikkert tips og gå tilbake til den siste sikre merkingen og lete etter neste markering derifra. Ned mot Skogadalen / Øvre Mjølkedalen går det enda brattere ned enn det var opp. Først i steinurd, og mot slutten på noe bedre sti. Elva fra Nedre Mjølkedalstjernet kan være vanskelig å komme tørskodd over ved ekstra sterk vannføring, og man kan mått bli nødt til å vade. Vel over elva kommer man inn på stien mellom Skogadalbøen og Eidsbugarden / Fondsbu (JS25a) eller Gjendebu. (JS26)

JS28 : LEIRVASSBU - SPITERSTULEN

Starthøyde ca. 1400 moh.     -     Slutthøyde ca. 1100 moh.

Dette er en av de vanligste fotturene i Jotunheimen, og samtidig en av de snilleste med god og tydelig sti stort sett hele veien. Omgivelsene man passerer gjennom på denne turen står heller ikke tilbake for mange andre fotturer i Norge, med spranget fra det litt golde område av Leirvatnet ved Leirvassbu på over 1400 moh, og ned til det langt mildere området rundt Spiterstulen nede i Visdalen. På veien passerer man en lang rekke flotte tinder som man har førsteklasses utsikt mot, sammen med fossende elver og blåhvite breer. Fra Leirvassbu går det litt oppover før man passerer gjennom Krykjeporten der Kyrkja (2032 moh) reiser seg vill og spiss mot syd og Tverrbottmassivet mot nord. Et par småtjern passerers på nordsiden før det store Kyrkjetjernet dukker opp i syd. Her på drøyt 1460 moh har man nådd turens høyest punkt. Herfra går det nedover mot Visdalen. Visbretind (2234 moh) med den oppsprukne Visbreen foran seg troner mot syd og mot nord ser man mot Tverrbytthornet og Bukkeholstindane. Både under Bukkeholsbreen i nord og til dels Visbreen i syd ser man tydelig endemorener et godt stykke under brefronten. Disse stammer fra den "lille istid" som nådde sitt høydepunkt rundt 1750. På Visbreen, som er en ganske bratt bre, ser man tydelig på den runde brefronten hvordan breisen opptrer som en plastisk masse og flyter nedover. I midten hvor isen flyter raskest når den lengst ned, mens ut mot kantene hvor isen flyter langsommere, ligger isen mer tilbaketrukkent. Lenger nede i dalen går man forbi Store Uradalstind før stien fra Gjendebu (JS15) kommer inn fra høyre like etter at man har krysset Uradalsbekken. Drøyt to kilometer senere går det litt oppover før man kommer til hengebrua som krysser Hellstuguåi langt over det skumhvite vannet nede i juvet. På andre siden av Visa her, under Styggehø ligger det tufter etter en gammel seter som ble fraflyttet omkring 1750. Det siste stykket er stien svært god og det går lett unna de siste ca. 4 kilometrene ned mot Spiterstulen. I fjellsiden øst for Spiterstulen ser man tydelige spor etter store løsmasseras som har sklidd ned fjellsiden og etterlatt seg vegetasjonsløse lyse grusbånd. Mange vil oppleve at de bruker mindre enn de normerte 5 timene, spesielt hvis de går fra Leirvassbu og nedover, men vil man ha mer ut av dagen er det ikke verre enn at man kan besøke en av de mange toppene underveis. Spesielt Store Uradalstind (2116 moh) ligger beleilig til rett syd for stien. Regn ca. to timer opp og ned på denne avstikkeren fra utløpet av Urdadalen. 

I øvre Visdalen mot Tverrbytthornet (2102 moh) til venstre og sørøstre Bukkeholstind (2058 moh) til høyre.

JS29 : SPITERSTULEN - KANTEN AV SVELLNOSBREEN

Fra Svellnosbreen nedover mot Visdalen. Midt i brefallet på Svellnosbreen går det en dyp kløft hvor det er nærmere 50 meter fra de høyeste istårnene og ned til bunnen av kløften.

Dersom man er på Spiterstulen eller i området rundt og har lyst på en litt mindre anstrengende dagstur enn til Galdhøpiggen eller Glittertind, kan en dagstur til kanten av Svellnosbreen være et godt alternativ. Fra Spiterstulen krysses Visa på bro, og like etterpå tar man mot venstre (der alle som skal til Galdhøpiggen tar til høyre). Etter noen hunde meter begynner stien å skrå oppover i fjellsiden og går etterhvert parallelt med Tverråa som fosser nedover dalen på sin vei mot Visdalen. Frem mot kryssing av elva fra Svellnosbreen kan det være lett å gå litt feil på den ellers så tydelige stien. Dette kommer av at stien går på en enkel bro over elva litt nednefor der de tre brebekkene møtes, mens tidligere har man steingått de tre bekkene lenger oppe. Derfor kan det være lett å komme for langt opp akkurat her. (selv der hvor elva er tredelt kan det være vnaskelig nok å komme seg over). Vel over elva går stien gjennom et terreng med en del store morenekampesteiner strødd rundt, før man klatrer bratt opp på den markante moreneryggen som fortsetter mot vestsiden av brekanten. Hele tiden mens man går oppover her har man et fantastisk utsyn mot Svellnosbreen, der den formelig brekkes tvert av ut mot dalen under. Oppe ved brekanten er det et lite tjern og et flatt område. Her pleier alle som skal videre opp på breen å ta en stopp og ta på breutstyret. Dersom man ikke selv har utsytr og erfaring til å gi seg i kast med breen, men likevel ikke vil nøye seg med å betrakte iseventyret på avstand går det daglige turer med fører fra Spiterstulen i sesongen. På vei ned igjen, et kort stykke etter passering av breelva vokser det en kuriositet langs stien. Det er en dvergfuru som har bitt seg fast her oppe i nesten 1400 meters høyde. Sannsynligvis den høyestvoksende i Norge.