Å gå Jostedalsbreen på langs i mai har i en årrekke vært
en meget popoulær skitur for friluftsentusiaster, men resten av området hører
nok til de mindre benyttede fjellområdene i sør Norge vinterstid. I de
vestlige delene må bratt lende med overhengende rasfare mange steder ta mye av
skylden for det. Når det gjelder områdene lenger øst er det ikke lenger noen
åpenbar grunn hvorfor det ikke er spesielt mye brukt. (Nå hører det med
til historien at Breheimen vinterstid har hatt en god vekst i besøkende de
siste årene.)
At DNTs hyttenett i området kun består av mindre og mellomstore betjente eller
selvbetjente hytter og at turistforeningen kun kvister et mindre antall ruter i
området er kanskje en årsak. At Breheimen ligger forholdsvis langt fra de
store befolkningssentra er kanskje en annen. En tredje kan være at Breheimen
heller ikke ligger i nærheten av store hytteområder på samme måte som
Skarvheimen, Jotunheimen og Rondane for å nevne noen.
Til tross for, eller kanskje nettopp på grunn av?, et noe mer nøkternt hytte-
og rutenett enn f.eks. på Hardangervidda eller i Jotunheimen er det all grunn
til å vurdere en vinteropplevelse i Breheimen.
Området kan by på en mengde forholdsvis enkle
toppturutfordringer over 2000 meter med fantastiske utsikter, en liten håndfull
merkede ruter rundt påsketider og forholdsvis stabilt store snømengder. Du har
i en helt annen grad enn i f.eks. Jotunheimen, følelsen av å ha fjellet for
deg selv rundt påsketider. Området har også flere mellomstore til store breer
som kan krysses. Skisesongen varer i alle fall et stykke ut i mai i
høyereliggende områder, og på de største breene er det mulig å bruke skiene
praktisk talt hele året.
Adkomsten er noe begrenset om vinteren i forhold til sommeren.
En av de vanligste innfartsveiene er veien til Sota Sæter fra Skjåk via
Bråtå. Denne veien er normalt åpen, i alle fall til påske. For informasjon
om veien kan man ta kontakt med vertskapet på Sota Sæter.
På grunn av at riksvei 55 over Sognefjellet er vinterstengt til tidlig i mai er
det dårlig med andre utgangspunkt fra øst. I alle fall på det kvistede
rutenettet. Men det er selvsagt mulig å starte med utgangspunkti Bøverdalen
eller Lom dersom man finner frem på egenhånd. Videre er det også mulig å
fortsette inn i Breheimen fra det kvistede rutenettet i Jotunheimen.
Fra vest er den mest naturlig adkomsten kanskje å kjøre riksvei 55 opp mot
vinterbommen i nærheten av Turtagrø og følge skiløype derfra opp mot kvisteruta mellom
Sognefjellhytta og Nørstedalsseter.
Følgende ruter er merket / kvistet i tiden rundt påske:
For de som ønsker å gå på Jostedalsbreen er mai den mest
benyttede tiden for skiturer på breen. April kan osgå være en fin måned, men
man må alltid vurdere rasfare i forbindelse med opp- og nedganger. I tillegg
bør man tenke seg om to ganger før man begir seg inn på breen uten
lokalkjennskap: Å komme opp på breen er gjerne ikke så vanskelig, men å
finne veien ned igjen kan vise seg å bli litt av en utfordring. Ha alltid med
mat og utstyr for en overnatting mer enn planlagt.
Dersom du har lyst til å gå Jostedalsbreen på langs e.l. finnes det en rekke
firmaer som tilbyr skiturer på breen med fører.
F.eks.:
Breoppleving
Alle 2000 meterstoppene i området er mulig å bestige for
fjellvante personer også om vinteren. Noen kan imidlertid være problematiske
under vanskelige snøforhold. F.eks. Lodalskåpa og Tverrådalskyrkja. Det er
også mange flotte skitopper like under den magiske 2000 metersgrensen. F.eks.
Tundradalskyrkja, Rivenoskulen osv.
Når det gjelder 2000 meterstoppene i området vil nok mange mene at de lar seg
best bestige med ski på vinterføre. Lange og, for noen, kjedelige anmarsjer
går gjerne fort unna på godt skiføre. I tillegg er det gøy!
Til sist en kort generell vinterinformasjon fra DNT vedrørende
kvistingen i fjellet.
Vintermerking i fjellet (sakset fra DNTs
medlemsblad Fjell & Vidde)
Følg med på kartet
Merking av løpyer i vinterfjellet er ingen erstatning for bruk av kart og
kompass.
Du må orientere deg om hvor kvisteruta går på forhånd. Noen av rutene er
tegnet inn på enkelte turkart, (Bl.a. enkelte kart i
turkartserien fra statens kartverk i målestokk 1:50.000. De normale M711
kartene har ingen vinterruter tegnet inn.) men traseene kan bli
endret fra år til år. Kvistetidspunktet kan bli utsatt hvis forholdene er
vanskelige. Spør på turisthyttene eller hos turistforeningene. (tlf.
22822800 eller internett http://www.turistforeningen.no)
Stol ikke ubetinget på kvistingen. Kvistene kan falle, føyke ned eller bli
nappet opp av rein. Følg med på kartet så du vet hvor du er og kan vurdere om
det er best å snu, grave seg ned eller ta en annen vei.
Følg kvistingen
Kvistingen går som oftest i rette linjer.
Avstanden mellom kvistene er fra 15 til 40 meter. I utførkjøringer vil
kvistingen ofte gå bratt. Du må selv avgjøre når og hvor du vil svinge, men
pass på å ikke tape kvisten av syne.
Vær nøye med å følge kvistingen på breer og i områder med brattheng. Det
kan være farlige sprekker eller skredfare like ved siden av ruta. På regulerte
vann kan isen være oppsprukket langs land og usikker utenom den merkete
traseen.
Bruk hodet
Hvis kvistingen stopper opp, er det viktig at sistemann i følget ikke
forlater siste kvist før neste er funnet. Dette er en av grunnene til at man
ikke bør gå alene, selv ikke etter en kvisteløype. (Her
er ikke vi for enhver pris enige, les for øvrig vår kommentar til
fjellvettregel nr. 7.)
Under vanskelige forhold kan det bli umulig å følge kvistingen. Bruk ikke dine
siste krefter på det, men finn et sted der du kan grave deg ned. (Se
våre sider om snøhulegraving.)
Hjelp oss
Reis opp fallen kvist og gi beskjed til nærmeste hytte om mangler ved
kvistingen.
Rutebeskrivelser
Boka På ski i fjellet (kr. 60 for medlemmer av DNT) beskriver vinterrutene,
også de som ikke kvistes.
Se også følgende sider med relevant stoff om vinterfjellet
på www.etojm.com:
De fleste av disse sidene og mye annen praktisk turinformasjon
er å finne under våre praktisk-sider.
|
