B28: TUNGESTØLEN - FLATBREHYTTA

GÅTID / DISTANSE 8-9 TIMER / 18-19 KM
VANSKELIGHETSGRAD VANSKELIG
BRUTTO HØYDEFORSKJELL ca. 1350 M OPP / ca. 650 M NED
KARTBLAD I M711 SERIEN 1318 II / 1317 I
DNTs RUTENR. 883
MERKING HOVEDSAKLIG UMERKET / BREVANDRING

Starthøyde ca. 280 moh.     -     Slutthøyde ca. 1000 moh.

Fra Tungestølen på bro over Langedøla eller bilvei inn til Nystølen og på sti langs sydsiden av Langedøla innover Langedalen med majestetiske brefall midt imot. Breelva fra Opptaksbreen krysses litt oppe i lia (denne elva kan være stri) før man for alvor tar fatt på stigningen opp Midtnovi. Til å begynne med gjennom skogen opp til markert morenerygg og opp til et mer kronglete parti (bratte sva og hamre). Her svinger stien noe til venstre i en bue rundt problempartiet før man etterhvert svinger til høyre og opp på Midtnoviryggen igjen. Videre på denne opp til en kolle med høyde 1210 moh på kartet (ved kanten av Opptaksbreen).

Kommer man andre veien ned opptaksbreen sikter man seg inn på denne kollen.

Fra brekanten sydvestover opp Opptaksbreen og tvers over øvre del av Vetle Supphellebreen og opp stigningene til bandet mellom Supphellenipa (1731 moh) i sør og Mikkelsvarden (1716 moh) i nord. Førstnevnte er en lønnsom avstikker ved klarvær. Fra bandet, turens høyeste punkt med drøyt 1600 moh svinger man mot syd og ned den lange og forholdsvis flate Supphellebreen. For å unngå den mer oppsprukne nedre delen av breen forlater man breen ut til høyre sydøst for Kvannholtnipa (1640 moh). Man passerer til høyre for en kolle merket med 1261 moh på kartet før stien følger Flatbredalen ned til hytta (Flatbredalen er et skar som går parallelt med brearmen)

Fra Flatbrehytta går det sti ned til Supphelledalen. Se B34.

 

 

B29: FLATBREHYTTA - STARDALEN (FONN)

GÅTID / DISTANSE 8-9 TIMER / 16-18 KM
VANSKELIGHETSGRAD VANSKELIG
BRUTTO HØYDEFORSKJELL ca. 700 M OPP / ca. 1400 M NED
KARTBLAD I M711 SERIEN 1317 I / 1318 II
DNTs RUTENR. 882
MERKING HOVEDSAKLIG UMERKET / BREVANDRING

Starthøyde ca. 1000 moh.     -     Slutthøyde ca. 300 moh.

Til Flatbrehytta kommer man fra Supphella (4-5 km på vei fra Fjærland) på merket sti (se B34). 

Fra hytta går stien opp Flatbredalen mot nord. (Et mer krevene alternativ er å gå opp hele Supphellebreen fra Flatbrehytta). I skaret vest for kolle 1261 moh går man inn på breen og opp Supphellebreen, forbi Supphellenipa på vestsiden og videre nordover breflata i retning Grensevarden (kartkoordinat LP836 283) og mot nordvest nedover mot fjellryggen et par km unna. Gå utover fjellryggen i retning Gallen (1386 moh) (eller ned breen på østsiden av fjellryggen og nordover i slyng ned til Tverrdalen) og sving mot nordøst ned fjellsiden i retning Tverrdalen. Det siste stykket ned til Fonn i Stardalen følges sti på sydsiden av Tverrdalselva. 

Fra Fonn i Stardalen er det 20 km vei ned til Skei i Jølster.

 

 

B30: FLATBREHYTTA - BEFRING i STARDALEN

GÅTID / DISTANSE 8-9 TIMER / 22-24 KM
VANSKELIGHETSGRAD VANSKELIG
BRUTTO HØYDEFORSKJELL ca. 720 M OPP / ca. 1450 M NED
KARTBLAD I M711 SERIEN 1317 I / 1318 II
DNTs RUTENR. 884
MERKING HOVEDSAKLIG UMERKET / BREVANDRING

Starthøyde ca. 1000 moh.     -     Slutthøyde ca. 280 moh.

Til Flatbrehytta kommer man fra Supphella (4-5 km på vei fra Fjærland) på merket sti (se B34).

Fra hytta går stien opp Flatbredalen mot nord. (Et mer krevene alternativ er å gå opp hele Supphellebreen fra Flatbrehytta). I skaret vest for kolle 1261 moh går man inn på breen og opp Supphellebreen

Ved nordvestenen på Supphellenipa (1731 moh) tas kompasskurs mot Snoadvarden (ses ikke, men ligger rett til venstre for breakulen merket med høyde 1734 moh). Man går opp mellom breakulene på 1732 moh og 1734 moh og nordvestover breflata. Dette er en lang breetappe uten særlige faste holdepunkter så man må stole på kompasskursen de 7-8 km over breflata.
Fra Snoadvarden følger man fjellryggen nord og nordøstover på vestsiden av brefallet ned til Strupen rett ovenfor Strupevatnet.
Herfra følges sti vestover, senere nordvestover ned til Befringsstølen og etterhvert på vei ned til Befring i Stardalen. Fra Befring er det drøyt 10 km bilvei ned til Skei i Jølster.

Historien om Snoadvarden sakset fra DNTs til Fots i Norge.:
«Snoadvarden
Fra gammel tid har varder i fjellet vist rett vei for de veifarende. På speiselle utsatte punkter, på høyder og i værharde skar, der varder er synlig på lang lei, har den fått navn som for eksempel Herrevarden på Hardingslepa mellom Litlos og Sørfjorden og Fresvikvarden på stølsveien mellom Fresvik og Jordalen. I enkelte tilfeller er vardebyggerens navn kommet på kartet, for eksempel Slingsbyvarden på Jostedalsbreen. I de senere år har nok en engelskmann, John Snoad,  fått sitt navn knyttet til en stor varde. Det var i 1963 at Snoad og noen venner skulle gå over breen fra Fjærland til Stardalen i Jølster. De hadde den gang bare det gamle amtskartet, og de fant ikke den rette nedgangen fra breen til Befringsdalen. De ble stoppet av et loddrett stup bare 15 meter fra brefoten, og en ryggsekk med breutstyr raste utfor. De hadde ikke annet å gjøre enn å klatre opp igjen til breen og gå sporene tilbake til Fjærland, så med båt og buss den lange veien til Befringsdalen. Der fant de sekken uskadd.
Snoad ville ikke at andre brevandrere skulle få de samme problemene. Derfor dro han året etter tilbake til Norge, og ved hjelp av folk fra Befring bygde han en stor varde på toppen av Kvannbakknova. Denne og noen mindre varder leder rett ut Kvannebakknova og ned til Strupen. Derfra er ruta grei ned i den uvanlig vakre Befringsdalen med støler kjent fra N. Astrups trestikk.
»