B40: LOEN - SKÅLATÅRNET

På vei opp de drøye stigningene mot toppen.

Starthøyde ca. 50 moh.     -     Slutthøyde ca. 1848 moh.

Fra Loen finner man startpunktet for denne kjente turen ved å kjøre et par km inn mot Loenvatnet. Like etter Tjugen camping kommer man til en informasjonstavle og egen parkering på høyre hånd.
Herfra følger man en grusvei det første stykke til stien tar av. Det første stykke kan man velge om man vil følge traktorveien (til venstre) eller stien (til høyre), førstnevnte er noe mindre bratt. Noen hundre meter lenger oppe i lia møtes disse veiene igjen.
Det bærer jevnt, bratt oppover fra dalen til å begynne med, mens den stadig økende utsikten begrenses en del av skogen.
Noen hundre meter opp fra dalbunnen kommer man til den første attraksjonen: Ved å ta en avstikker på 10-15 meter ut til høyre kommer man til et flott utsiktspunkt mot Fossedølas flotteste enkeltfall, anslagsvis 50 meter fritt.
Stien holder seg i nærheten av Fossedøla (på venstre side av denne) videre oppover dalen. 
Man passerer først en bro som leder til en seter på andre siden av elva (her kan man gå og få en rundtur ned igjen dersom man ikke vil til Skåla), men stien til Skåla holder seg på samme side av elva enda et stykke opp langs elva til en betongbro fører over elva (På samme side av elva fortsetter sti over til Sandvik ved Strynevatnet, se BAA1.). Nå er man på mellom 650 og 700 moh, og har bare unnagjort mellom 1/3 og 1/2 av stigningen!

Selve Skålatårnet kan man ikke se ennå, men Vesleskåla på 1238 moh synes godt, og selv den virker fortsatt mange oppoverskritt unna her neden i fra.
Vel over Fossedøla slynger stien seg oppover fjellsida mot vest. De siste fjellbjørkene sier snart takk for seg, og høydemeterne går egentlig ganske raskt unna.
Etterhvert kommer man opp til Skålavatnet (passerer man på venstre side av). Her oppe og videre oppover vil snøen bli et mer og mer dominerende innslag (selvsagt litt avhengig av når man går opp). Innerst i botnen mellom Skålafjellet, Sandsnibba og Vesleskåla går man opp en steinur / snøbakke opp til skaret mellom Store-Skåla og Sandsnibba.
I skaret svinger man til venstre og går rett opp mot toppryggen på Store-Skåla, på sva, urd eller snø uten sti. Når man kommer opp denne stigningen kommer man til et platå. Her svinger man mot høyre og over et snøfelt. På andre siden møter man en imponerende, hellelagt sti som snor seg som den reneste autostradan midt gjennom steinura. (PS! Er gjerne snødekt tidlig på sommeren). 
Skålatårnet, eller Kloumannstårnet som det egentlig heter, dukker ikke opp før man er nesten helt fremme, men da kommer det kanskje som en positiv overraskelse for noen og enhver sliten kropp ?

Tårnet på toppen.

Fra tårnet er det en anbefalt avstikker en drøy kilometerlang avstikker bort til Stryneskåla (1848 moh) som byr på en kanskje enda mer imponerende utsikt enn fra Skålatårnet?  Man har en herlig utsikt bort på "tårnfjellet", ned i Loen (som man ikke ser fra tårnet) og ikke minst ned i den bratt fjellsiden under Skåla med digre gapende bresprekker. Mot vest, og sydvest strekker Skålabreen, Tindefjellbreen og Skålebreen seg som et nesten sammenhengende hvitt bånd bort til Jostedalsbreen hvor dronninga selv, Lodalskåpa (2083 moh) troner som områdets ubestridte majestet.

Skålatårnet har for øvrig både enkelt proviant og 20 sengeplasser.

B41: SKÅLATÅRNET - BØDALSSETER

Fra Skåla og østover mot Skålabreen, Tindefjellbreen og Bings Brekuppel. Bortover disse breflatene forløper denne turen fra Skåla.

Starthøyde ca. 1850 moh.     -     Slutthøyde ca. 580 moh.

Fra Skålatårnet følger man eggen nordøstover, forbi det første høydepunktet og videre østover ned på Skålabreen. Flott utsikt mot store deler av den videre ruta og Jostedalsbreen med Lodalskåpa (2083 moh) sentralt. Man krysser breflate med kurs østover mot Tindefjella, som tidligere ble kalt Havald-Trede av bygdefolket. Midt i denne forrevne tinderekka ligger Stor-Havadalen, eller Havald-Trede som det kun står på kartet, med 1774 moh og stupbratte sider på alle kanter. Litt lenger øst ligger den noe mindre, men enda brattere tinden som har fått navnet etter Yngvar Nielsen (Yngvar Nielsens tind).
Vest for Tindefjella bøyer man av mot sydøst et stykke og tar ut på breflata et stykke syd for Havald-Trede, og videre østover mot nordryggen på Bings Brekuppel. Ryggen følges syd til sydøstover mot kuppelen. Rett før kuppelen (en kort avstikker til denne nesten 1900 meter høye "snøtoppen" er dog å anbefale dersom været er bra.) dreier man mer mot øst og bratt ned mot Tindefjellbreen (vær obs på stor bregleppe) før man nede på breflata dreier mot høyre (syd) slik at brekuppelen rager på høyre side. Man fortsetter så ca. 1 km sydover til punkt 1589 moh på kartet hvor det er en stor varde. Nå begynner den bratte nedstigningen på 1000 høydemetre til Bødalssetra.
Først svinger man til høyre og følger brekanten et stykke før ruta slynger seg nedover fjellsiden, til dels med bratte skrenter, før man når et noe flatere parti like under 1300 meter-koten. Her dreier man noe mer mot høyre (sydvest) over noen morenerygger før brattheten igjen tilater forbi et parti med flere hamre. Etterhvert når man har kommet seg helskinnet ned det bratte partiet overtar skogen og det er ikke lenger langt ned til Bødalssetra som man lenge har kunnet se under seg.

B42: KVAME - FLATSTEINHYTTA

Starthøyde 10 moh.     -     Slutthøyde ca. 1260 moh.

Ca. en halv kilometer innenfor Oldevatnet tar en vei til gården Kvame av, herfra slynger stien til Flatsteinbu seb bratt opp gjennom skogen på sydsiden (høyre) av elva Sulkja. I nærheten av tregrensa passerer man Kvamssætra før stien flater noe mer ut. De siste 400 høydemeterne er derimot ganske bratte.
Utsikten vestover mot Myklebustbreen er førsteklasses, og går man noen hundre meter mot syd kan utsynet flere hundre meter rett ned på Brenndalsbreen ta pusten fra noen og enhver.

Omlag 1 km øst for Flatsteinhytta begynner Jostedalsbreen, og det er mulig å kyrsse breen mot øst i flere retninger herfra.