|
Fåbergstølsgrandane nord for Fåbergstølen i øvre del av
Jostedalen er med et aeral på ca. 260 hektar den største aktive breelvsletta
på det europeiske fastlandet. Breelvsletter oppstår når slamførende breelver
flyter over flatt lende og avsetter medbrakt slam der.
På Fåbergstølsgrandane er det elvene fra Lodalsbreen og Stegaholtbreen som
fordeler enorme mengder sand, grus og slam utover sletta. Begge elvene flyter
inn på sletta fra nord hvor det groveste materialet som stein og grus blir
avsatt, mens de fineste partiklene blir med gjennom sletta og videre ned dalen,
helt til Sognefjorden. Det forekommer imidlertid regelmessige oversmømmelser
som tar med seg grovmaterialet lenger utover Fåbergstølsgrandane go fordeler
det jevnt utover slik at sletta hele tiden bygges opp i høyden av alt
materialet som ustanselig blir skyllet utover.
Tidligere rant også Sprongdøla inn på Fåbergstølsgrandane
fra siden, men i forbindelse med vannkraftutbyggingen i Jostedalen med
oppdemming av Styggedalsvatnet. Dette har konsekvenser for Fåbergstølsgrandane
fordi oversømmelsene er blitt mindre vanlige og mindre i dimensjon.
Vegetasjonen på Fåbergstølsgrandane består først og fremst
av Vierkratt (de sydlige delene), Gråor (nordover
langs Vierkratt sonen) og Moseslag (lengst
nord og langs hovedelveløpene). Overgangene mellom de tre
vegetasjonssonene er bråe og skarpt oppdelte. Elvene tar stadig nye løp.
Steder som er tørre og vegeterte i dag kan være oversvømmet i morgen. På
grunn av dette blir det også vasket bort 2-3 tusen tonn humusmaterialet fra
vegeterte områdene. Fåbergstølsgrandane er en arena hvor det foregår en
vedvarende kamp mellom yppig vegetasjon og nådeløse krefter som kan rive alt
med seg.
Fåbergstølsgrandane er et område rikt på fugl. De vanligste
fuglene er Løvsanger, Gråtrost og Bjørkefink. Til sammen hekker 46 fuglearter
her, med en tetthet på opptil tusen par pr. km² ! En av sisse er
Grønsisik, en ellers utpreget barskogsfugl. I bjørkeskogene på sidene av
Fåbergstølsgrandane hekker Monken dobbelt så tett som i de Sydsvenske
løvskoger. Også Lirype og Orrfugl forekommer i kantene av området. Ellers
finner man forskjellige Meiser, Finker, Fluesnappere, Buskspurv, Troster og
Sangere.
Overraskende lavt er antallet vadefugler her. Strandsnipe er den eneste, alle
andre, også endene, trives ikke med forholdene på Fåbergstølsgrandane.
Derimot klarer flere fugler som hekker på bakken, slik som Sivspurv,
Rødvingetrost og Løvsanger, å overleve i oversømmelsessonene. Her på
Fåbergstølsgrandane har de reirene sine i greinene til trær og busker,
altså en tilpasning til de spesielle forholdene.
Den uvanlige fuglerikdommen på Fåbergstølsgrandane henger sammen med
overfloden av insekter. Brevannet er rikt på alger og planterester i
oversømmelsessonene noe som igjen er næringsgrunnlag for store mengder
insekter. Insektene så vel som maten deres driver nedover elvene og i de nedre
delene av Fåbergstølsgrandane kan fuglene forsyne seg av en flom av mat som
først opphører sammen med sommeren. Gråorene lever her på grensen av det
arten tåler og det finnes mange døde og døende trær som igjen er en rik
matkilde for larver o.l. I tillegg byr krattskogen på rikelig med hekkeplasser
for fuglene.
I nabodalen, Sprongdalen, finnes det en bestand av Bergirisk, en art som
forekommer flere steder i verden i isolerte populasjoner, som f.eks. Nord Iran,
Kaukasus, de nordlige Britiske øyer og enkelte steder i Skandianavia, blant
annet nettop her i Sprongdalen.
|
